Originalt publisert i Psykologisk Tidsskrifts utgave om (Vrang)forestillinger publisert høsten 2019. (Bestill her).
I Douglas Adams’ The Hitchhiker’s Guide to the Galaxy introduseres mennesket som jordens tredje mest intelligente art, bak delfiner og mus. Vitsen spiller på vår intuisjon om at mennesker er på toppen av den kognitive stigen. Homo Sapiens er latin for «det vise mennesket»; vi definerer oss selv som smarte. Til vårt forsvar har vi mye på CV-en som rettferdiggjør navnet. Mennesker har spredt seg til alle verdens hjørner, hvor vi utnytter naturkrefter og tilpasser miljøet til vårt eget formål. Mennesker er den arten med størst hjerne i forhold til kroppsstørrelse (Roth & Dicke, 2005), og det synes.
Allikevel er det noe merkelig med måten vi tenker på. Vi har nemlig ingen anelse om hvordan vi selv gjør beslutninger (Nisbett & Wilson, 1977). Vi suger til introspeksjon. Nevrologiske studier på såkalte split-brain pasienter tyder på at vi finner på forklaringer for våre handlinger så uanstrengt at vi tydeligvis gjør det hele tiden (Gazzaniga, 1995). Kreative eksperimentelle design viser det samme blant friske mennesker (Johansson, Hall, Sikström, & Olsson, 2005; Strandberg, Sivén, Hall, Johansson, & Pärnamets, 2018). Videre fører nevrologiske skader på koblingene mellom de mer rasjonelle og mer emosjonelle delene av hjernen til hyperrasjonelle mennesker som – fordi de er upåvirket av sine følelser – ikke makter å gjøre selv enkle beslutninger (Damasio, 1994). Konklusjonen er at våre forestillinger om hvorfor vi gjør ting er feil. Vi tror vi har gode grunner og velresonnerte argumenter for hvorfor vi gjør det vi gjør, men som regel er det bare fordi vi føler for det.
Det at vi «bare føler for det» har tidligere blitt brukt som eksempel på underbevissthetens påvirkning. Ideen om det underbevisste har dype røtter i psykologien, men som med mye annet ugress tror jeg det er på tide å rive det vekk. Hovedproblemet med å postulere det underbevisste er at det bare skyver problemet et steg lenger bak. Man har forklart tenking med mer tenking. Det er litt som filmen Inside Out, hvor en ung jente, Riley, styres av personifiserte følelser som bor inne i hodet hennes. Dette fungerer på film, men i virkeligheten ville jo formodentlig også de personifiserte følelsene blitt styrt av noen inne i dem, som igjen måtte ha blitt styrt av noen inne i der igjen, og så videre. Hvis de personifiserte følelsene styres av noe mer mekanisk, hvorfor kan ikke også Riley styres av noe mer mekanisk? Dette kalles homunculus-argumentet, og viser hvorfor man ikke kan forklare et fenomen ved å postulere det fenomenet man forsøker å forklare. Det er det samme man gjør når man sier at tenking styres av underbevisst tenking (se også Chater, 2018). Vi må derfor grave dypere etter en forklaring på spørsmålet om hva vi skal med fornuft og følelser. På veien skal vi innom ideer som ikke bare belyser dette spørsmålet, men som har viktige konsekvenser for hele psykologifaget.
Psykologiens første lov
I søket etter forklaringer er det alltid lurt å se på mer basale områder av vitenskapen. Dette gir oss briller til å se ting på en annen måte. Fysikkens lover skiller mellom hva som er mulig og hva som ville krevd et mirakel. Hvis en psykologisk teori bryter fysikkens lover betyr det enten at lovene er feil, eller mer sannsynlig, at det er noe galt med teorien. Dette er opplagt når vi tenker på ting som telekinese og klarsynthet, men det gjør seg gjeldene på langt mer subtile måter.
En av de viktigste av fysikkens lover er termodynamikkens andre lov, som blant annet beskriver hvorfor evighetsmaskiner er umulige og hvordan universet vil ende. Rent teknisk sier loven at entropi aldri vil synke i et lukket system. Oversatt til norsk betyr det at fysiske systemer alltid har en tendens til å miste orden (altså gå mot mer entropiske tilstander). Derfor er ordnete tilstander usannsynlige tilstander. Hvordan kan det da ha seg at vi mennesker, eller liv generelt for den saks skyld, i det hele tatt eksisterer? Vi er jo eksempler på ekstremt ordnete systemer. Særlig hjernen vår er organisert på en høyst funksjonell måte på tross av sin kompleksitet. Ifølge termodynamikkens andre lov kan det virke umulig for en zygote å utvikle seg til noe så funksjonelt. Det betyr ikke at termodynamikkens andre lov er feil, men at den i høyeste grad er relevant når vi skal forstå utviklingen av menneskesinnet. Termodynamikkens andre lov er derfor psykologiens første lov (Tooby, Cosmides, & Barrett, 2003).
Vi vet kun om en naturlig prosess som kan føre til noe som opprettholder orden: naturlig seleksjon. Levende vesener kjemper en konstant kamp mot entropi. Faktisk kan man si at selv-organiserende systemer som tilegner seg energi for å opprettholde seg selv er selve definisjonen på liv. Termodynamikkens andre lov sørger for at alle organismer som ikke gjør dette raskt forvitrer og dør.
Et sidespor om evolusjon og naturlig seleksjon
Naturlig seleksjon oppstår når tre premisser er tilstede. Det første er noe, for eksempel et molekyl, som lager kopier av seg selv. En replikator, altså. Det andre er variasjon, noe som vil følge naturlig hvis kopieringen ikke er helt perfekt. Det tredje er konkurranse om begrensede ressurser som kreves for replikasjon. Hvis alle tre premissene er tilstede vil det føre til differensiell replikasjon, hvor det vil bli mer av hva enn som replikeres best på bekostning av mindre effektive replikatorer (Dawkins, 1976; Dennett, 1995, 2002).
En viktig detalj er at det ikke er «du» som samler og bruker energi for å opprettholde deg selv. Det er gener – det som faktisk fyller premissene for naturlig seleksjon – som har bygget deg fordi det har vært en effektiv måte å samle og bruke energi på for å opprettholde genene. Sagt på en annen måte: En kylling er bare hvordan et egg lager et til egg. Dette er hvordan egoistiske gener kan gi opphav til altruistiske vesener (Dawkins, 1976), men det er en historie for en annen gang. For en god innføring, se kapittel 2 i Stewart-Williams (2018).
Utvikling og entropi
Gener fungerer ikke i et vakuum, men blir selektert for fenotypen, altså resultatet av interaksjonen mellom genene og miljøet de eksisterer i. Utviklingen av fenotypen kan gå galt på uendelig mange måter; det er kun et fåtall utviklingsstier som fører til noe funksjonelt. Dette gjør at gener som responderer forskjellig på ulike miljø har liten sannsynlighet for å bli selektert, siden termodynamikkens andre lov sørger for at det mer sannsynlig ender i noe dysfunksjonelt (Tooby et al., 2003). Naturlig seleksjon vil derfor selektere for robuste gener som (1) kun interagerer med stabile deler av miljøet, og (2) er relativt upåvirket av variable deler av miljøet, med unntak når (3) de variable delene er informative for optimal utvikling (Boyer, 2018). Med andre ord, hvis utvikling systematisk fører til ulike utfall i ulike miljø og begge utfallene er funksjonelle (ikke entropiske), så kan vi konkludere at det må være et resultat av seleksjon fordi termodynamikkens andre lov sørger for at slik orden ikke hadde oppstått av ren tilfeldighet. Dette betyr også at nye miljøvariabler som ikke har vært tilstede i løpet av evolusjonær tid enten ikke påvirker utvikling, eller i den grad det gjør det, sannsynligvis vil forstyrre snarere enn korrigere utvikling.
Dette drar fokuset vekk fra meningsløs debatt om arv eller miljø er viktigst, og viser isteden hvordan det ene er avhengig av det andre. For eksempel, hvis tilknytningsadferden til et spedbarn systematisk avhenger av morens adferd (Fearon & Belsky, 2016), så betyr det ikke at miljø trumfer arv, men at det finnes gener som er sensitive til den informasjonen som ligger i miljøet, og derfor fører til en endret fenotype.
Dette er også informativt om utvikling av psykiske lidelser i den grad det reflekterer entropi, fordi vi kan forvente at det følger Anna Karenina-prinsippet. Prinsippet bygger på åpningen til boken med samme navn: «Alle lykkelige familier er like; alle ulykkelige familier er ulykkelige på sin egen måte». Fordi det kun er få utviklingsstier som fører til noe funksjonelt og uendelig mange som fører til noe dysfunksjonelt kan vi skrive om prinsippet til vårt formål: Alle funksjonelle sinn er funksjonelle på samme måte; alle dysfunksjonelle sinn er dysfunksjonelle på sin egen måte. Hvis denne beskrivelsen har noe for seg vil det kunne forklare hvorfor det er vanskelig å kategorisere psykiske lidelser, hvorfor ulike behandlingsformer kun ser ut til å fungere på subgrupper, og hvorfor de fleste lidelser viser høy grad av komorbiditet. Men så var det dette med avsporing da.
Kompetanse uten forståelse
En liten oppsummering: naturlig seleksjon selekterer gener som motvirker entropi ved å bygge vesener som samler og bruker energi til å videreføre genene. En viktig detalj – detaljen som forklarer hva vi skal med fornuft og følelser – er at seleksjon kun bryr seg om konsekvenser. Det spiller ingen rolle hvordan genene løser problemene som står i veien for replikasjon, så lenge det fører til vellykket replikasjon. Dette snur på hodet intuisjonen om at man må forstå noe for å klare noe: Man kan ha kompetanse uten forståelse (Dennett, 2017). Det trenger ikke være overlapp mellom de årsakene vi tror ligger til grunn for våre beslutninger og de årsakene som har ført til at vi har en tendens til å ta slike beslutninger. For eksempel trenger ikke evolusjon å programmere inn et underbevisst ønske om å få barn hvis det holder å gjøre sex gøy. Det samme gjelder adferd i andre domener som for eksempel vennskap og samarbeid. Samarbeid kan evolvere via, for eksempel, gjensidig altruisme (Trivers, 1971). You scratch my back, I’ll scratch yours. Vi trenger ikke å ha en slik økonomisk forståelse av vennskap så lenge handlingene våre har de rette konsekvensene. Vi føler for å hjelpe våre venner, men passer også på at vi ikke blir utnyttet. En subjektiv forståelse av hvorfor det er slik er irrelevant med tanke på fordelen slik adferd gir.
Folkepsykologi
Istedenfor at vi har underbevisste krefter som påvirker vår fornuft og følelser ser det derfor heller ut til at vi blir påvirket av hjernens struktur og design. Vi kan skille mellom underbevisste motiver – motiver som blir representert utenfor bevissthet – og ubevisste motiver – årsaker som ligger til grunne for måten sinnet er organisert, men som ikke selv blir representert. Skillet mellom et ønske om å få barn og å bare være kåt er det tydeligste eksempelet, men det samme prinsippet gjelder alt vi føler for. Termodynamikkens andre lov er psykologiens første lov fordi det betyr at organiserte systemer må ha en funksjon som til syvende og sist motvirker entropi. Studiet av menneskesinnet (og annen biologi for så vidt) må derfor sees gjennom brillene til en omvendt ingeniør: Hva slags problemer er sinnets ulike deler designet for løse, og hvordan løser sinnet disse problemene?
Dette er en lite intuitiv måte å forstå psykologi på, men det er ingen grunn til å tro at våre intuisjoner gir en nøyaktig forståelse av virkeligheten. Funksjonen til våre intuisjoner er tross alt ikke forståelse, men kompetanse. Akkurat som vi har en intuitiv forståelse av for eksempel fysikk som ikke nødvendigvis stemmer – såkalt folkefysikk – har vi også intuisjoner om mennesker (folkepsykologi) og samfunn (folkesosiologi) som heller ikke nødvendigvis stemmer (Boyer, 2018; Shtulman, 2017). Intuisjonene hjelper oss navigere fysiske og sosiale landskap, men kan ikke brukes som utgangspunkt for psykologi som vitenskap. Antropologen Pascal Boyer mener dette har vært den største hindringen for en vitenskapelig forståelse av menneskelig adferd, og at å unngå slik bruk av intuitiv folkepsykologi må være en av hovedprinsippene for samfunnsvitenskap (Boyer, 2018).
Så hva skal vi med fornuft og følelser?
Vel, mange ting. Her er det ingen enkle svar siden fornuft og følelser må løse mange problemer. Svaret vil derfor komme an på hvilke spesifikke egenskaper med fornuft og følelser du undersøker. Det er enklere å si hva vi ikke skal med fornuft og følelser, nemlig komme til en nøyaktig forståelse av verden. Fornuft og følelser er til for å løse problemer som til syvende og sist handler om å motvirke entropi. I praksis betyr dette å navigere fysiske og sosiale landskap på en måte som fører til mange barnebarn. Dette vil ikke alltid overlappe med en nøyaktig forståelse av verden, ofte tvert imot (f.eks., Kurzban, 2011; Simler & Hanson, 2018).
Hovedpoenget med denne teksten er ikke å gi en grundig innføring i alt vi skal med fornuft og følelser, men å introdusere deg for noen regler jeg mener er viktige for psykologi som vitenskap. Disse reglene er:
- Termodynamikkens andre lov er psykologiens første lov (Tooby et al., 2003).
- Naturlig seleksjon produserer kompetanse, ikke forståelse (Dennett, 2017).
- Ikke len deg på intuitiv folkepsykologi (i.e., ikke antropomorfiser mennesker, Boyer, 2018).
Med disse nye brillene håper jeg du stiller spørsmål ved intuitive tolkninger av psykologi, og spør deg selv: «Hva slags kompetanse er det vi har som vi ikke forstår?».
PS: Her er noen bøker med interessante hypoteser om kompetansen vi ikke forstår:
- The Enigma of Reason (Mercier & Sperber, 2017) mener vår resonneringsevne ikke er til for å komme fram til bedre oppfatninger og beslutninger, men for å forsvare dem i sosiale settinger, samt evaluere andres begrunnelser.
- The Elephant in the Brain (Simler & Hanson, 2018) mener at vi bruker fornuften for å vinne sosialt – til å klatre den sosiale stigen – og at en av måtene vi gjør dette på er å skjule våre virkelige motiver fra oss selv.
- Why Everyone Else is a Hypocrite (Kurzban, 2011) mener selvet er delt i mange deler med ulike funksjoner (inkludert å vinne sosialt), og at vi derfor ofte virker som hyklere.
- Minds Make Societies (Boyer, 2018) tar for seg brede temaer som gruppekonflikter, familier, og religioner. Introduksjonskapittelet Human Societies through the Lens of Nature har en av de beste beskrivelsene av hvordan arv og miljø interagerer, og legger frem flere regler for å forstå sinn og samfunn utover de beskrevet over.
- The Ape that Understood the Universe (Stewart-Williams, 2018) åpner med spørsmålet om hvordan en utenomjordisk forsker ville beskrevet menneskearten, og tar for seg brede temaer som kjønnsforskjeller, moral, og kultur. De to første kapitelene gir en særdeles pedagogisk innføring i evolusjonsteori i relasjon til psykologi.
Likte du det du leste? Les flere interessante artikler i høstens utgave!
Referanser
Boyer, P. (2018). Minds make societies: How cognition explains the world humans create. New Haven: Yale University Press.
Chater, N. (2018). The mind is flat: The illusion of mental depth and the improvised mind. London: Allen Lane.
Damasio, A. (1994). Descartes’ error: Emotion, reason, and the human brain. London: Vintage.
Dawkins, R. (1976). The selfish gene (30th Anniversary ed.). Oxford: Oxford University Press.
Dennett, D. C. (1995). Darwin’s dangerous idea: Evolution and the meanings of life. London: Penguin Books.
Dennett, D. C. (2002). The New Replicators. In M. Pagel (Ed.), Encyclopedia of Evolution (Vol. 1, pp. E83-E92). Oxford: Oxford University Press.
Dennett, D. C. (2017). From bacteria to bach and back: The evolution of minds. London: Allen Lane.
Fearon, R. M. P., & Belsky, J. (2016). Precursors of attachment security. In J. Cassidy & P. R. Shaver (Eds.), Handbook of Attachment: Theory, Research, and Clinical Applications (3rd ed., pp. 291-313). London: The Guilford Press.
Gazzaniga, M. S. (1995). Principles of human brain organization derived from split-brain studies. Neuron, 14(2), 217-228. https://doi.org/10.1016/0896-6273(95)90280-5
Johansson, P., Hall, L., Sikström, S., & Olsson, A. (2005). Failure to detect mismatches between intention and outcome in a simple decision task. Science, 310(5745), 116. https://doi.org/10.1126/science.1111709
Kurzban, R. (2011). Why everyone (else) is a hypocrite: Evolution and the modular mind. Princeton: Princeton University Press.
Mercier, H., & Sperber, D. (2017). The enigma of reason: A new theory of human understanding. London: Allan Lane.
Nisbett, R. E., & Wilson, T. D. (1977). Telling more than we can know: Verbal reports on mental processes. Psychological Review, 84(3), 231-259. https://doi.org/10.1037/0033-295X.84.3.231
Roth, G., & Dicke, U. (2005). Evolution of the brain and intelligence. Trends in Cognitive Sciences, 9(5), 250-257. https://doi.org/10.1016/j.tics.2005.03.005
Shtulman, A. (2017). Scienceblind: Why our intuitive theories about the world are so often wrong. New York: Basic Books.
Simler, K., & Hanson, R. (2018). The elephant in the brain: Hidden motives in everyday life. New York: Oxford University Press.
Stewart-Williams, S. (2018). The ape that understood the universe: How the mind and culture evolve. Cambridge: Cambridge University Press.
Strandberg, T., Sivén, D., Hall, L., Johansson, P., & Pärnamets, P. (2018). False beliefs and confabulation can lead to lasting changes in political attitudes. Journal of Experimental Psychology: General, 147(9), 1382-1399. 10.1037/xge0000489
Tooby, J., Cosmides, L., & Barrett, H. C. (2003). The second law of thermodynamics is the first law of psychology: evolutionary developmental psychology and the theory of tandem, coordinated inheritances: comment on Lickliter and Honeycutt (2003). Psychological Bulletin, 129(6), 858-865. https://doi.org/10.1037/0033-2909.129.6.858
Trivers, R. L. (1971). The evolution of reciprocal altruism. The Quarterly Review of Biology, 46(1), 35-57. https://doi.org/10.1086/406755
