admin

En bokanmeldelse av The Psychologization of Society: On the Unfolding of the Therapeutic in Norway (2018) av Ole Jacob Madsen
Skrevet av Hege Kristine N. Dahlen

Foto: Routledge- Taylor and Francis Group

Foto: Routledge- Taylor and Francis Group

Har du noen gang tenkt på hvordan vi har en tendens til å forklare det meste som skjer rundt oss med en psykologisk undertone? Eller har du lagt merke til at du sjelden tar noe for «god fisk» med mindre det gir psykologisk mening? I sin nye bok om psykologiseringen av samfunnet tar Ole Jacob Madsen, professor i kultur- og samfunnspsykologi ved Universitetet i Oslo, for seg hvordan den terapeutiske kunnskapen har blitt popularisert utenfor akademias og helseinstitusjonenes fire vegger.

I løpet av 155 lettleste sider tar Madsen for seg flere ulike eksempler på hvordan psykologisk kunnskap, the therapeutic, blir stadig delaktig i populærkulturen, og påvirker prosesser innad i den norske regjeringen, rettsvesenet, helsevesenet, og andre institusjoner. The therapeutic defineres som en psykologisk måte å tenke og snakke om oss selv og omverden på. Boken er høyst aktuell fordi psykologi er en såpass stor del av dagens forståelse av verden. I sin helhet fremstår boken som en reflekterende reise gjennom ulike eksempler fra Norge og baserer seg på både på ny og gammel forskning. Selv om den historiske bakgrunnsinformasjonen er litt langdrygelig, stimulerer den sammen med forskningsresultatene og eksemplene til en del tenkning. Som leser blir man dratt med inn i refleksjonene om hvor stor påvirkningskraft psykologifaget egentlig har på dagens samfunn, og seg selv som et medlem av det.

Madsen undersøker the therapeutic sin utfoldelse innenfor flere ulike domener, deriblant det norske rettsvesenet. Han påstår at psykologien både direkte og indirekte kan påvirke norsk lovgivning gjennom kulturelle understrømninger i samfunnet. Han viser blant annet til hvordan man gikk fra en moralsk til en psykologisk forklaringsmodell i legalisering og endring av abortloven ved å understreke emosjonelle belastninger og psykisk sårbarhet. Så i hvor stor grad kan man da si at lovverket er følelsesløst?  Han drar frem 22.juli-rettssaken som et eksempel, og viser til hvordan ulike spesialister kom frem til ulike vurderinger av den tiltaltes tilregnelighet. Alle spesialistene hadde samme grunnforståelse, så hvordan kunne utfallet bli så ulikt? Kan det tenkes at utfallet ble påvirket av den menneskelige trangen til å forstå selv de mest grusomme handlinger?

Striving for perfection and loving yourself all at once requires balance

«Striving for perfection and loving yourself all at once requires balance, something which is continously challenged by modern society.»                         – Unknown

Videre undersøkes konseptet selvhjelp. Her har man sett en dreining fra et konsept på nasjonalt nivå som ble flittig brukt innen økonomi og administrasjon til individnivå i aktualiseringen av seg selv, illustrert i ordtaket: «man kan ikke kontrollere andre, men man kan ha kontroll over seg selv og sine handlinger». Ifølge Madsen har selvhjelpslitteraturen blitt mer evidensbasert, og selger seg inn i våre bokhyller med lovnaden om å gi oss psykologiske vitaminer og kontroll over tankevirus. Hvem vil ikke kunne sitte i førersetet i sitt eget liv?

Per i dag kan man ikke se for seg et samfunn som ikke er preget av en psykologisk tankegang eller forklaringsmodell, men kan en slik tilnærming være problematisk? Psykologien kan misbrukes med store konsekvenser. Eksempelvis stiller samfunnet store krav til individualisering og tillegger dermed individet mest mulig ansvar for å kunne effektivisere og optimalisere samfunnets fungering. Dette kan bidra til å øke psykiske helseplager hos «folk flest», hvilket er paradoksalt hvis psykologiens hovedformål er å forebygge psykopatologi. Madsen konkluderer med at the therapeutic som preger dagens samfunn passer bra for å støtte individuelle rettigheter, men har større problemer med å støtte samfunnsmessig ansvar, noe som vil kreve en sterkere kobling mellom psykologien og politikken. Boken i seg selv bærer preg av å være lite deterministisk da det trolig ikke finnes ett enkelt svar på psykologiens påvirkningskraft i det moderne samfunnet. Er man villig til å lese boken med et åpent sinn vil det trolig berike din forståelse av dagens terapeutiske kultur og få en bedre forståelse av psykologiens ringvirkninger!

 

Referanse:

Madsen, O. J. (2018). The psychologization of society- the unfolding of the therapeutic in Norway. Abingdon, Oxon and New York, NY: Routledge- Taylor and Francis.