admin

Skrevet av: Synne Horten Heldal og Ida Skar, Psykologisk Tidsskrift NTNU 

Linnéa Myhre er blogger og forfatter. Trine Tetlie Eik-Nes er stipendiat v. Institutt for nevromedisin NTNU. Vi har intervjuet dem i anledning Folkehelseuka 2016, et arrangement i regi av medisin- og psykologistudenter ved NTNU. Målet er å øke bevisstheten rundt fysisk og psykisk helse, og å problematisere dagsaktuelle tema. I dette foredraget ble det satt fokus på spiseforstyrrelser og spiseforstyrret atferd – både hos kvinner og menn.

Linnéa Myhre

Kort fortalt, hva har du snakket om under Folkehelseuka?

Linnéa Myhre

Linnéa Myhre. Foto: Einar Aslaksen.

– Jeg har snakket om mine erfaringer rundt spiseforstyrrelser, samt hvordan jeg har opplevd ulike behandlinger og fagpersoner.

Hvilke feil er vanlige å gjøre i møte med spiseforstyrrelser, kropp og kosthold?

– Jeg føler ofte at behandling av spiseforstyrrelser handler om å reparere kroppen og ikke hodet. I stedet for å snakke om hva som egentlig er problemet, fokuserer mange på å fore de som er undervektige, og slanke de som er overvektige. På den måten blir man kanskje kvitt det fysiske problemet, men det hjelper ikke hodet det grann. En undervektig som blir foret og ikke behandlet for sine psykiske lidelser, vil mest sannsynlig gjenoppta sultingen. På samme måte vil en som kanskje har slitt med trøste- og overspising begynne å overspise igjen for å kontrollere følelsene.

– En vanlig feil er også at man gjerne ikke tror folk har spiseforstyrrelser før man er så tynn at beina stikker ut av kroppen på deg. Sannheten er at de færreste med spiseforstyrrelser er så tynne, og i slike tilfeller er det allerede for sent. Pasienter som hevder å ha et problematisk forhold til mat må bli tatt på alvor, og ikke satt til side og bli bedt om å komme tilbake når de er tynne nok.

– Som pårørende er det vanskelig å vite hvordan man skal møte noen med spiseforstyrrelser, ettersom alle er forskjellige og har ulike behov. Men min erfaring er at det er trygt å bli møtt med forståelse og tålmodighet. De gangene jeg har blitt presset, tvunget til å spise eller kjeftet på har det slått veldig negativt ut, og jeg har ikke sett noen annen utvei enn å bryte kontakten og trekke meg ut.

Om man skulle bli syk, hva vil være den beste måten å bli møtt på?

– Det er svært få av de med «ferske» spiseforsyrrelser som oppsøker hjelp på egen hånd, ettersom man ofte ikke selv forstår at man er syk. Men dersom noen skulle være så tøffe å be om hjelp, betyr det alt i verden at de faktisk får det, og ikke minst  blir trodd. Ikke legg ansvaret over på pasienten for å følge opp behandlingen, men lag et opplegg som føles trygt og varig. Spiseforstyrrelser kureres ikke over natten.

Trine Tetlie Eik-Nes

Kort fortalt, hva har du snakket om under Folkehelseuka?

– Jeg snakket om mat og kropp i et folkehelseperspektiv. Med bruk av forskningsresultat fra mange gode og store studier formidlet jeg viktigheten av sammenhengen mellom kroppsideal, vektproblematikk og spiseforstyrret adferd. Alle har et forhold til kropp på en eller annen måte, og for noen vil dette forholdet gi seg utslag i spiseforstyrret adferd i form av overtrening, gjentatte dietter, bruk av avføringsmidler, oppkast eller sterk kroppsforakt  Dette gjelder i dag både kvinner og menn i alle aldre. Spiseforstyrret atferd går altså langs et kontinuum, og det er ikke bare de som ligger ved ytterpunktet av dette som påvirkes av samfunnets store kroppsfokus. Som fremtidig helsepersonell bør studenter være bevisste sitt eget og sine fremtidige pasienters forhold til mat, kropp, vekt og trening.

Trine Tetlie Eik-Nes

Trine Tetlie Eik-Nes. Foto: Lena Sæternes.

–  Utallige studier har vist at et dårlig kroppsbilde fører til spiseforstyrret adferd og vektproblemer senere i livet, og det er derfor av stor viktighet at foreldre, pårørende og helsepersonell ikke påfører barn og unge et dårlig kroppsbilde. Slanking og restriksjon av matvarer fører hverken med seg vektnedgang i det lange løp eller et bedre forhold til kroppen – tvert imot ser vi at slanking ikke er effektivt når det gjelder vektnedgang.

Som Linnea Myhre fortalte har vektproblemer og spiseforstyrrelser i like stor grad en psykologisk komponent som en fysisk komponent.

Hvilke feil er vanlige å gjøre i møte med spiseforstyrrelser, kropp og kosthold? 

– Det er lett å gjøre i feil i møte med vektproblematikk og spiseforstyrrelser. Pårørende og helsepersonell kan ofte bli redde og/eller usikre i møte med undervekt, vektnedgang eller vektoppgang og tyr til «kjappe» løsninger som å kontrollere matinntak og/eller trening/aktivitet.  I slike sammenhenger er det ikke sjelden at man oppnår det motsatte-f. eks at barn med overvekt blir mer overvektige, eller at pasienter med undervekt blir mer undervektige.

– Spiseforstyrrelser er en kompleks lidelse, på samme måte som det er komplekse årsaker til at noen har vektproblemer. Det er derfor ingen «quick fix» når det gjelder denne problematikken og jeg tror vi kommer langt ved å anerkjenne at det er en sterk sammenheng mellom kropp, vekt, mat og hvordan vi har det inni oss. Å anta at vektoppgang eller vektnedgang er eneste løsning for spiseforstyrrelser eller vektproblemer er kanskje den største feilen vi gjør.

Hva forsker du på?

–  Tittelen på min avhandling er: The spectrum of eating disorders in men and women. Correlates, adverse outcomes and course of recovery. Jeg forsker på spiseforstyrret adferd i ulike dimensjoner. I min doktorgrad undersøker vi både kvinner og menn i alle aldre og i ulike populasjoner. I  studiene ser vi på ulike former og grader av spiseforstyrret adferd, hva dette henger sammen med og hva det fører til.  Vi har med data fra HUNT undersøkelsen undersøkt forekomst av spiseforstyrret adferd blant kvinner i alle aldre og sett hvordan dette henger sammen med slanking, vekt og vektmisnøye. Gutter og menn har i liten grad blitt undersøkt og vi har derfor gjennomført en studie ved Harvard Medical School av unge menn i USA og deres forhold til kroppsbilde og spiseforstyrret adferd og hva dette kan ha sammenheng med.

– Siden jeg til daglig jobber ved Regionalt Kompetansesenter for Spiseforstyrrelser ved Sykehuset Levanger har jeg også stor interesse for kliniske data. Vi har derfor koblet data med alle kvinner behandlet ved sykehuset for spiseforstyrrelser siden 2003 med medisinsk fødselsregister i Norge for å se om spiseforstyrrelser fører til negative utfall i svangerskap og fødsel. Vi vil deretter se om de som får barn har andre forløp enn barnløse. Vi vet for lite om hva og hvordan morsrollen påvirker forløp av spiseforstyrrelser og depresjon.