Du har kanskje hørt at «stress er farlig for deg» og at du må «stresse ned og ta livet med ro», men det er de verste rådene man kan gi til noen hvis man ønsker at de skal håndtere stress bedre. Stress er faktisk bra for deg – hvis du tror det selv. (Enda en cliffhanger: Med et lite triks kan stress også gi deg bedre karakterer …)
Skrevet av Are Malvik
I nyhetsbildet dukker det fra tid til annen opp saker som handler om hvor skadelig stress er. Det kan for eksempel gjøre deg syk, deprimert og avhengig. Stress forlenger sårheling og ødelegger hjerneceller. Det finnes muligens ikke grenser for hvor skadelig stress er for oss. Ja, stress er farlig, men muligens bare hvis du tror det selv, ifølge Keller og kolleger (2012). Denne studien så på stress og levetid. Stress øker risikoen for å dø med 43 %, men dette gjaldt kun for de som også trodde at stress var farlig. De som opplevde mye stress, men som ikke så på stresset sitt som skadelig, hadde faktisk mindre dødsfall enn selv de som opplyste at de opplevde lite stress.
Dette er en av studiene Kelly McGonigal, forsker og foreleser med doktorgrad i psykologi fra universitetet i Stanford, tar for seg i den utmerkede boka The Upside of Stress (McGonigal, 2015) som inneholder kunnskap som burde vært pensum på psykologi – og kjent for mannen og kvinnen i gata. Ønsker du et dypere dykk i det som kommer fram i denne artikkelen, bør du absolutt lese boka hennes. Hvis det blir for stress, kan du lese videre her.
Kjernen i saken er hvor mektige tankesett og selvoppfyllende profetier er. Hvis du for eksempel har et positivt syn på aldring, lever du åtte år lengre enn de som ikke har det (McGonigal, 2015). Dette er trolig fordi holdningen fungerer som en katalysator for helsepromoterende atferd i fremtiden, ikke på grunn av magiske forhold ved positiv tenkning. På samme måte kan ditt tankesett om stress forme følelsene, din hormonelle respons og hvordan du takler en stresset situasjon (McGonigal, 2015). Hvis du har et negativt tankesett om stress, er den gode nyheten at den kan endres til å bli positivt på minutter – og holde seg der (Crum, 2011). Kanskje er tankesettet ditt allerede endret? Hvis du ikke tror på det, kan du takke deg selv (jf. selvoppfyllende profeti).
Mye av den negative holdningen til stress stammer fra forskning på rotter, som f.eks. måtte svømme helt til de holdt på å drukne, utført av Hans Selye på 30-tallet (McGonigal, 2015). Denne «torturen» ble etter hvert overført til menneskelig hverdagsstress, noe som muligens er å ta forskningen for langt. Du har kanskje lest at mors stress kan være skadelig for barnet i magen. Mange av slike funn er basert på rottestudier hvor disse mødrene ble puttet inn i en beholder akkurat like stor som deres egen kropp for å bli der på ubestemt tid (McGonigal, 2015). Dette kan ikke sammenlignes med stress menneskelige mødre f.eks. opplever på jobb og i hverdagslivet. Til forskjell fra rottestudier viser forskning på mennesker at eksponering av stresshormoner i livmoren faktisk kan lære barnet å takle stress bedre (DiPietro et al., 2010). En kraftig stressrespons kan også være beskyttende mot å utvikle post-traumatisk stresslidelse (Walsh et al., 2013). De med minst stresshormoner i urinen hadde flere symptomer på lidelsen.
Foto: Amazon
De to kjente stressresponsene, «fight-or-flight», er heller ikke de eneste strategiene kroppen din kjenner til. Den menneskelige stressresponsen er mer kompleks enn som så (McGonigal, 2015). Den første tanken vår er at en stresset person er mer aggressiv enn tillitsfull, men stress kan også utløse en prososial respons, som gjerne kalles «tend-and-befriend» (Von Dawans et al., 2012). I Von Dawans studie hadde mennene som først ble stresset 50 % større sjanse for å vise tillit til fremmede enn de som ikke ble stresset på forhånd, og de med størst stressrespons hadde høyest sannsynlighet for å stole på andre. Noe av forklaringen kan ligge i at kroppen faktisk skiller ut «kjærlighetshormonet» oxytocin under stress (McGonigal, 2015) (og dette hormonet beskytter hjertet [Moghimian, 2013]). Det mest dramatiske eksempelet mange opplevde en slik respons var kanskje etter hendelsene den 22. juli 2011 hvor en hel nasjon søkte sammen.
En trussel kan utløse stress, men stress kan også utløses som følge av en utfordring, og disse reaksjonene er fundamentalt forskjellige (Seery, 2013). En utfordringsrespons («challenge response») gir deg energi og fokus (McGonigal, 2015). Kroppen skiller ut et annet forhold av de ulike stresshormonene enn ved en trusselsrespons. Personer som opplever en tilstand av flyt, har sannsynligvis en utfordringsrespons. Topputøvere generelt er nok langt fra rolige under press, men responderer sterkt på utfordringer slik at de yter best. Som om ikke det var nok, kan stress hjelpe deg til å vokse og å lære (McGonigal, 2015). Kortisol og oxytocin reduserer betennelse og gjenoppretter balanse i sentralnervesystemet (Laurent, Laurent & Granger, 2014). Særlig DHEA og nervevekstfaktor gjør at man lærer fra stressfulle opplevelser, og personer med høyere nivåer av disse hormonene kommer seg raskere på fote igjen (Het et al., 2012). Stressresponsen er altså ikke begrenset til å bistå deg med å stikke av eller banke opp noen, den kan også få deg til å komme sammen med andre, hjelpe deg med utfordringer, vekst og læring.
Med dette har studien til Keller (2012) om holdninger til stress og livstid fått mer kjøtt på beinet. De som opplever mye stress, men ikke ser på det som farlig, bruker stresset til noe positivt og klarer å kanalisere det til en utfordringsrespons, ikke en trusselsrespons. Slik skiller kroppen ut et annet forhold av stresshormonene. De har det bedre, de lever lengre. Og dette er noe alle kan øve seg på (McGonigal, 2015). McGonigal argumenterer sterkt for at et meningsfylt liv er et stressfullt liv. Når folk rapporterer hva som stresser dem i hverdagen, svarer de jobb, foreldreansvar, personlige forhold, omsorg og helse (McGonigal, 2015). Er dette noe vi vil unngå? Nei, trolig ikke. De som prøver seg på det, kjenner nemlig på en redusert følelse av velvære, tilfredshet og lykke (Elliot et al., 2012). Istedenfor å unngå stress, bør vi heller få det bedre ved å endre holdning. Jeg mistenker at et negativt syn på stress er noe som ligger i bunnen av mange psykiske lidelser som angst og depresjon. De som lider av sykdommene har kanskje prøvd å unngå stress som best de kan store deler av livet sitt.
Ja, hva med bedre karakterer? Foran eksamen fikk en gruppe en pep-talk om at stress kan hjelpe deg med å gjøre det bedre, mens en annen gruppe ikke fikk denne intervensjonen (Jamieson, 2010). Du skjønner hvem som gjorde det best, og den gruppa ble ikke mindre stresset av pep-talk’en heller. De viste høyere nivå av stressmarkører i spyttet. Ikke nok med det, intervensjonsgruppa gjorde det enda bedre flere måneder senere, noe som viser at endring av tankesett kan være varig og noe man alltid kan bli bedre på (McGonigal, 2015). Folk som tenkte «jeg er spent» istedenfor «jeg er rolig» før de skulle holde en tale, ble også vurdert som bedre talere (Brooks, 2014). Så enkelt kan det gjøres før eksamen!
Jeg håper med dette at du har fått et helt nytt syn på stress. Jeg henviser igjen til Kelly McGonigal bok The Upside of Stress som har vært øyeåpnende. Dette er kunnskap som kan bedre livskvaliteten (og lengden) til mange der ute, så vær vennlig og del den med kjente og kjære. Spesielt de som er stressa.
Referanser
Brooks, A. W. (2014). Get excited: Reappraising pre-performance anxiety as excitement. Journal of Experimental Psychology: General, 143(3), 1144.
Crum, A. (2011). Evaluating a mindset training program to unleash the enhancing nature of stress. In Academy of Management Proceedings (Vol. 2011, No. 1, pp. 1-6). Briarcliff Manor, NY 10510: Academy of Management.
DiPietro, J. A., Kivlighan, K. T., Costigan, K. A., Rubin, S. E., Shiffler, D. E., Henderson, J. L., & Pillion, J. P. (2010). Prenatal antecedents of newborn neurological maturation. Child development, 81(1), 115-130.
Elliot, A. J., Sedikides, C., Murayama, K., Tanaka, A., Thrash, T. M., & Mapes, R. R. (2012). Cross-cultural generality and specificity in self-regulation: Avoidance personal goals and multiple aspects of well-being in the United States and Japan. Emotion, 12(5), 1031.
Het, S., Schoofs, D., Rohleder, N., & Wolf, O. T. (2012). Stress-induced cortisol level elevations are associated with reduced negative affect after stress: indications for a mood-buffering cortisol effect. Psychosomatic Medicine, 74(1), 23-32.
Jamieson, J. P., Mendes, W. B., Blackstock, E., & Schmader, T. (2010). Turning the knots in your stomach into bows: Reappraising arousal improves performance on the GRE. Journal of Experimental Social Psychology, 46(1), 208-212.
Keller, A., Litzelman, K., Wisk, L. E., Maddox, T., Cheng, E. R., Creswell, P. D., & Witt, W. P. (2012). Does the perception that stress affects health matter? The association with health and mortality. Health Psychology, 31(5), 677.
Laurent, H. K., Laurent, S. M., & Granger, D. A. (2014). Salivary nerve growth factor response to stress related to resilience. Physiology & behavior, 129, 130-134.
McGonigal, K. (2015). The upside of stress: Why stress is good for you, and how to get good at it [E-bok].
Moghimian, M., Faghihi, M., Karimian, S. M., Imani, A., Houshmand, F., & Azizi, Y. (2013). The role of central oxytocin in stress-induced cardioprotection in ischemic-reperfused heart model. Journal of cardiology, 61(1), 79-86.
Seery, M. D. (2013). The biopsychosocial model of challenge and threat: Using the heart to measure the mind. Social and Personality Psychology Compass, 7(9), 637-653.
Von Dawans, B., Fischbacher, U., Kirschbaum, C., Fehr, E., & Heinrichs, M. (2012). The social dimension of stress reactivity: acute stress increases prosocial behavior in humans. Psychological science, 23(6), 651-660.
Walsh, K., Nugent, N. R., Kotte, A., Amstadter, A. B., Wang, S., Guille, C., … & Resnick, H. S. (2013). Cortisol at the emergency room rape visit as a predictor of PTSD and depression symptoms over time. Psychoneuroendocrinology, 38(11), 2520-2528.
