admin

Skrevet av: Ute Gabriel

Foto: Pixabay

Foto: Pixabay

En ting som jeg snubler over igjen og igjen, er når studentene bruker ordet skole til å referere til universitetet. Jeg lurer på om ordbruket reflekterer en slags forsinkelse i «oppdatering» (dvs. å ha fysisk, men ikke mentalt byttet fra skole til universitetet ennå), et uforsiktig ordvalg, eller en misforståelse, nemlig troen på at det ikke finnes en forskjell mellom en skole og et universitet. Når det gjelder sistnevnte, kan jeg skjønne at noen forskjeller kanskje oppfattes som bare gradvise forskjeller, nemlig at læring blir bl.a. enda mer selvstyrt, selvbestemt og selvorganisert. Men minst én av forskjellene er kategorisk: Skolen formidler kunnskap, mens et universitet i tillegg utvikler og prøver kunnskapen, og reformulerer den for å prøve den på nytt. Med andre ord: Et universitet er en kunnskapsprodusent, der studentene er invitert inn i produksjonshallen – ikke som tilskuer, men som medprodusenter. Vi ønsker dere med i denne prosessen som altså foregår på universitetet og ikke på skolen.

Tanken om studentene som medprodusenter berører også en annen ting som jeg ønsker å ta opp. I 2018 skal IPS gjennomføre en periodisk evaluering av årstudiet, bachelorprogrammet og profesjonsstudiet i psykologi, og i 2019 av masterprogrammet i psykologi. En slik periodisk evaluering av studieprogram skal gjennomføres minimum hvert femte år og er ett av flere virkemidler i NTNUs kvalitetssystem for utdanning. Enkelt uttrykt er den periodiske evalueringen en mer innsattskrevende og omfattende versjon av den årlige studieprogramevalueringen som gjennomføres av studieprogramledere. De omhandler de samme temaene, men periodisk evaluering har et strategisk og mer eksternt perspektiv, med innspill fra studenter, arbeidsliv og eksterne aktører nasjonalt og internasjonalt, og med særlig fokus på studieprogrammenes samfunns- og arbeidslivsrelevans og forholdet til NTNUs profil. Det å starte en slik evaluering er bare en forsvarlig bruk av ressurser dersom det sikres at evalueringen fører til meningsfylte, kvalitetsbevarende og kvalitetsforbedrende anbefalinger. For å oppnå en slik bruk av ressurser må evalueringen være ærlig, replikerbar/forståelig, metodisk streng og – fremfor alt – inkluderende, slik at alle som er berørt bruker muligheten til å bidra til informasjonsgrunnlaget evalueringen bygger på.  Derfor ønsker jeg dere hjertelig velkommen til å bidra og å delta i dette evalueringsarbeidet.

 

Neste nummer av Psykologisk Tidsskrift (PT) er rett rundt hjørnet. Dette nummeret er fylt med mange tekster som deriblant tar opp interessante og kontroversielle tema knyttet til kjærlighet. Hvis du ikke abonnerer på PT enda, eller ønsker kun å bestille neste nummer, så kan du finne mer informasjon om dette her.