admin

Skrevet av Are Malvik

Denne teksten er basert på foredraget Kosthold og mental helse holdt i forbindelse med PsykoAKTIV 30. oktober ved NTNU Dragvoll, og vil gjennom tre deler ta for seg temaene tarmen og hjernen, fett i kosthold og mental helse og demenslidelser og kosthold.

 Sammenhengen mellom tarmen og hjernen har fått mye oppmerksomhet i populærvitenskapelige bøker de siste årene. Det startet med Sjarmen med tarmen (Enders, 2015) og ble fulgt opp med bøker som Sunn tarm klart hode (Perlmutter & Loberg, 2016) og Hjernen & tarmen (Mayer, 2016). Alle disse bøkene gir et godt innblikk i det interessante forholdet mellom vår «andre hjerne» – tarmen – og den ordinære vi har mellom ørene.

Forfatter: Are går profesjonsstudiet i psykologi ved NTNU, leder Psykologidagene 2018 og jobber med layout i Psykologisk Tidsskrift

Forfatter: Are Malvik  går profesjonsstudiet i psykologi ved NTNU, leder Psykologidagene 2018 og jobber med layout i Psykologisk Tidsskrift.

Tidligere har man trodd at hjernen var den enerådige sjefen, men det er faktisk slik at tarmen sender de fleste signalene opp til hjernen gjennom en av kranienervene, vagusnerven. Ifølge Perlmutter & Loberg (2016) er det snakk om hele 90 % opp og 10 % ned. Tarmen inneholder faktisk rundt 100 millioner nerveceller, like mye som ryggmargen, og det er derfor av god grunn den kalles vår «andre hjerne». Den utgjør det ofte neglisjerte enteriske nervesystem.

Hvordan tarmen og hjernen har utviklet seg gjennom evolusjonen er også interessant (Lieberman, 2014, s. 90-92). Sammenlignet med andre pattedyr av lignende størrelse er hjernen vår fem ganger så stor, men tarmen bare halvparten så liten. Tarmen bruker omtrent like mye energi per gram som hjernen, og hjernen trenger som vi vet mye energi. Innenfor evolusjonsbiologien er det en etablert teori om at hjernen vokste og tarmen krympet da mennesket gikk over til å spise kjøtt (Aiello & Wheeler, 1995). Dette fordi det trengs mindre jobb av tarmen å fordøye, noe som kunne tillate den å bli mindre samtidig som hjernen vokste. Kua har for eksempel fire mager, men er ikke kjent for å være den smarteste.

Foto: pixabay.

Foto: pixabay.

Den gamle greske legen Hippokrates (f. 460 fvt.) skal ha uttalt at «all sykdom stammer fra tarmen» (Perlmutter & Loberg, 2016). I dag regner man at rundt 80 % av immunforsvaret er i tarmen, så det er fortsatt kloke ord. Et annet imponerende faktum er at tarmen og ikke hjernen produserer mesteparten av nevrotransmitteren serotonin i kroppen (rundt 90 %).  Serotonin har mange oppgaver, og vi tror den blant annet har noe med angst og depresjon å gjøre. En bedre magehelse kan, hvis dette stemmer, dermed bedre stemningsleiet. Å stimulere vagusnerven har for eksempel blitt brukt i behandling av depresjon (Fang et al., 2016).

Kroppen din tilhører ikke bare deg, men også en mengde bakterier som lever i symbiose. For hvert menneskegen, finnes 360 bakteriegener, og de fleste lever i tarmen (Perlmutter & Loberg, 2016). Menneskegenene er imidlertid mye større og likevel i overvekt. Mikrobiomet som lever i tarmen veier det samme som hjernen, cirka halvannet kilo. Rottestudier har vist at man kan endre atferden deres kun ved å endre mikrobiomet (Perlmutter & Loberg, 2016), og at mikrobiomet kan innvirke på motivasjon og beslutningstaking (Mayer, 2011). En review-artikkel fra 2013 (Foster & Neufeld) som har sett på det vi vet om interaksjonen mellom hjerne, mage og mikrobiomet, konkluderte med at sistnevnte er avgjørende for en normalfungerende hjerne. En sunn hjerne innebærer altså en sunn mage.

Moderne risikoer mot mikrobiomet ditt er mange (Perlmutter & Loberg, 2016). En årsak man vanskelig kan gjøre noe med, er om man er født med keisersnitt, fordi man da ikke eksponeres for bakteriene i morens skjede i starten av livet. Høyt forbruk av antibiotika dreper ikke bare de slemme bakteriene, men også de vi trenger. Et sterilt og bakteriefritt miljø kan ha sine fordeler, men det påvirker også mangfoldet av gode bakterier i tarmen. Stress kan også dempe mikrobiomets levevilkår og påvirker magehelsa.

Det er flere måter å gi nytt liv til mikrobiomet sitt gjennom kosthold (Perlmutter & Loberg, 2016). En av dem er å få i seg probiotika som er mat med gunstige bakterier som kan leve i tarmen. Dette kan man få i seg ved å fermentere mat. Det gjøres ved å f.eks. legge grønnsaker i saltlake og la det stå i romtemperatur i noen dager slik at det gjærer. Moderne behandling av melkeprodukter fjerner så mange bakterier som mulig under prosessen, men det finnes enkelte alternativer som har tilsatt bakteriekulturer, som for eksempel Biola. En annen måte å gi liv til mikrobiomet er å spise prebiotika, som er mat mikrobiomet foretrekker, for eksempel en mengde ulike grønnsaker som rå hvitløk, løk, purre og asparges.

En annen metode er å spise mindre raffinerte karbohydrater og mer naturlig fett. Hvordan dette kan være fordelaktig for den mentale helsa kommer vi til i del 2.

 

Referanser:

Aiello, L. C., & Wheeler, P. (1995). The expensive-tissue hypothesis: the brain and the digestive system in human and primate evolution. Current anthropology36(2), 199-221.

Enders, G. (2015). Sjarmen med tarmen. Om et av kroppens mest undervurderte organer. Oslo: Cappelen Damm.

Fang, J., Rong, P., Hong, Y., Fan, Y., Liu, J., Wang, H., … & Liu, R. (2016). Transcutaneous vagus nerve stimulation modulates default mode network in major depressive disorder. Biological psychiatry79(4), 266-273.

Foster, J. A., & Neufeld, K. A. M. (2013). Gut–brain axis: how the microbiome influences anxiety and depression. Trends in neurosciences36(5), 305-312.

Lieberman, D. (2014). The story of the human body. London: Penguin Books., s. 90-92.

Mayer, E. (2016) Hjernen & tarmen. Om kroppens skjulte samtale. Oslo: Cappelen Damm.

Mayer, E. A. (2011). Gut feelings: the emerging biology of gut–brain communication. Nature Reviews Neuroscience12(8), 453-466.

Perlmutter, D., & Loberg, K. (2016). Sunn tarm klart hode. Hvordan gode tarmbakterier beskytter og reparerer hjernen din. Oslo: Cappelen Damm.