admin

Et intervju med Karen Bauer, lektor ved Institutt for lærerutdanning
Skrevet av Amalie Fagerland Kalvå

 

Foto: privat. Karen Bauer studerte germanistikk og romanistikk i Berlin og Paris. Etter å ha fullført doktorgraden i litteraturvitenskap underviste hun ved Goethe-Instituttet i San Francisco, Berlin og Rotterdam, og ved Høyskole Inholland Delft. Hun kom til Norge i 2012, hvor hun underviste tysk på ulike skoler i Trondheimsområdet. Siden 2015 har hun jobbet som universitetslektor for fagdidaktikk fremmedspråk ved Institutt for lærerutdanning, NTNU.

Foto: privat.
Karen Bauer studerte germanistikk og romanistikk i Berlin og Paris. Etter å ha fullført doktorgraden i litteraturvitenskap underviste hun ved Goethe-Instituttet i San Francisco, Berlin og Rotterdam, og ved Høyskole Inholland Delft. Hun kom til Norge i 2012, hvor hun underviste tysk på ulike skoler i Trondheimsområdet. Siden 2015 har hun jobbet som universitetslektor for fagdidaktikk fremmedspråk ved Institutt for lærerutdanning, NTNU.

Hvorfor husker du ikke mer enn «an, auf, hinter, in» fra tysktimen og hvorfor snakker du egentlig ikke flytende fransk etter fem år med fransk på skolen? Dette er spørsmål som Karen Bauer har forsøkt å finne svar på, samt å finne forslag til hvordan fremmedspråkundervisning kan effektiviseres i det norske skolesystemet.

Hvilke fordeler er det ved å lære et fremmedspråk?

  • Det er mange grunner til å lære ett og helst flere fremmedspråk. Mennesker som snakker flere fremmedspråk trener hjernen konstant. Dersom man håndterer flere språk, trenes de såkalte eksekutive funksjonene i hjernen, eller enkelt sagt, konsentrasjonsevnen. Den flerspråklige hjernen lar seg ikke så lett distrahere, den jobber mer effektivt, og forskningen viser at flerspråklighet har en beskyttende effekt for hjernen: bilingvale mennesker utvikler demens fire til fem år senere og flerspråklige slagpasienter viser mindre kognitive deficiter enn pasienter som snakker bare ett språk. Det var veldig fascinerende da man fant ut at læring av fremmedspråk fører til mer grå hjernemasse i den nedre parientellappen på venstre side («inferior parietal cortex»). Men det er ikke bare hjernen som profiterer av fremmedspråklæring. Det er språkkunnskap som gir oss tilgang til andre kulturer og fremmer toleranse. Vi bor i en globalisert verden – kunnskap i fremmedspråk forbedrer dine jobbmuligheter og gir deg blant annet muligheten til å jobbe i utlandet.

Hvilket inntrykk har du fått av fremmedspråkundervisningen i Norge?

  • Da jeg kom til Norge i 2012 var jeg overrasket over at engelsk hadde en svært dominerende rolle i det daglige. Nordmenn er ganske flinke til å snakke engelsk, men det gjelder i betydelig mindre grad for andre fremmedspråk som tysk, fransk eller spansk. Jeg traff nordmenn som fortalte at de hadde lært seg tysk i flere år, men de husket egentlig ikke mer enn «an, auf, hinter, in». Det de fleste mener er at de forstår ganske mye tysk, men at de ikke kan snakke språket. Det er et interessant fenomen som man kan observere også i spansk- og franskfaget, og jeg ønsker å finne ut hva årsaken til det er. Ser man på resultatene i slutten av videregående opplæring, er det påfallende at en god del elever henger ett år etter i sin fremmedspråklige utvikling, selv om de har lært et fremmedspråk i flere år behersker de språket i liten grad. Vi må finne ut hvorfor en del elever taper interessen og motivasjonen til å lære fremmedspråk. Jeg har undersøkt mange avisartikler og debattinnlegg som ble publisert i de siste årene rundt temaet fremmedspråksundervisning i Norge, og er forundret over at det er en veldig politisk preget debatt. Argumentet at fremmedspråk bare er for de flinke elevene er etter min mening uholdbar. Man blir flinkere dersom man lærer et fremmedspråk, problemet er ikke at språket er teoritungt, men at undervisningen foregår på en teoritung måte.

Som tidligere tysklærer, hvilke utfordringer har du møtt i det norske undervisningssystemet?

  • Som tysklærer er det ikke sjeldent at man blir konfrontert med fordommer og stereotypier. For å komme i kontakt med nye elever har jeg ofte spurt hva de assosierer med Tyskland. Svarene var omtrent alltid det samme: «Hitler, andre verdenskrig, nazister», etterfølgt av «Bratwurst, Bayern München og Oktoberfest.» Det er nesten skremmende at elever som ikke har opplevd krigen selv – heller ikke deres foreldre – og som ofte aldri før har vært i Tyskland, har en forestilling av landet som er redusert til sin krigshistorie. Jeg har en mistanke om at det henger sammen med fremstillingen av Tyskland i media: dersom landet tematiseres i film eller på TV er det mest i sammenhengen med krigen. Landet framstilles i media ofte nok «i konstant fortid», som en populær skueplass for krig og terror. I 2016 kringkastet NRK gamle episoder fra den tyske krimserien Derrick, og det var seerrekord i Norge. Det er en gåte for meg hvorfor man viser norsk publikum gammeldagse tyske krimserier som ble produsert i det siste årtusen. Nazisthistorien, gamle episoder fra Derrick og bayersk folklore – jeg antar at det er temaer som er lite spennende for norske elever og jeg har mistanken om at mange elever allerede er demotiverte til å lære språket før de overhodet har hatt den første tysktimen. I lærerbøkene som er i omløp i norske skoler fortsettes fremstillingen av Tyskland – det er forresten sjeldent at andre tysktalende land tematiseres – som en rar plass med en lang krigshistorie, ungdommer som har 90-talls klær og ikke minst kjedelig litteratur. Det må være tillat å spørre hvorfor elever som knapt kan presentere seg selv på tysk må lese tekster om og av Goethe. Ser man litt nærmere på tyske lærebøker får man ikke sjeldent inntrykket av at utviklingen de siste 50 årene innenfor fagdidaktisk forskning i liten grad har blitt integrert. Det finnes bøker som presenterer elevene for lange, vanskelige lesetekster, hvor grammatikk innføres deduktivt og ofte isolert fra konteksten. Beretninger fra tidligere tyskelever bekrefter at mye av tyskundervisningen beherskes av tekstlesning, oversettelse, grammatikkøvelser og pugging. Etter min mening er fokus på grammatikk og pugging av gloser årsaken til at tyskfaget fikk ryktet til å være teoritung og vanskelig.

background-2956789_640

Når det gjelder selve undervisningen, hvordan kan man optimalisere fremtidig undervisning av fremmedspråk?

Hva er viktig når det gjelder klasserommet og læringsomgivelsene?

  • Å lære et språk i et klasserom utenfor målspråkets land er en kunstig situasjon, men med litt fantasi er det mulig å bringe et stykke av Tyskland inne i skolen. Det begynner med læringsomgivelsene. Klasserom jeg besøker er vanligvis multibruksrom og er ikke tilrettelagte for fremmedspråkstimene. Mens den norske læreplanen for fremmedspråk har som overordnet mål om «kommunikativ kompetanse», er undervisningsrom vanligvis innredet som forelesningssal hvor alle bordene er oppstilt mot kateteret. Ulempen her er at interaksjon og kommunikasjon mellom elevene blir forhindret. Med ganske enkle tiltak kan man tilrettelegge for samtaler gjennom forandringer i bordplassering som tilrettelegger for at elevene snakker med hverandre – og ikke bare med læreren. Spesielt gruppearbeid er egnet dersom fremmedspråkundervisningen foregår i store klasser. Hvorfor får ikke fremmedspråk inspirerende klasserom som inviterer til læring, med fremmedspråklige bøker, plakater, vekslende utstillinger – helst selvlaget av elevene? Klasserom må være plasser som inspirerer til læring og til kommunikasjon.

Hva er viktig når det gjelder læringsmateriell?

  • Lærebøker har mye større innflytelse på elevene enn man kanskje ville tro – det er vanligvis den første mediale inngangsdøren til en fremmedspråklig kultur og preger bildet elevene får av målspråkets land. I dag finnes veldig godt digitalt og analogt læringsmateriell som tilrettelegger for kommunikative undervisningssituasjoner. Jeg mener det er tid til å modernisere lærebøkene. Norske lærebøker jeg har undersøkt har ofte for stort fokus på grammatikk. Grammatikk er et verktøy, men må alltid knyttes til en kontekst. Jeg favoriserer en induktiv tilnærming til grammatikk, hvor elevene oppdager reglene selv. Vi vet at det har mye bedre læringseffekt enn grammatikk som bare presenteres av læreren på tavla. Videre mener jeg at tekstene ofte er for vanskelig for elevene, de får ingen mestringsfølelse gjennom tekstlesning. Det er også tid for en revisjon av innholdet og her er det viktig at man involverer elevene. Vi må møte elevenes interesser gi dem et realistisk aktuell bildet av målspråkets land.

Hva er viktig når det gjelder undervisningsmetoder?

  • Å lære seg et fremmedspråk betyr for meg først og fremst at elevene begynner å snakke på fremmedspråket fra den første timen. Jeg anbefaler å redusere bruk av morsmålet til et minimum. Resultatene fra forskningen som ble gjort i kognisjonspsykologi, viser at vi lærer best når vi gjør ting selv – det er den såkalte «gjør-effekten» eller «enactment-effekten». For fremmedspråkundervisningen betyr det at undervisningen må tilrettelegge for mest mulig elevaktivitet i klassen. Observasjoner i klasserom viser at læreren har i gjennomsnitt en taleandel av omtrent 70% mot 30% blant elevene. Særlig i fremmedspråkslæring må det være omvendt, og læreren må tilrettelegge for at elevene får snakke mest mulig. Videre er det viktig med variasjon i undervisningsformer. Kateterundervisning gir læreren kontroll over klassen, men de fleste elevene opplever denne undervisningsformen som kjedelig. Vi kan gi elevene tilgang til et annet land gjennom presentasjon av autentisk læringsmateriell som film, sang og mat. Jeg fikk stor interesse for fransken, som jeg lærte som tredje språk etter latin og engelsk på skolen, fordi jeg hadde en fransklærer som snakket bare fransk fra første time. Han brukte den såkalte direkte metoden – han laget fransk mat med oss og organiserte en reise til Paris. Denne læreren tente min interesse for Frankrike.

Hvordan håper du fremmedspråkundervisningen ser ut i fremtiden?

  • Først og fremst håper jeg at fremmedspråk får den plassen i norsk skole som den etter min mening fortjener. Fremmedspråk må være like viktig som norsk, matematikk eller naturfag – det betyr i praksis at det må være slutt på å undervise fremmedspråkstimene bare i de siste timene av skoledagen. Jeg mener at gruppestørrelsen også er et viktig tema, 15 elever er maksimum i en klasse. Videre ønsker jeg at elevene får flere undervisningstimer – vi vet at intensiv undervisning gir bedre læringsutbytte. Selve undervisningen må foregå mest mulig på fremmedspråk i spennende læringsomgivelser, som et inspirerende klasserom med fleksibel innredning, men det er også tenkelig med alternative læringsarenaer. I dag må elevene sitte hele dagen på skolen. Dersom elever får muligheten flere ganger i en time til å bevege seg, fremmer det oksygenopptak og dermed konsentrasjonen. Vi må ta i bruk alternative undervisningsformer som støtter seg på resultatene fra kognisjonspsykologi og som ble utprøvd med suksess for eksempel i Tyskland. Her tenker jeg på ordlæring med gester eller dramapedagogikk. Fremmedspråkundervisning må slutte med grammatikk-oversettelses-metoden og være åpen for en fornyelse. Jeg avslutter med et eksempel: Du kommer til å huske lokale preposisjoner på tysk dersom du ble oppfordret til å springe stolen eller å krype under bordet mye bedre enn gjennom pugging av ”an, auf, hinter, in”.

 —————————————————————————————————————————————–

Ønsker du å lese mer om språk og dens rolle i psykologien? Bestill vårt nyeste nummer av tidsskriftet her!