Bokanmeldelse av Syk av sukker – Frisk av fett (2. utg.) (2014) av Dag Viljen Poleszynski & Iver Mysterud
Skrevet av Are Malvik
Dette er andre utgave av boka fra 2004 som da gikk under det ukontroversielle navnet Sukker – en snikende fare. Selv om det har skjedd mye på forskningsfronten og i samfunnsdebatten på ti år, er navneendringen til Syk av sukker – Frisk av fett fortsatt mer kontroversiell enn den burde være. Uansett er denne tittelen mer slagkraftig, og utgivelsen har nok fått mer oppmerksomhet enn den første. Kort sagt har andreutgaven blitt en helt ny bok hvor alle kapitlene er omskrevet.
De fleste er nok klar over at sukker og raske karbohydrater er usunt for den fysiske helsa. Noen færre vet kanskje at det heller ikke er bra for den mentale. Men mange vil nok, inkludert meg selv da jeg åpnet boka, bli overrasket over hvor lang lista med konsekvenser er. Selv om den på ingen måte er komplett, listes det opp 68 punkter med alt fra nærsynthet, revmatisme, alkoholisme, angst, hjertesykdom og kviser. I løpet av 17 kapitler og 369 sider omtales disse punktene direkte og indirekte. Det er imponerende at et så omfattende verk er skrevet på norsk. Derfor er det en svært viktig bok for folkehelsa.
Foto: Gyldendal
Mest interessant for oss med bakgrunn i psykologi er de tre kapitlene som heter psykiske lidelser, læring og atferd og avhengighet. Fra førstnevnte poengteres det at utskillelsen av nevrotransmittere påvirkes av hva vi putter i munnen, og ifølge boka forstyrrer sukker særlig balansen mellom dopamin og serotonin. Lavt blodsukker, som man får før eller siden etter et sukkerkick, kan også gi mange symptomer man forbinder med psykiske lidelser. Som om ikke det var nok, inneholder sukker ingen vitaminer, og for at sukkeret skal metaboliseres trengs det en rekke av dem, noe som gir en dobbel negativ effekt. Hjernen så vel som kroppen blir altså tømt for næringsstoffer den trenger for å fungere optimalt.
Forfatterne benytter seg av gamle og nye referanser av alle slag, inkludert undersøkelser så vel som antydende bevis. Enkelte steder er dokumentasjonen basert utelukkende på veldig gamle kilder, noe som betyr at sannferdigheten i utsagnene bør sees på med et skråblikk. På en annen side er det greit å få en oversikt over hva som har blitt gjort tidligere. Andre steder settes det lit til få referansepunkter. I kapittelet om læring og atferd baserer for eksempel forfatterne seg mye på spesialskolelærer Frede Bräuners undersøkelser og meninger. Dette er interessant å lese og vite om, men det trengs, som alltid, mer forskning. Jeg savner også en del nyere referanser som finnes der ute, selv om forfatterne har gjort en omfattende jobb på feltet.
Kort oppsummert er dette en svært viktig bok med en bred penn som gir en universalnøkkel til bedre helse, og den bør få konsekvenser for hvordan vi (les: myndighetene, helsevesenet og skoleverket) ser på kosthold og den fysiske og mentale helsa. Et paradigmeskifte må komme før eller siden. Vi er kanskje allerede i gang.
