admin

Kronikk av Linn Braaten, masterstudent i arbeids- og organisasjonspsykologi og styremedlem i Psykologiforbundet.

I skrivende stund er det over 1000 studenter under utdanning ved Institutt for psykologi, NTNU, og et par hundre av disse skal om kort tid ut i arbeidslivet og være en ressurs for samfunnet. Felles for alle disse er at de besitter en bred psykologifaglig kompetanse om menneskers atferd, opplevelser, og indre prosesser, samt evnen til kritisk evaluering av komplekse problemstillinger, og systematisk fremstilling og analyse av disse via vitenskapelig metodekompetanse. Samtidig ser man en utvikling der psykologikompetansen blir stadig mer etterspurt, og anvendes i utbredt grad i både privat og offentlig sektor.

Kronikk forfatter LInn Braaten. Foto: privat.

Linn Braaten. Foto: privat.

Allikevel opplever mange psykologistudenter at kompetansen deres ikke er synlig, og mange studenter føler de mangler oversikt, og er usikre på hvor og hvordan de kan anvende kompetansen sin. Spesielt gjelder nok dette disiplinkompetansen til bachelor og masterstudentene, men det kan også være vanskelig for profesjonsstudentene å ha full oversikt over alle arenaer der de er aktuelle i arbeidsmarkedet. Steget fra utdanningen til karriere er ikke like rett fram som det kan virke ved første øyekast. Psykologikunnskapen er bred og rommer alt fra klinisk psykologi, nevropsykologi og biologisk psykologi til sosialpsykologi og kulturpsykologi, hvilket betyr at muligheten for anvendelse også har tilsvarende bredde. Det finnes dermed ikke et enkelt svar på hva eller hvor man kan arbeide med psykologiutdanningen, fordi kompetansen omhandler alle aspekter av menneskelig fungering og er relevant overalt hvor mennesker befinner seg.

Dermed er det et behov for en omfattende kartlegging av hele psykologikompetansen, og få et tydeligere bilde av hvordan den anvendes i Norge. Vi må erstatte abstrakte beskrivelser og analogier, og suksessintervjuene må kompletteres med tall og fakta om psykologikompetansens arbeidslivsrelevans. Psykologiforbundet er nå i gang med en slik kartlegging med Psykologiforbundets karriereundersøkelse 2017.

 Psykologiforbundets mandat er å være en samlende organisasjon for hele psykologifaget og formidle samfunnsrelevansen og anvendelsen av psykologisk kunnskap, og for første gang kartlegger vi nå bachelor-, master-, profesjon-, og doktorgradskompetansen i psykologi. Karriereundersøkelsen tar for seg ulike aspekter som overgang fra studietid til arbeidslivet, stillingstypen på første relevante jobb, rekrutteringsprosessen, arbeidsliv og karriere, lønnsestimater og videreutdanning.

Spesielt viktig for Psykologiforbundet er det å kartlegge karriereveien for de med bachelor i psykologi. Dette har aldri blitt gjort tidligere, og dessverre har mange et inntrykk av at en bachelorgrad ikke er tilstrekkelig for å få relevant jobb, og at det kreves en mastergrad for å i det hele tatt bli vurdert i jobbsøknadsbunken. Mest sannsynlig kommer dette ubalanserte inntrykket som en følge av at bachelorkompetansen aldri har blitt kartlagt tidligere. Vi vet dog at en del bachelorstudenter som uteksamineres går rett ut i arbeidslivet hvert år, og det er dermed viktig å få god dokumentasjon på hvor bachelorstudentene ender opp i arbeidslivet, hva slags type arbeidsoppgaver og stillinger de har, hvilken sektor de arbeider i og lønnsnivået deres. På denne måten kan vi løfte aktualiteten til bachelorgraden, og ha et empirisk grunnlag for å vurdere samfunnsnytten av bachelorkompetansen.

Resultatet av karriereundersøkelsen vil bli lansert på Psykologiforbundets landsmøte, som arrangeres første kvartal av 2018, rett før årets psykologistudenter uteksamineres og skal ut i arbeidslivet. En rykende fersk karriereundersøkelse vil komme godt med, og gi både gode argumenter og sammenligningsgrunnlag for både lønnsnivå og arbeidslivsrelevans når vi skal søke arbeid, enten det er i år, eller de kommende årene. Forhåpentligvis vil vi med undersøkelsen ha et mer helhetlig bilde av psykologikompetansens arbeidslivsrelevans i Norge, og på denne måten kunne gi gode svar til både psykologistudenter og ferdigutdannede fagpersoner om fremtidige karrieremuligheter.

For å få et godt og nyansert bilde, trengs det dog et representativt utvalg for de mange tusener med høyere utdanning i psykologi på landsbasis. Selv om vi som psykologistudenter ikke selv kan delta i karriereundersøkelsen denne runden, kan vi allikevel være med og bidra til at vi får et bedre innblikk i egen arbeidslivsrelevans. Ved å benytte den gode gamle snøballmetoden og  spre budskapet via sosiale medier, og dele linken med ferdigutdannede venner og bekjente, kan vi gi vårt lille bidrag for at karriereundersøkelsen skal få så stor responsrate som overhode mulig.

Alle psykologistudenter som noensinne har vært usikre på arbeidslivsrelevans, attraktivitet og anvendbarhet av egen kompetanse, og har ønsket et tydelig svar på hvilke muligheter som eksisterer her ute, kan nå være med og bidra til kartlegging av relevansen av egen kompetanse. Dermed oppfordrer jeg og resten av styret i Psykologiforbundet deg til å spre ordet, og dele linken til Psykologiforbundets Karriereundersøkelse 2017.

Lenken til Psykologiforbundets Karriereundersøkelse kan du finne her: https://nettskjema.uio.no/answer/89135.html

Mvh

Linn Braaten