Skrevet av Hans Fredrik Sunde, masterstudent i psykologi og redaktør i Psykologisk Tidsskrift.
Snart er det ferie, og hva er vel bedre enn å bruke tiden på å lese mer om psykologi og vitenskap? Å utdanne seg er ikke bare noe du gjør fra semesteret starter til du leverer eksamen. Utdanningen skjer fra immatrikulering til hovedoppgaven er bestått, og du er egentlig ikke ferdig da heller. Å utdanne seg er ikke bare å lese pensum. Det er også å utforske sine interesser, og dyrke sin intellektuelle utvikling. Universitetet har en del ansvar for at dette skjer, men det meste ligger på dine egne skuldre. Personlig synes jeg det jeg har lest i tillegg til pensum har vært mye mer givende enn selve pensum. Uavhengig av hva du studerer er det noen bøker alle bør lese. Her er fem bøker jeg synes er must-reads. Hvis du knapt leser bøker, les i hvert fall en av disse.
The Selfish Gene (1976) av Richard Dawkins
Øverst på listen finner man en av de viktigste bøkene jeg har lest. Dette er ikke en bok du bør lese; dette er en bok du må lese. Dawkins forteller hvordan evolusjon ser ut fra genets synspunkt, og hvordan det hele kan oppsummeres med to ord: differensiell replikasjon. Hva er de logiske konsekvensene av for eksempel å være mer i slekt med sine søstre enn med egne barn? Hva om noen gener er gjensidig avhengig av hverandre, men samtidig har ulike interesser? Gjennom slike eksempler presenteres den fundamentale logikken bak evolusjon, og konsekvensene av den moderne syntesen. Hvis du vil forstå evolusjon, les heller Dawkins enn Darwin. Han er for øvrig en fantastisk vitenskapsforfatter, og har skrevet flere bøker om evolusjon. Særlig The Blind Watchmaker (1986) kan også anbefales. The Selfish Gene er å finne hos de fleste norske bokhandlere, og er også oversatt til norsk.
The Sense of Style (2014) av Steven Pinker
Jeg var i utgangspunktet noe skeptisk til å lese en bok om skriving («herregud, så kjedelig!»), men det viser seg at bøker om skriving er skrevet av folk som skriver bra. The Sense of Style: The Thinking Persons’s Guide to Writing in the 21st Century vil ikke automatisk gjøre tekstene dine bedre (øvelse gjør mester!), men den vil kunne gjøre det enklere å si hva som skiller en god og en dårlig tekst. Lingvisten Steven Pinker er en av dagens fremste vitenskapsforfatterne, og nesten hver bok han utgir er en tour de force. Særlig The Blank Slate (2002) om arv-miljø debatten og The Better Angels of Our Nature (2011) om voldens historie kunne fortjent en plass på denne listen. Jeg tror allikevel The Sense of Style er en bok flere vil ha nytte av. Glem kjedelige, ubrukelige (dog obligatoriske) skrivekurs: Les The Sense of Style.
Guns, Germs, and Steel (1997) av Jared Diamond
Undertittelen A Short History of Everybody for the Last 13 000 years gir et hint av hva denne boken handler om. Diamond undrer seg hvorfor historien har utfoldet seg så forskjellig i ulike deler av verden, gir et unikt blikk på hvordan agrikultur har oppstått og sprett seg, og hvordan geografi har gjort at noen sivilisasjoner har utviklet seg raskere enn andre. Big History gir et annerledes og viktig perspektiv på det meste. I den sammenheng kan jo også Yuval Noah Harari’s Sapiens (2011) og Homo Deus (2015) anbefales. Alle bøkene er å finne hos de fleste norske bokhandlere, og samtlige er oversatt til norsk.
Intuition Pumps and Other Tools for Thinking (2013) av Daniel C. Dennett
Det høres ut som en merkelig selvhjelpsbok for wannabe-filosofer, men Intuition Pumps er en god og tilgjengelig bok om ulike konsepter, tankeeksperimenter, og tenkeverktøy det er verdt å vite om. Man kan se på det som applikasjoner det er verdt å installere i hjernen sin. I tillegg til generelle tenkeverktøy går han også inn på spesifikke temaer, som for eksempel evolusjon, bevissthet, og mening. Dennett er av de mer vitenskapsorienterte filosofene, og presenterer mentale knagger som gjør det enklere å gå inn i vanskelige temaer, og allikevel kunne tenke kritisk.
The Grand Design (2010) av Stephen Hawking og Leonard Mlodinow
En grunnleggende forståelse av basale vitenskaper som fysikk og biologi er essensielt, selv om dine interesser ligger i samfunnsvitenskap eller humaniora. The Grand Design er en tilgjengelig, lettlest og underholdene bok om moderne fysikk, og hvordan vi har kommet hit vi er i dag. I tillegg beskriver den modellavhengig realisme, en enkel og pragmatisk vitenskapsfilosofi som er en sårt trengt motgift til det postmodernistiske tullet som preger samfunnsvitenskapene. Det er også dette som gjør at den stjeler plassen til A Brief History of Time (1988), som du selvfølgelig også bør lese. Begge bøkene er å finne hos de fleste norske bokhandlere.
Hvorfor bør du lese mer?
Det virker som mange tror at man ikke har tid til å lese bøker ved siden av studiene. Dette er en behagelig løgn mange forteller seg selv for å ikke få dårlig samvittighet. Hvis du vil får du det til. Sett av tid i kalenderen, og vipps skal du se at sider blir snudd. Man får enormt mye igjen av å lese ved siden av pensum. Istedenfor å bare bli fortalt hva man skal lese fostrer man sin egen intellektuelle interesse. Man blir flinkere til å lese, og man blir flinkere til å skrive («A good writer is a good reader» – Steven Pinker). Man får utvidet perspektivene sine, og man får sett andre trekke linjer som pensumforfattere ikke nødvendigvis gjør. Hvis du tenker at det å lese bøker om psykologi og vitenskap ikke er noe man gjør på fritiden går du glipp av mye.
God Jul!
