“Liker du det?”
Dette var ett av de første spørsmålene jeg fikk da jeg oppsøkte spesialisthelsetjenesten og fortalte en psykolog at jeg hadde erfaring med sexarbeid. Jeg syntes det var et underlig spørsmål – er det et krav at mennesker skal like alle arbeidsoppgaver de utfører like godt? Oppfølgingsspørsmålet var nemlig om jeg likte alle aspekter med å selge sex.
Som helsearbeidere liker nok en god del av oss (ja, for jeg er nemlig en av dere) bedre å ha direkte kontakt med pasienter enn å måtte sitte og fylle ut obligatoriske skjema i en stadig mer omfattende papirmølle. Å ha ulik preferanse for forskjellige arbeidsoppgaver er ikke patologisk, det er en del av et normalt arbeidsliv. “Liker du alle kundene dine?” var et annet spørsmål jeg fikk. Jeg synes spørsmålet var merkelig. Jeg parerte tilbake noe i retning av at psykologen kanskje ikke likte alle pasientene sine like godt, men at han sikkert klarte å oppføre seg profesjonelt i møte med oss alle likevel.
Hvorfor selger mennesker sex?
Min historie er kanskje ikke representativ. Jeg er norsk, utdannet, og har andre inntektsmuligheter i tillegg til sexarbeid. Ikke alle er like heldige som meg. Noen mennesker utfører sexarbeid fordi de ikke har mange andre reelle valg. Det kan være språklige barrierer, mangel på arbeidstillatelse, rusmisbruk, en vanskelig økonomisk situasjon og ulike grader av tvang som kan gjøre at mennesker tyr til sexsalg. Det finnes også mennesker helt i andre enden av skalaen som er sexarbeidere fordi de ønsker det selv. Grunnene til å selge sex er like mange som det er mennesker involvert. Jeg valgte blant annet å selge sex fordi timebetalingen er betydelig høyere enn ved andre deltidsjobber. Dette gjorde at jeg fikk tid og økonomisk mulighet til å følge opp et krevende studieløp og familiære forpliktelser. Min historie kommer fra et mer priviligert perspektiv enn mange andres, og det er jeg klar over.
Sårbarhetsfaktorer og retraumatisering
Til tross for at jeg på noen områder er privilegert og har vært relativt heldig i livet mitt, har jeg vært utsatt for vold og voldtekt. Dette har preget meg. Psykologen Nicole LePera og legen Gabor Maté snakker om at vi i voksenlivet gjenlever barndommen vi var vant til. Om barndommen var fylt av kaos, vold, seksuelle overgrep og utrygge relasjoner til andre mennesker er det lett for at vi gjentar dette gjennom voksenlivet. Mennesker som har vært utsatt for overgrep og vold i barndommen har en større sjanse for å havne i liknende retraumatiserende situasjoner i voksen alder (LePera, 2021; Maté, 2011). Dette stemte i mitt tilfelle, og var en av grunnene til at jeg hadde behov for terapi. Jeg hadde et ønske om å slutte å sette meg i utrygge og kaotiske situasjoner gang på gang, fordi disse situasjonene for meg føltes trygge og gjenkjennbare – det var det jeg var vant til.
Ikke bedre rustet til å takle vold og overgrep
Jeg som sexarbeider er ikke alene om å ha grenseoverskridende opplevelser som i en del tilfeller har resultert i voldtekt og vold. 1 av 10 kvinner i Norge rapporterer at de er blitt voldtatt. Hver fjerde kvinne har vært utsatt for en eller annen form for vold eller trusler om vold i Norge (Thoresen & Hjemdal, 2014). Sexarbeidere har ikke lavere prevalensrate for slike opplevelser enn befolkningen for øvrig. Det foreligger så vidt meg bekjent heller ikke empiri for at sexarbeidere er utrustet med et magisk skjold som beskytter oss fra potensielle traumer som kan oppstå etter å ha blitt utsatt for vold og voldtekt. Men en del av responsene jeg har fått i spesialisthelsetjenesten skulle nesten kunne indikere at et slikt skjold finnes.
Voldtekt i forbindelse med sexsalg er også voldtekt
En av de merkeligste responsene jeg fikk da jeg fortalte en psykolog om voldtekter jeg var blitt utsatt for i forbindelse med sexsalg var spørsmålet
“Men har du noen gang blitt voldtatt på ordentlig?”
Jeg tror ikke psykologen mente noe vondt med dette spørsmålet. Det psykologen egentlig mente å spørre meg om var nok om jeg hadde blitt utsatt for overgrep i andre situasjoner som ikke involverer sexsalg. Da jeg fikk dette spørsmålet om jeg var blitt voldtatt på ordentlig var jeg i en sårbar fase av livet. Jeg var fylt av skam fordi jeg tenkte at det var jeg som hadde satt meg selv i risikofylte situasjoner. Jeg følte mye var min egen skyld, og det farget min oppfatning av psykologens spørsmål. Jeg fikk inntrykk av at han ikke så på mine opplevelser som “ekte voldtekter”. Jeg er klar over at dette er tanker i mitt eget hode, psykologen sa aldri noe som bekreftet dette direkte. Det er nok lite trolig at dette er psykologens holdning.
Men jeg følte meg ikke tatt på alvor. Om jeg hadde vært på et bedre sted selv kunne jeg sagt fra om dette og vi kunne nok hatt en fruktbar dialog om hvordan man snakker til sexarbeidere om deres opplevelser. Men det var nettopp fordi jeg ikke klarte å prosessere de vonde opplevelsene selv at jeg hadde behov for hjelp fra spesialisthelsetjenesten i utgangspunktet. Det var vanskelig å opprettholde en god terapeutisk allianse etter denne timen.
Flere sexarbeidere har liknende erfaringer
Jeg snakker jevnlig med andre sexarbeidere i lukkede og til dels anonyme fora, og min historie er ikke unik. Det er en rekke sexarbeidere med liknende erfaringer som min egen. De har fortalt at de har oppsøkt terapi, men unnlatt å nevne sexarbeid. Tidligere forsiktige tilnærminger til temaet fra sexarbeideren selv har ført til erfaringer om å bli avspist, ikke tatt på alvor, og ikke møtt og sett som et helt menneske.
Til tross for at sexarbeid er en viktig del av deres historie, har flere sexarbeidere uttrykt at de ikke føler at terapirommet har høy nok takhøyde til å ta opp temaet. Dette er til tross for at opplysningene i en del tilfeller er viktig for at terapeuten skal få et mest mulig sannferdig helhetsbilde av pasienten. Et mål må være å skape flere rom hvor sexarbeidere kan bli sett og hørt, istedenfor å bli snakket om, snakket til og snakket ned. Nå har jeg fått mulighet til å skrive denne teksten, og det er jeg takknemlig for.
Jeg skulle ønske at stigmaet hadde vært lite nok til at jeg kunne signert med fullt navn, for jeg står for det jeg sier. Like fullt vet jeg at å stå frem hadde ødelagt både nåværende og fremtidige muligheter og relasjoner. Jeg forstår at jeg setter en høy standard for terapeuter når jeg oppfordrer til åpenhet og nysgjerrighet rundt et tema som ikke alltid er like positivt mottatt i andre deler av samfunnet.
Bli enig i hva målet for terapi er sammen med pasienten
Hvilke mål setter man i terapi, og hvordan blir disse bestemt? Ofte er målet med rusterapi at man skal være avholdende til rus. Om man går i behandling for spiseforstyrrelser er det et mål at man skal avstå fra spiseforstyrret atferd. Da jeg har nevnt sexarbeid, har det blitt tatt for gitt at målet mitt er totalavhold. Jeg har aldri gitt uttrykk for at jeg ønsker dette.
Jeg vet fremdeles ikke helt hvordan jeg skal ordlegge meg med nåværende terapeut om at målet mitt kanskje ikke er totalavhold fra sexarbeid. Jeg er redd jeg skal høres ut som en alkoholiker som forsøker å finne unnskyldninger for å fortsette å drikke, eller en anorektiker som finner kreative grunner for å slippe å gå opp i vekt i løpet av behandlingen.
Likevel er det ikke til å stikke under en stol at jeg har hatt positive erfaringer fra en del sexarbeid. Jeg er ikke overbevist om å legge det på hyllen for godt før jeg eventuelt får en forståelse for hvorfor jeg bør gjøre det, eller hvorfor all type sexarbeid skader meg. Man forteller ikke andre voldtektsoffer at de bør avstå fra sex for resten av livet bare fordi noen forgrep seg på dem. Jeg sier ikke at jeg ikke er åpen for forslaget om å slutte å selge sex. Det kan godt hende at jeg ville ha godt av det. Det er en grunn til at jeg oppsøker terapi på grunn traumer knyttet blant annet til sexsalg. Jeg sier kun at det er vanskelig å få en åpen dialog om dette når det ikke er rom for å snakke om sexarbeid i terapirelasjonen i utgangspunktet.
Man kommer langt med nysgjerrighet og empati i terapirommet
Men alt er ikke bekmørkt. Min nåværende terapeut i det offentlige helsevesenet har vært ærlig fra starten om at hun ikke har særlig kunnskap om sexarbeid, men hun møter meg med en nysgjerrig holdning. Vi er begge motivert og villig til å finne et felles språk slik at vi også kan romme sexarbeid i terapirommet. Bare
for noen uker siden spurte hun meg om hun heller burde snakke om sexarbeid som… sexarbeid, istedenfor å kalle det prostitusjon slik som hun konsekvent hadde kalt det for frem til da. Hun “ønsket å være politisk korrekt”. Hun måler heller ikke lenger fremgangen i terapitimene ved å spørre meg i begynnelsen av hver terapitime om jeg har “avstått fra sexarbeid” siden sist. Det er en start.
Møt oss der vi er og se at vi er mennesker
Om den terapeutiske relasjonen er trygg og sterk – så er det nesten ingenting en terapeut kan si som blir feil. Og motsatt, om den terapeutiske relasjonen ikke er på plass, så er det nesten ingenting en terapeut kan si som blir rett. Pasienter er ikke dumme. Vi legger merke til fordommer og holdninger som terapeuten har, og vi leser dere, på samme måte som dere leser oss. Som Finn Skårderud så flott sa: “Psykoterapi er et møte mellom to (eller flere) mennesker hvor den ene (eller noen) er mer forstyrret enn den andre. Som regel er det pasienten.” Jeg håper at dette sitatet fremdeles holder stand når vi snakker om sexarbeid i terapirommet fremover.
Referanser
LePera, N. (2021). How to Do the Work: Recognize Your Patterns, Heal from Your Past, and Create Your Self. HarperCollins.
Maté, G. (2011). When the body says no: Understanding the stress-disease connection. John Wiley & Sons.
Thoresen, S., & Hjemdal, O. K. (Red.) (2014). Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
—–
Ressurser:
Pro Sentret
https://prosentret.no/en/
Dr. Nicole LePera:
https://theholisticpsychologist.com/
https://www.instagram.com/the.holistic.psychologist/?hl=en
https://open.spotify.com/show/6JNFiVSAJOk7VyM6ibiKS9
Gabor Maté:
https://thewisdomoftrauma.com/
Prevalence and reporting of sexual harassment in UK public spaces, A report by the APPG for UN Women
https://www.unwomenuk.org/site/wp-content/uploads/2021/03/APPG-UN-Women-Sexual-Harassment -Report_Updated.pdf
Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv
https://www.nkvts.no/rapport/vold-og-voldtekt-i-norge-en-nasjonal-forekomststudie-av-vold-i-et-livslopsperspektiv/
