admin

Skrevet av Ida Skar og Amalie Fagerland Kalvå

Kristin Ragnarsdottir jobber som parterapeut ved Lofoten og Vesterålen familievernkontor. Hun er psykolog, og videreutdanner seg innen metoden emosjonsfokusert terapi (EFT). Som parterapeut kommer hun tett på både det vakre, og det vanskelige, som kan oppstå i et parforhold. Her forteller hun om hvorfor likegyldighet kan være farlig, og om vanlige utfordringer i terapi og i parforhold. For kjærligheten kan være utfordrende. Hvorfor er det slik? Og hvordan kan terapi hjelpe?

Hva jobber du med?
Familievernkontoret er et kontor som jobber mye med relasjonsperspektivet, særlig med parterapi og foreldresamarbeid, som handler om foreldre som har felles barn, men ikke er sammen og skal samarbeide om barnet. Norge er det eneste landet i verden som har en obligatorisk time for foreldre med felles barn under 16 som går fra hverandre. Denne timen kalles mekling, og foregår på familievernkontoret.

Hvorfor har du valgt å bli parterapeut?
Jeg har alltid vært fascinert av dynamikken som utspiller seg mellom par, både i gode og onde dager. Det er noe eget, hellig, sårt, vakkert, stort, lite, komplekst, forferdelig og fantastisk med parrelasjoner. De er så viktige, men samtidig hverdagslige. Det er lett å ta partneren for gitt, og det er lett å lengte etter en partner når vi er alene. Dette er de relasjonene som har potensiale for både å bli de beste og de verste. Vi har alle med oss en relasjonell historie, som blir aktivert på en eller annen måte i møte med andre mennesker. Og det er kanskje særlig i de nære og intime relasjonene historien vår blir viktigst. Hvis vi har en vond historie er det også i disse relasjonene den vonde historien har størst sjanse for å bli utfordret.

Hvem er du? Navn: Kristin Ragnarsdottir Utdannet psykolog fra NTNU, kull 35. -Jeg jobber nå på Lofoten og Vesterålen familievernkontor, men før dette hadde jeg hovedpraksis på familievernkontoret i Levanger. Begge arbeidsplassene er virkelig å anbefale! Familievernkontoret er statlig, og en del av barne-, ungdoms- og forelderetaten. Mitt lokale kontor må jo dessuten være Norges vakreste, med utsikt utover Lofotveggen.

Hvem er du?
Navn: Kristin Ragnarsdottir
Utdannet psykolog fra NTNU, kull 35.
– Jeg jobber nå på Lofoten og Vesterålen familievernkontor, men før dette hadde jeg hovedpraksis på familievernkontoret i Levanger. Begge arbeidsplassene er virkelig å anbefale! Familievernkontoret er statlig, og en del av barne-, ungdoms- og forelderetaten. Mitt lokale kontor må jo dessuten være Norges vakreste, med utsikt utover Lofotveggen.

Kristin jobber mye med EFT, en form for samtaleterapi med utgangspunkt i emosjoner. Her undersøkes det hvilke emosjoner som vekkes når, og hva de ulike følelsene får oss til å si og gjøre. Kristin forteller at EFT i stor grad er basert på tilknytningsteori, der fokuset er på tilknytningen eller kjærlighetsbåndet mellom partnerne.

I EFT og tilknytningsteori ser man på kjærlighet som et evolusjonært utviklet system, altså noe som har tjent arten over lengre tid. Forskning viser at et godt samliv er bedre for helsa enn en god diett og predikerer langt liv bedre enn inntak av vitaminer (Johnson, 2014). Siden 1980-tallet har flere og flere rapportert at de kun har partneren å være fortrolig med (Johnson, 2014). Det forteller oss hvor viktig parforholdet har blitt i dagens samfunn. En av hjernens fremste oppgaver er å lese og respondere på andres signaler. Det er viktig at vi som mennesker lærer oss dette, for det er vår evne til å gjøre oss avhengige av andre som gjør oss sterke. Det er spedbarnets iboende evne til samspill med primære omsorgsgivere som gjør at det vokser og utvikler seg som det skal, for samspillet og signalene trykker på bestemte «knapper» hos omsorgsgiverne. Hjernen forteller oss også at det å være uten andre mennesker er farlig. Når en nær relasjon brytes ved at noen forlater oss gir dette samme respons i hjernen som fysisk smerte (Johnson, 2014). Det betyr at det skal være vondt når relasjoner er i ferd med å brytes. Det er jo kanskje litt derfor par holder sammen selv om de krangler; fordi man instinktivt ikke ønsker å bryte relasjonen. Og det kan være et godt tegn at man krangler, fordi det viser at parforholdet er viktig. Det rører i noe dypt og grunnleggende i oss. Det er noe av grunnen til at likegyldighet er noe av det farligste i parterapien, for det antyder at det ikke er noe å kjempe for.

Hvilke fordeler og ulemper er det ved å benytte EFT i behandling?
Gode resultater må jo være en av de største fordelene med EFT. Metoden har en suksessrate på 70-75 %. Det vil si at med en god terapeut vil tre av fire par være der de vil være etter 10-12 timer. 95% opplever bedring, men trenger flere timer for å komme i «mål» (Johnson, 2014). Dermed er dette en av de mest suksessfulle metodene på feltet. Familievernet satser på denne metoden, og mange som jobber i familievernet har videreutdanning i EFT. Jeg jobber med min. Det er en populær skole for mange terapeuter i Norge. Du kjenner kanskje til Sissel Gran eller Catrin Sagen fra «Gift ved første blikk» – disse jobber med EFT (og har en veldig bra podcast som heter «kjærlighetspodden»).

Kristin forteller at å jobbe med EFT er både meningsfullt og krevende, på lik linje med mye annet man kan gjøre som psykolog. Familievernkontoret er 100% frivillig (bortsett fra første meklingstime). Kristin sier at dette betyr at man jobber med motiverte mennesker som er villige til å ta imot hjelp, og som oftest har de oppsøkt kontoret selv. Man trenger ikke henvisning for å få time hos familievernkontoret, og tilbudet er gratis.

Hva er de vanligste årsakene til at par ønsker terapi?
Par søker terapi av alle mulige slags årsaker. Med EFT-brillene på kan man si at det ofte handler om en usikker eller manglende tilknytning paret seg imellom. Selv om de sier de strever med kommunikasjon, utroskap eller at de har glidd fra hverandre, synes jeg ofte kjernen kan rammes inn i et tilknytningsperspektiv. Jeg har hatt ett par der begge var over 70 år og de strevde fordi han hadde danset med (og kanskje kysset, de ble aldri enige om det) en annen dame på gammeldansen; et annet par som slet fordi hun hadde bipolar lidelse og var redd for at han ikke orket mer; og et annet hvor de strevde med en plagsom eks som ikke tålte at hun hadde blitt sammen med en dame.

Illustrasjon: Pixabay. Vekket dette intervju din interesse for å vite mer om kjærlighet og hvordan det påvirker oss psykisk? Les mer i vårt nyeste nummer!

Illustrasjon: Pixabay.
Vekket dette intervjuet din interesse for å vite mer om kjærlighet og hvordan det påvirker oss psyken vår? Les mer i vårt nyeste nummer!

Finnes det alltid håp for kjærligheten?
Kanskje ikke alltid. Noen ganger må man bare innse at slaget er tapt. Samtidig overrasker folk meg stadig. Jeg husker spesielt ett par. De hadde sklidd fra hverandre over mange år og det var tilsynelatende ingenting igjen av parforholdet. De brukte den første timen på å kritisere hverandre og de sa begge to at de ikke ville mer, men følte de måtte prøve for barna sin del. De husket ikke en gang hvorfor de ble sammen eller hva de likte med hverandre i starten av forholdet. «Nei…det var kanskje motsetningene da, som var spennende da, men j#*!&g irriterende nå». Det var som om å se noen fra TV-serien «Dag». Jeg hadde så utrolig lyst til å si at det ikke var noe poeng å prøve parterapi (men jeg gjorde ikke det, for det må være deres valg). På time nummer to en uke senere skjønner jeg med en gang at det har skjedd noe når de setter seg i sofaen. De ser mer på hverandre, de sitter ikke i hver sin ende og kroppene deres vender mot hverandre. Det kommer frem at de egentlig aldri hadde snakket om parforholdet sitt, før forrige time. Da skjønte de at de begge to satt med umøtte behov, som de aldri hadde sagt noe om til den andre. De hadde latt forholdet skli mellom fingrene, uten å skjønne noe som helst. På én kveld hadde de plutselig pratet mer om forholdet enn de siste fem årene. Og selv om de innså at det kom til å bli krevende, ville de satse på hverandre.

Har du noen tips til hva man kan gjøre for å forbedre parforholdet?
Det viktigste man gjør er jo å snakke sammen. Våg å dele med partneren din, og våg å ta i mot når partneren forteller. Problemene oppstår når man slutter å være hverandres trygge havn. Husk å gi kjæresten din en tabbekvote og aksepter at dere er forskjellige.

Og – det er lov å gjøre det slutt. Noen ganger er det bare ikke ment for å vare. Men det betyr ikke at det ikke var vakkert.

Referanser:
Johnson, S. (2014) The love secret. London: Piatkus