Husker eldre enda mindre enn de tror?
Skrevet av: PTs skribenter
Vi har nok alle hørt, og kanskje selv sagt, at hukommelsen blir verre med alderen. Men degenererende hukommelse hos eldre er ifølge forskere ved Penn State ikke det eneste problemet. Forskerne fant at aldring gjør det mer sannsynlig å benytte seg av skjematisk minne, hvilket hjelper en å huske essensen av en hendelse, men ikke nødvendigvis detaljene. Å slite med å huske detaljer kan føre til vanskeligheter med å skille mellom noe som faktisk har skjedd og noe man feilaktig tenker har skjedd, altså et falskt minne. Ettersom hjernen kontinuerlig blir bombardert med informasjon, hjelper skjemaer oss å organisere strømmen av input. Nancy Dennis, førsteamanuensis i psykologi ved Penn State, vektlegger at dersom vi ønsker å forstå hukommelses-problematikk hos eldre er det viktig å forstå falske minner som glemsomhet. Vi eldes alle på ulike måter, og ifølge forskerne ser individuelle forskjeller i hjernens aldring ut til å være viktig for hvordan man gjenhenter falske minner. Dennis forteller at de har observert hjernens aktivitet under gjenhenting av minner, og at de har sett økt aktivitet i superior-temporale gyrus, som sporer økning i falske minner. Dette tyder på at eldre voksne som skaper flest falske minner viser mer aktivitet i denne regionen.
Denne studien er den tredje av sitt slag hvor forskningslaget ved Penn State har funnet det
samme resultatet. Denne studien ble utført ved å se på 20 eldre mennesker med en gjennomsnittsalder på 75 år. Deltakerne ble bedt om å se på 26 ulike bilder med vanlige motiv, for eksempel av en gård, og ble bedt om å huske så mye de kunne om motivet. Senere ble de vist bilder av ting som enten var portrettert i eller relatert til motivet uten å være en del av det. De ble også bedt om å se på bilder av ting som ikke normalt sett er knyttet til motivet. Forskerne spurte så deltakerne om hvilke ting som var en del av motivet for å avgjøre om de husket riktig eller om de hadde skapt falske minner.
Generelt sagt blir både falske og ekte minner prosessert i hippocampus. Mer spesifikt så foregår bearbeiding og gjenhenting av minner i ulike subregioner av hippocampus. Etter hvert som folk eldres beveger minnearbeidet seg lengre bak i denne regionen. Dennis påpeker at aktivitetens bevegelse seg til en annen subregion antyder at det er noen forskjeller i bearbeidings-prosessen som et resultat av alder. Man vet ennå ikke hvorfor denne endringen finner sted, og dette er noe som krever videre forskning. Dennis forteller også at funnene indikerer at fremtidig forskning kan se på hvordan det er mulig å trene eldre voksne til å fokusere på detaljer for å minske antallet falske minner. Så kanskje det er håp for oss – kanskje degenerasjonen av minner kan saknes med teknikk? Det er i hvert fall lov å håpe.
Kilde: https://www.sciencedaily.com/releases/2018/03/180321143722.htm
–———————————————————————————————————————————————-
Ønsker du å lese mer om forskning innen psykologien? Velg et eller flere nummer og få de levert til deg! Klikk her for mer informasjon.
