I morgen går vi til valgurnene og uttrykker hvilken side av den politiske skalaen vi tilhører, men hva er det egentlig som vipper oss over på den ene eller andre av disse sidene?
Politikk later til å være et domene der oppfatninger kommer som følge av resonnementer, men faktisk forholder det seg motsatt. Vi danner våre oppfatninger først, og så rasjonaliserer vi disse i etterkant. Så hvordan får vi synspunkter som tilhører den «naive» venstresiden eller den «kyniske» høyresiden i første omgang? Tvillingstudier gjennomført det siste tiåret har vist at det faktisk er en sterk effekt av arv på politisk overbevisning. Rundt 40 % av variansen skyldes vår genetiske sammensetning. Dette kan være et solid skudd for baugen for den akademiske så vel som folkelige oppfatningen av at oppdragelse i stor grad avgjør barnets politiske tilhørighet.
Helt uten hold er nok ikke dette synet, men virkningen er betydelig mindre og mer indirekte enn mange har trodd. Med hensyn til ideologiske standpunkter har oppdragelse ofte liten, og tidvis ingen innvirkning. Genetikk og miljø utenfor hjemmet utgjør her størstedelen av den kaken som er forklart varians. Men det finnes annet man kan gjøre for dem som ønsker å holde barna sine unna dårlig innflytelse fra politiske strømninger i strid med egne synspunkter. I motsetning til ideologi så kan gruppeidentifisering bli sterkt påvirket av foreldre, noe studier av hvordan mange blir religiøse har dokumentert. Så når barnet først finner en partitilhørighet kan dette ha mer å gjøre med gruppeidentitet fått av foreldre, enn med ideologisk overbevisning. Men gjennom partitilhørigheten kommer også ideologien. Man må jo etter hvert begrunne sitt ståsted. På dette viset kan oppdragelse også ha en viss innflytelse på ideologiske standpunkter, om enn indirekte.
Det høres litt merkelig ut å si at politiske oppfatninger skyldes genetikk. Hvordan kan gener favorisert av evolusjon for overlevelse i naturen virke inn på hva man mener om skattelette? Genene koder ikke i seg selv for å være tilhenger av skattelette, naturligvis, men de koder for andre egenskaper som påvirker slike syn. Blant disse er særlig personlighetstrekk viktig, har det vist seg.
Professor i statsvitenskap Alan Gerber og hans kolleger er blant de som har tatt i bruk personlighetsmodellen «Big Five» og undersøkt hvilken sammenheng trekkene i modellen har med politiske posisjoner i USA. I sin studie fant de at trekkene kontroll (conscientiousness), åpenhet for erfaring og emosjonell stabilitet faktisk hadde effekter på linje med effektene fra inntekt og utdanningsnivå. De konservative var i snitt mer emosjonelt stabile og hadde et større behov for kontroll, mens de liberale var mer åpne (åpne da i den forstand at de var mer positive til nye stimuli). Statsviterne forklarte disse sammenhengene med at kontroll og emosjonell stabilitet passer godt med konservativismens vektlegging av tradisjoner, mens åpenhet treffer venstreliberalismens hang til å ville endre eksisterende praksis.
Arveligheten og betydningen av personlighet for politiske sympatier kan forklare hvorfor mange uttrykker at de ikke kan forstå hvordan de på den andre siden av skalaen kan mene det de mener. Ofte bunner meningene ut i tenkemåter som nærmest er unaturlige for de på den andre siden. Det har også vist seg at dess mer arvelige en holdning er, dess mer resistent er den mot å endres.
For å unngå å bli beskyldt for biologisk determinisme må jeg påpeke at det selvfølgelig er mye rom for fleksibilitet også, 40 % forklart varians etterlater tross alt 60 % til andre faktorer. Genetikken gir oss bare visse tilbøyeligheter. Tilbøyeligheter det likevel er fort gjort å glemme at kan være opphavet til de standpunktene man gjerne tror er så objektive og rasjonelle. Vi kan nok alle ha godt av litt politisk selvransakelse før et valg: «Mener jeg dette fordi det stemmer best overens med fakta, eller bare fordi jeg alltid har ment det?».
Kilder:
The Believing Brain, Michael Shermer
Are Political Orientations Genetically Transmitted? John R. Alford, Carolyn L. Funk & John R. Hibbing
Personality and Political attitudes: Relationships across Issue Domains and Political Contexts. Alan S. Gerber, Gregory A. Huber, David Doherty, Conor M. Dowling & Shang E. Ha
