admin

Skrevet av: Åsne Hella

light-bulb-3619720_640

I forbindelse med Psykologidagene 2019 kom Per Espen Stoknes på besøk til Dragvoll for å holde foredraget «Hvis klima er så viktig – hvorfor gjør vi da så lite?». Stoknes er utdannet psykolog, og forsker på psykologi knyttet til klimaproblemene. Klimaproblemene er et mye diskutert tema, og noe som opptar mange i dag. Det forskes stadig mer på, og man kan ofte lese om ny forskning knyttet til høyere vannstander, temperaturøkning og is som smelter på Antarktis (FN-sambandet, 2018).

Likevel kan man lure på hvor mye som er bra å få med seg. I foredraget tar Stoknes for seg sine tanker om hvilke barrierer som hindrer mennesker i å gjøre mer for miljøet, og om det kan finnes en løsning på dette. For finnes det egentlig en løsning?

Åsne Hella (20) går første året på profesjonsstudiet i psykologi ved NTNU. Hun var med i styret i Psykologidagene 2019 som «alt mulig»-person. Foto: privat

Åsne Hella (20) går første året på profesjonsstudiet i psykologi ved NTNU. Hun var med i styret i Psykologidagene 2019 som «alt mulig»-person.                Foto: privat.

Klimaendringer kan defineres som endringer i det gjennomsnittlige været målt over en lengre periode (FN-sambandet, 2018). Dette skyldes blant annet økt utslipp av klimagasser, som CO2. Klimaendringene blir sett på som et stort problem fordi man ikke vet hva de vil føre til for jorden, dyrene, plantene og menneskene. Dette forskes det mye på, og det er god tilgang til informasjon, men likevel kan det hende man ofte lar være å gjøre det man burde gjøre ifølge denne nye informasjonen. I foredraget sitt trekker Per Espen Stoknes frem fem grunner til at mennesker ofte lar være å gjøre det de egentlig vet de burde. For det første mener Stoknes informasjonen som presenteres virker fjern for mennesker. De endringene som skjer på Antarktis er det vanskelig for blant annet nordmenn å legge merke til, og dette fører til at man ikke klarer å ta klimaproblemene inn over seg, og dermed også lar være å gjøre noe. I en sveitsisk studie, hvor deltakerne ble presentert for ulike problemer knyttet til klimaet, samt forskernes mening og tanker rundt dette, viste det seg at deltakerne lot være å handle til tross for at de reagerte sterkt på det de fikk vite. En av grunnene til dette var at forskningsresultatene som ble lagt frem, med vilje ble presentert på en måte som fikk deltakerne til å føle at det var noe fremmed og langt unna (Stoll-Kleeman, O’Riordan, Jaeger, 2001).

Den andre barrieren Stoknes trekker frem er virkningen av «dommedagsprofetiene». De fleste oppslag knyttet til klimaendringene de siste 20 årene har konkludert med at jorden kommer til å bli totalt ødelagt, og vi kommer til å nå dommedag dersom vi fortsetter å leve slik vi gjør (Stoknes, 2019). Likevel har man enda ikke merket særlig store forskjeller, noe som fører til at folk blir vant til tanken om dommedag, og dette blir ikke like skremmende. Samtidig trekker Stoknes frem menneskers dobbeltmoral, og evnen til å unnskylde handlingene sine. Det er lett å sammenligne seg selv med andre, og tenke at man kan gjøre noe fordi alle andre gjør det. I tillegg mener Stoknes mennesker benekter klimaendringene ved å la være å tenke på dem. Selv om man vet noe, kan man legge dette bort, og jo flere som lar være å tenke på de ubehagelige tankene, desto lettere er det å fortsette med det. Den siste barrieren Stoknes snakker om er alle følelsene knyttet til klimadebatten, og hvordan klimadebatten henger sammen med vår identitet. Identiteten til en person handler blant annet om hvilke valg man tar, og dersom man ser andre ta miljøbevisste valg, som å kutte ut kjøtt, kan dette føles som kritikk mot ens egen identitet og livsstil (Stoknes, 2019). På den måten kan fakta gjøres om til en følelse av å bli kritisert, noe som sammen med de fire første barrierene kan føre til at man lar være å handle til tross for hva man vet om klimaendringene.

Foto: Malene Møller

Foto: Malene Møller

Ifølge Stoknes blir tre ganger så mye negativ informasjon om klimaendringene lagt frem enn positiv informasjon, noe som strider imot det psykologiske prinsippet om at én negativ beskjed skal følges av tre positive beskjeder. En grunn til at dette gjøres kan være at sjokkoverskrifter i aviser skaper større interesse hos leserne. Samtidig kan dette også føre til at en av barrierene Stoknes trekker frem, nemlig at mennesker blir vant til tanken om dommedag, opprettholdes. I foredraget snakket også Stoknes om hva han mener kan være noen løsninger på hvordan man kan overvinne disse barrierene.

Mange av løsningene går ut på å gjøre klimadebatten mer positiv, og heller se muligheter enn problemer. Ved å trekke frem positive sider av klimaendringene, som for eksempel hvordan man kan bli mer bevisst på livskvalitet fremfor forbruk, samt hvordan det kan være kult å velge miljøvennlig (her er Tesla et eksempel), vil dette bryte ned barrierene som går på benektelse og dommedag (Stoknes, 2019). I tillegg vil man ikke føle andres valg og levemåter som en like stor kritikk mot egen levemåte, da valgene til andre i stedet blir sett på som noe ønskelig. Dette positive synet kan man også se igjen i prinsippet om at mennesker trenger tre positive beskjeder per negative. I stedet for å trekke frem negative sider ved miljøendringene, som fremmer tanken om dommedag, vil positive sider kunne ses i sammenheng med helse og en sunnere livsstil.

Foto: Malene Møller

Foto: Malene Møller

Livsstilen er en annen løsning Stoknes nevner. Ved å arrangere «sykkel-dager», pante flasker og generelt gjøre det lettere å velge miljøvennlig, bl.a. ved å merke miljøvennlige produkter tydelig, vil dette gradvis endre tankegangen til personer fordi flere vil velge disse løsningene. Jo synligere disse valgene blir, desto større del blir de av livene våre, og verdiene våre endres, slik at miljøvennlige valg blir vanligere å velge, og etter hvert også utvikler seg til vaner.

Man kan se at løsningene til Stoknes i stor grad altså dreier seg om hvilken informasjon man får tilgang til i samfunnet i dag. Selv om mengden informasjon kan være overveldende og dermed føre til at man heller trekker seg unna enn å ta det til seg, kan man forstå dette som et tegn på at mennesker ikke klarer å ta inn over seg så mye negativ informasjon. Den negative informasjonen kan, ifølge Stoknes, føre til at barrierer bygges opp, fordi klimaproblemet fremmedgjøres og formørkes. Dermed vet ikke folk hvor de skal starte å gjøre endringer i livsstilen sin. I tillegg vet de ikke om det i det hele tatt vil hjelpe, da den negative informasjonen til tider kan virke overveldende, og man kan føle jorden vil gå under uansett hva man gjør. Dette betyr imidlertid ikke nødvendigvis at mennesker har for stor tilgang til informasjon om klimaendringene, da Stoknes samtidig trekker frem viktigheten av synlighet. Denne synligheten gjelder likevel løsninger og muligheter, som kan føre til at man blir inspirert til gradvis å endre livsstilen og holdningen sin ved at de ser at det er lett, mulig, og at flere gjør det.

Foredraget til Per Espen Stoknes tok for seg et tema det snakkes lite om, det til tross for at det snakkes så mye om klimaendringene generelt. Foredraget kastet lys på et stort problem, nemlig lite kunnskap om psykologien i klimadebatten. Barrierer som hindrer mennesker i å handle selv om de vet så mye, trekkes frem. På samme måte som at Stoknes kommer med løsninger på hvordan man kan bryte ned barrierene, mener han også dette i seg selv er en løsning i klimadebatten, nemlig løsninger. Selv om Stoknes snakker om mengden informasjon, omhandler det i all hovedsak negativ og fjern informasjon, mens positive løsninger bør trekkes frem. Dette, mener Stoknes, er ikke nødvendigvis politikere og avisredaktører sitt ansvar, men også alle sitt ansvar. Ved selv å fremme positive, lette løsninger, som å pante flasker og å arrangere sykkeldager, vil dette ha en symbolsk betydning, samt gjøre miljøvalgene til noe gøy. Løsninger på klimaproblemet kan med andre ord også være en av løsningene på klimaproblemet.

Referanser

FN-sambandet. (2018, oktober 05.). Klimaendringer. Hentet fra fn.no. https://www.fn.no/Tema/Klima-og-miljoe/Klimaendringer.

Stoll-Kleeman, S., O’Riordan, T., & Jaeger, C. C. (2001). The psychology of denial concerning climate mitigation measures: evidence from Swiss focus groups. Global Enviromental Change, ss. 107-117. https://doi.org/10.1016/S0959-3780(00)00061-3.

Stoknes, P. E. (2019, februar 25.). Hvis klima er så viktig – hvorfor gjør vi da så lite? (P. E. Stoknes, Artist) Psykologidagene, Trondheim, Norge.