admin

En bokanmeldelse av Skjønnlitterære selvmord (2016) av Eivind Normann-Eide
Skrevet av Hedda Myklebust, student på 7. semester av profesjonsstudiet i psykologi på NTNU

Skjønnlitterære selvmord av psykologspesialist Eivind Normann-Eide tar for seg ulike skjønnlitterære tekster som utforsker selvmord i ulike kontekster, og gir et innblikk i karakterenes indre verden. Dette hjelper oss å forstå hvilke faktorer som påvirker avgjørelsen om å faktisk ta sitt eget liv.

Foto: pax.no

Foto: pax.no

Skjønnlitterære selvmord presenter ulykkelig, uoppnåelig kjærlighet, tap av sosial status og sosial isolasjon, selvmordsbølger av unge menn og kvinner, høye forventninger som aldri blir innfridd, depresjon og andre psykiske lidelser, ensomhet og savn. Det fine med boken er at den både belyser fellestrekk ved selvmordene, i tillegg til å gå i dybden på hvor komplekst og unikt hvert at selvmordene i realiteten er. Hver historie forfatteren beskriver er forskjellig. Boka er dermed i stand til å belyse et mer nyansert spekter av årsaker, i motsetning til enkle forklaringer som ofte er lett å ty til hvis man opplever et selvmord i nær omgangskrets.

 

Psykiske lidelser, og da særlig alvorlig depresjon, er en vesentlig sårbarhetsfaktor for selvmord, men det er langt fra de fleste som er diagnostisert med en psykisk lidelse som tar sitt eget liv. Dette kan dermed ikke være en fullstendig forklaring. I tillegg har forskning vist at også mennesker som aldri har vært involvert i psykisk helsevern velger å begå selvmord. Normann-Eide legger etter min mening her vekt på noe svært viktig, noe han selv kaller «lyn fra klar himmel»-selvmordet, der særlig velstående og tilsynelatende lykkelige (som oftest menn) velger å ta sitt eget liv uten forvarsel. Spørsmålet her er om det faktisk er denne perfeksjonismen de har jobbet for hele livet som har blitt så sykelig at det ender med døden.

 

I Norge blir det registrert omtrent 530 nye selvmord hvert år. Det er dermed alltid aktuelt. I tillegg til sårbarhetsfaktorer illustrerer Normann-Eide ved bruk av skjønnlitteraturen også hvordan forløpet utvikler seg, hvordan belastningene blir for store, men også hvordan man muligens, tross disse selvmordstankene, kan velge livet fremfor døden. Denne muligheten til å ombestemme seg og velge livet gjør at boken er viktig å få med seg. Det blir dermed ikke bare deprimerende lesing. I tillegg til å fremstille skjønnlitterære kasus, tar forfatteren med eksempler fra virkeligheten og integrerer etablerte teorier og forskning, som bidrar til en dypere forståelse. Dette hjelper leseren å se nytteverdien i det Normann-Eide skriver. Det jeg synes er spesielt bra med boken er at forfatteren forklarer hvordan man praktisk kan implementere kunnskapen om selvmord i risikovurderinger eller forebygging, noe han selv har mye erfaring med. Derfor vil jeg si at denne boken definitivt er verdt å lese, særlig for fremtidige psykologer.

Etter et deilig utenlandssemester i Tyskland er jeg akkurat ferdig med tredjeåret på psykologi. I motsetning til studielivet i Trondheim, som etter et par år fort kan bli litt rutinepreget, har dette gitt meg tid til å se livet mitt litt utenfra og bli kjent med mennesker som tenker på en helt annen måte enn jeg selv er vant med. Dette bare bekrefter hvor viktig det er å oppsøke nye perspektiver for å få en dypere forståelse av hva som faktisk kan foregå i andres sinn, noe også boken til Normann-Eide demonstrerer.

Normann-Eide, E. (2016) Skjønnlitterære selvmord. Oslo: Pax Forlag