Kategori: Jørgen Flor: Pratepsyk (Side 1 av 2)

Mental styrke – om å ikke klare seg selv

“Hvordan tenkte Petter Northug i spurten på femmila i VM i Holmenkollen i 2011? Hva motiverte Liv Grete Skjelbreid Poirèe aller mest? Hva er Magnus Carlsens viktigste mentale styrke, og hvorfor har Cecilia Brækhus en mental sperre for å slå ut motstanderen på knock-out?” 

Dette er salgspitchen til boken ”Norske vinnerskaller” hvor blant annet psykolog Arne Jørstad Riise og professor i idrettspsykologi Anne Marte Pensgaard skriver. Det er sikkert en fin bok, jeg har aldri lest den. I stedet ønsker jeg å utfordre hvordan vi tenker om mental styrke.… Les mer!

Når viktige spørsmål drukner i personfokus

30.oktober skrev jeg om et mulig klasseskille blant norske psykologer. Jeg var, og er fremdeles, bekymret for den manglende debatten om dette. Nyheten for meg er omfanget av studentmassen som er utenlands, uten lovnader om forhåndsgodkjenning fra SAK (Statens Autorisasjonskontor for Helsepersonell). Studieløpene bør derfor være en naturlig del av diskusjonen om norsk psykologutdanning.

Reaksjonene har ikke latt vente på seg, og det er i utgangspunktet bra. Formålet med debatt er jo nettopp meningsutveksling. Samtidig er det alltid en viss risiko forbundet med å berøre kontroversielle tema som dette.… Les mer!

B-psykologene kommer

Se for deg to psykologer. Psykolog A er utdannet på et av Norges mest prestisjetunge studier, med ekstremt høye karakterkrav. Han har gjennomgått tre-fire semester med pasientarbeid under kyndig veiledning. Psykolog B er utdannet ved Bjørknes Høyskole, fått karakteren C i snitt på bachelorgraden og gått videre til en forhåndreservert plass på en to-årig mastergrad i Budapest. Hva tenker du nå?

10551796_10153243281591586_841560587_nEt økende antall unge håpefulle psykologstudenter vender hjem til Norge. Nærmere to hundre norske studerer psykologi bare i Ungarn. Mange går en kronglete omvei for å nå drømmen så mange av oss deler; psykologtittel og en givende hverdag i helsevesenet.… Les mer!

Føkk følelsene

Prestasjonssamfunnet. Et ustoppelig monster som knuser selvbilder på sin vei mot ragnarok, som forgifter oss med psykdom og gjør oss til apatiske produksjonsroboter i et evig jag etter klikk og likes. Kun yoga, meditasjon og mindfulness kan bidra til midlertidig symptomlette og gi oss de små pustehullene vi sjeldent unner oss. Aldri har det vært viktigere å kjenne etter og forstå seg selv. Bekymringsindustrien står klar med apps, kurs, bøker og ikke minst terapeuter.

Et lite utvalg forfattere forsøker å se på denne utviklingen med psykologbrillene av, eller i alle fall hvilende i håret.… Les mer!

Metodeløse psykologer

Skrevet av: Jørgen Flor og Sigbjørn Henning, psykologstudenter ved NTNU

Evidensbasert praksis. Begrepet kan få det til å gå kaldt nedover ryggen på mang en psykolog. For noen vekker det assosiasjoner til strømlinjeformet samtaleterapi, New Public Management og diktatorisk styring av arbeidshverdagen. Andre opplever seg ikke like truet. For mange psykologstudenter derimot, er det et fremmed begrep.

I Norsk Psykologforening sin prinsipperklæring om evidensbasert praksis slås det fast at tre komponenter er sentrale. Klinisk ekspertise, skreddersøm til pasienten og best tilgjengelig forskning.… Les mer!

Det var en gang en psykologidag…

På psykologisk institutt i Trondheim har vi i fem år arrangert en fagdag. Helt fra begynnelsen har dagen vært et viktig uttrykk for det manglende samholdet på tvers av studieløpene, og et forsøk på å bøte på dette. Psykologisk fagutvalg har dannet spydspissen for å samle studentene om faget vi tross alt deler.

Jeg ble med i arrangementskomiteen i 2013. Da hadde hver studentforening hvert sitt ansvarsområde, og var drivende dyktige på nettopp dette. Psykologisk tidsskrift stod for layout og grafikk, masterstudentene fikset tekniske utfordringer og linjeforeningen for bachelorstudentene serverte frokost.… Les mer!

Bertrand Larssens uvitenskapelige metode

Jeg har alltid hatt et horn i siden til Erik Bertrand Larssen. Når jeg underviser på videregående skole er Bertrand og Snåsamannen eksemplene jeg bruker for å vekke til kritisk tenkning. Den macho-tøffe stilen, de enkle løsningene og IMG_9677ikke minst mangelen på psykologifaglig skolering har gitt næring til min skepsis. Samtidig innrømmer jeg nå begrenset innsikt i mentaltreneres metoder. Det er på tide å utfordre egne fordommer. Agendaen er ikke å skrive en anmeldelse, men å undersøke om den første boken, ”Bli best med mental trening”, holder vitenskapelig vann når jeg tar på de runde psykologbrillene.… Les mer!

På tide med digitalt sølibat?

Psykologer og forskere advarer mot digital demens. Eksponeringen for digitale medier fører angivelig til hjernefysiologiske karakteristika som ligner demens. Forskningen er imidlertid utydelig, og det premature budskapet er skrevet med moraliserende krigstyper. Før vi tar konkrete råd om digitalt sølibat alvorlig, bør vi kreve å se solid forskning.

BabyHold barnet unna digitale medier til det fyller 15 år! Tver og PCer hemmer utviklingen av barns hjerner. Den nye livsstilen gjør oss til mer overflatiske tenkere. Innen 2050 vil  antallet demenstilfeller være fordoblet.… Les mer!

Psykologi i barneskolen – mer enn et helsefag?

I forbindelse med skolestart – og valgkamp – har flere tatt til orde for et nytt skolefag om psykisk helse. Anlov Mathiesen hevder nytteverdien er åpenbar. Etter å ha fulgt  debatten i en stund, deler jeg ikke denne åpenbaringen. Jeg er likevel tilhenger av økt psykologisk kunnskap i befolkningen og gjerne på et tidligere stadium enn i dag. Vi trenger heldigvis ikke finne opp et nytt fag.

Norsk psykiatrisk forening, Lektorlaget, Mental Helse Ungdom, Elevorganisasjonen, Rådet for psykisk helse og Psykologforeningen ønsker seg psykologi inn i skolen.… Les mer!

Hvorfor er det ingen som bryr seg?

Man_sleeping_on_Canadian_sidewalk

New York, 1964. I løpet av våren blir et nabolag i bydelen Queens beryktet for sin brutale kriminalitet og innbyggere som står passive tilbake. Det hele starter med drapet og voldtekten av Kitty Genovese en tidlig mars morgen. På vei hjem fra arbeid ble hun voldtatt og drept. Ingen av de som så gjerningen eller hørte hennes desperate skrik om hjelp grep inn. Folk brydde seg rett og slett ikke.

Nøyaktig 50 år senere setter programleder Klaus Sonstad søkelyset på hvor mye nordmenn egentlig bryr seg om hverandre.… Les mer!

Fem farlige fagbegrep

Psykologisk sjargong er vårt stammespråk og identitetsmarkør. Språket som gjør oss gjenkjennelig for hverandre og ikke minst overfor andre. Samtidig er det en sjargong som rammer mange, fordi psykologi er noe som omfatter alle mennesker. Slik blir fagspråket vårt også et mektig språk. Vi lar det etablere seg sannheter basert på de ordene vi bruker. Psykologien bør imidlertid være spesielt varsom med sin sjargong. Både fordi det er en ung vitenskap vi driver med, men også fordi det er en lite eksakt vitenskap.… Les mer!

Krenkbare bilister og juksemakere på to hjul

Et sikkert vårtegn på våre breddegrader er krigsretorikken som følger når lycrakledde menn gjør krav på sin del av landeveien. I juli når kampen sitt høydepunkt i det Tour de France inspirer til å være den sprekeste og mest velutstyrte sykkelrytter. Kampen om asfalten bringer frem latinske følelser i sindige nordmenn. Hva kan det psykologiske blikket tilby av forklaring?

 

I den veltitulerte rapporten “Krig og fred” fremgår det at hver fjerde treningssyklist har blitt sprutet ned av spylevæske. Hat-grupper på Facebook inneholder detaljerte planer om hvordan syklister skal “tas”: med bildører, spylevæske og ved å presse de ut av veibanen.… Les mer!

Kampskriftet som burde ha vært overflødig

Jeg har opplevd få politikere med like bred støtte fra fagmiljøet som Inga Marte Thorkildsen. Særlig gjelder dette hennes arbeid med det psykologiske prinsipp i barnevernet, men også et utrettelig engasjement for barn og kvinners rettigheter. På grunn av dette engasjementet inviterte vi henne som åpningstaler til Psykologidagene 2015. På grunn av dette engasjementet har jeg lest hennes kampskrift. Jeg skulle bare ønske dette var en kamp fagfolk hadde tatt for lenge siden.  

Det er første gang jeg leser et kampskrift.… Les mer!

Sykdomsforherligelse eller fargerik formidling?

Finn Skårderud har i mange år vært en av de mest markante formidlere av psykologisk kunnskap i Norge. Med uredd penn har få temaer vært uberørt og mange lesere berørt. For meg har han vært et forbilde hva gjelder popularisering av psykologi og psykisk helse. Når kultur- og debattredaktør i Bergens Tidende Hilde Sandvik nylig omtalte Skårderud som en farlig forfører, ble jeg nysgjerrig. En slik oppsiktsvekkende karakteristikk fører med seg spørsmål om hva skadelig formidling er og hvordan en ekspert blir forførerisk.Les mer!

Bruk spalteplass på fag, ikke krav

Først av alt er jeg glad for at fler enn meg er pratepsyke. Det er forståelig at tittel-saken fremdeles engasjerer, men det må være vranglesing når Townsend, Knutsen, Karlsen, Fjellstad og Bjørge anklager meg for å hoppe ut av debatten. Mitt anliggende var, og er fremdeles, å oppfordre til å promotere sin egen unike fagkompetanse. Av respekt, og til en viss grad sympati, velger jeg likevel å svare masterstudentene – selv om jeg tror de er inne på et distraherende sidespor.Les mer!

« Eldre innlegg