En bokanmeldelse av Autisme og aldring i et utviklingsperspektiv av Nils KalandAutismeogaldring
Skrevet av Gustav Koi

I denne boka presenterer og vurderer Nils Kaland den nyeste forskning på voksne og eldre personer med en autismespekterdiagnose (ASD), sett i et utviklingsperspektiv. Boka består av 19 kapitler, fordelt på litt over 400 hundre sider og med et stort antall referanser. Et langt forord av forfatteren Gro Dahle «krydrer» boka. Kaland antyder at autismeforskere synes å ha glemt at personer med ASD blir eldre med årene. Det foreligger store mengder forskning på barn, noe på voksne, men forholdsvis lite på eldre mennesker med ASD. Man kan spørre seg om eldre mennesker eventuelt er mindre interessante å forske på?

I et tidlig kapittel i boken blir vi bedre kjent med barnelegene Leo Kanner og Hans Asperger, som på første halvdel av 1900-tallet lanserte diagnoser for henholdsvis autisme og Asperger syndrom (AS). Selv om AS er blitt sett på som en selvstendig diagnose, sorteres den under begrepet autismespekterdiagnose i boken – for det er et stort spenn i funksjonsnivå innenfor ASD-spekteret. I den ene enden av spekteret finner man dem med autisme og sterk utviklingshemning, mens man i den andre enden finner de forholdsvis intelligente og høytfungerende personene, med mer eller mindre samspillproblemer.

Det er et omfattende bokverk fra en norsk forfatter, som belyser temaet så grundig at jeg vil påstå at boken står i en særstilling. Først og fremst fordi de «unge eldre» og de «eldre eldre» er fokusert på i boka. Boka tar opp viktige tema som livskvalitet hos eldre med ASD, i tillegg til kapitler om autisme og utfall, seksualitet, vold, selvmord, og dødelighet.

Et annet viktig tema Kaland tar opp er mulige årsaker til psykiske lidelser hos voksne og aldrende personer med ASD. Forfatteren viser til at psykiske tilleggslidelser – særlig angst og depresjon – forekommer betydelig oftere hos voksne og eldre personer med ASD enn i den generelle befolkningen. En rekke forhold som alvorlighetsgraden av ASD-symptomene, kjønn, alder, intellektuell og sosial fungering, sosioøkonomisk status og livssituasjon synes å spille en rolle for utviklingen av psykiske lidelser.

Kaland berører også et komplisert tema, nemlig ASD og voldelig adferd. Ellers i boka blir vi presentert for noen velkjente personer og hva de har klart å utrette, samt noen personligheter som har bidratt til å vise hvordan det er å leve med ASD gjennom livet.

Forfatteren presenterer hovedkriteriene ved ASD, nemlig sosialt samspill og gjensidig kommunikasjon i to kapitler og i sammenhenger som også gjelder de eldre. Han viser også til at personer innenfor ASD kan ha eksepsjonelle ferdigheter. Det dreier seg vanligvis om personer som til tross for store kognitive begrensninger har uvanlig gode ferdigheter innenfor et smalt område, for eksempel regning eller tegning.

I et avslutningskapittel reflekterer forfatteren over de mest sentrale problemstillingene i boken og avslutter med «veien videre». Forfatteren tar her et kritisk blikk på den forskningen som er gjort på fagfeltet og gjør leseren oppmerksom på de metodiske problemstillingene og forskningsstrategiene som kan påvirke funnenes gyldighet.

Fagtermer blir forklart i teksten eller i fotnoter, slik at leseren kan få fullt utbytte uten å måtte ha faglig bakgrunn innenfor området. Teksten er lett å lese og språket er godt. Det gjør boka til et godt hjelpemiddel for ulike fagfolk og familier til mennesker med ASD – og tilgjengelig og interessant for alle som har interesse for temaet. God lesning!