Skrevet av Mourad Touil- profesjonstudent i Psykologi
Det er lett å tenke at intelligens omfavner alle aspekter ved resonnering, men da glemmer man et annet viktig konsept: rasjonalitet. I denne artikkelen forklarer jeg først hva rasjonalitet og intelligens er og kobler det til Stanovichs tredelte modell for resonnering. Deretter presenterer jeg studier som har sammenlignet betydningen av rasjonalitet og intelligens i praksis. Til slutt diskuterer jeg forskjellen på konseptene, i lys av studiene og Stanovichs modell.
Det fins ulike former for rasjonalitet. Instrumentell rasjonalitet handler om å gjøre det som er mest formålstjenlig, ut fra de fysiske og mentale ressursene man har tilgjengelig (Toplak, Sorge, Benoit, West & Stanovich, 2010). Med andre ord handler det om å gjøre det som maksimerer sannsynligheten for å nå målene sine, uavhengig av om målene er rimelige. For eksempel å bruke en tinnfoliehatt kan være instrumentelt rasjonelt, hvis man tror at det vil hindre romvesener i å lese tankene sine. Det er likevel ikke epistemisk rasjonelt, siden lite tyder på at romvesener eksisterer og prøver å lese tankene til folk. Epistemisk rasjonalitet handler altså om hvor godt trosoppfatningene man har, passer med virkeligheten (Toplak et al., 2010).
Stanovich (2009) foreslår en konseptuell modell for resonnering som består av tre ledd. Det første leddet kalles system 1 og trigges automatisk av stimuli. Det resulterer i enkle og raske avgjørelser, som i noen tilfeller er kortsiktige og lite optimale. Derfor eksisterer også et mer sofistikert sett av systemer kalt system 2, som har to prosesseringsnivåer (andre og tredje ledd i modellen). Det ene nivået er algoritmisk og iverksetter atferder som tjener langsiktige mål. Det andre nivået er analytisk og sier hva de langsiktige målene bør være. Begge nivåene er langsomme og har begrenset kapasitet.
For å forstå modellen kan vi se for oss at jeg har bakt en kake. En system 1-respons kan være å spise kaken med en gang, men det tjener kun et kortsiktig mål: å spise noe godt. Et mer langsiktig mål er å spare kaken til bursdagsfesten jeg skal på i morgen. Det målet kunne vært skapt av det analytiske nivået i system 2. For å nå målet er jeg også avhengig av det algoritmiske nivået: Det iverksetter atferden som tjener målet, altså å vente med å spise kaken.
Vi kan knytte intelligens og rasjonalitet til modellen. Intelligens relaterer til det algoritmiske nivået og iverksettingen av atferder (Stanovich, 2009). Sagt på en annen måte, handler intelligens om beregningsstyrke (Stanovich, West & Toplak, 2012) eller «rå hestekrefter». Rasjonalitet relaterer til både det algoritmiske og analytiske nivået (Stanovich, 2009): Epistemisk rasjonalitet gir opphav til fornuftige mål (analytisk nivå), og instrumentell rasjonalitet gir opphav til atferder som tjener målene (algoritmisk nivå). Mens rasjonalitet gir opphav til ulike mål, og dernest viser hvilke atferder som kan tjene målene, vil intelligens avgjøre hvorvidt man har kapasitet til å utføre disse atferdene.
Hvis vi går tilbake til eksempelet med tinnfoliehatten, husker vi at instrumentell rasjonalitet får personen til å bruke hatten, siden det er en atferd som tjener målet om å beskytte seg mot tankelesing. Epistemisk rasjonalitet, eller mangel på det, gir opphav til selve målet. Intelligens kan også være relevant her: Det er involvert i å iverksette atferden, altså å anskaffe og ta på seg hatten. Intelligens vil med andre ord ikke styre noen vekk fra ideene om tankelesing og tinnfoliehatter, iallfall ikke i teorien. Som vi skal se, er det mye som tyder på at det også kan være sånn i praksis.
Flere studier illustrerer forskjellen på intelligens og rasjonalitet. For eksempel Klaczynski og Lavallee (2013) har vist at prestasjonen i resonneringsoppgaver korrelerer med mål på epistemisk rasjonalitet, men ikke med mål på intelligens. Mer spesifikt var økt benyttelse av epistemisk rasjonalitet forbundet med færre biaser i oppgavene (Klaczynski & Lavallee, 2013). Det tyder på at epistemisk rasjonalitet er forbundet med mindre bias i avgjørelser, mens intelligens ikke er det.
I en lignende studie har Toplak, West og Stanovich (2011) undersøkt oppgaver som innbyr til feilaktige svar. Et eksempel er: Hvis et balltre og en ball koster 1,10 dollar, og balltreet koster 1 dollar mer enn ballen, hvor mye koster ballen? Her er det lett å tenke at 0,10 dollar er riktig svar, mens det egentlig er 0,05 dollar. Man må undertrykke impulsen til å velge det første svaret man kommer på, for å komme frem til rett svar. De fant at mål på
rasjonalitet, men ikke intelligens, predikerte hvor godt man gjorde det på oppgavene. Det understøtter tanken om at rasjonalitet er viktig for å unngå bias, mens intelligens er mindre viktig.
Gray og Gallo (2016) har vist at rasjonalitet og intelligens bidrar ulikt til
trosoppfatninger om paranormale psykiske fenomener. De sammenlignet deltagere som var tilhengere av slike trosoppfatninger opp mot skeptikere. Det var ingen forskjeller mellom gruppene på arbeidsminneoppgaver og andre oppgaver som relaterer til intelligens. På oppgaver som krever analytisk tenkning, derimot, var skeptikerne jevnt over bedre. Det tyder
på at analytisk tenkning eller epistemisk rasjonalitet er forbundet med skepsis mot paranormale psykiske fenomener, mens intelligens ikke er forbundet med det.
Stanovichs modell impliserer altså at man, i teorien, kan skille intelligens og rasjonalitet fra hverandre. Epistemisk rasjonalitet gir opphav til fornuftige mål og svarer til det analytiske nivået av system 2 (Stanovich, 2009). Instrumentell rasjonalitet forteller hvilke atferder som kan tjene målene og svarer følgelig til det algoritmiske nivået av system 2. Intelligens er på sin side viktig med hensyn til utføringen av atferdene og svarer derfor til det algoritmiske nivået. Sagt på en annen måte: Rasjonalitet sier hvilke mål man bør ha og hvordan man når dem, mens intelligens er nødvendig for å klare å gjøre det.
Studiene ovenfor tyder på at intelligens og rasjonalitet også er forskjellig i praksis. Epistemisk rasjonalitet er forbundet med resonnering uten bias, mens intelligens ikke er det (Klaczynski & Lavallee, 2013). Rasjonalitet, og ikke intelligens, er en prediktor for hvor godt man løser oppgaver som krever at man setter bias til side (Toplak et al., 2011). Redusert epistemisk rasjonalitet er dessuten forbundet med overnaturlige trosoppfatninger, mens intelligens ikke er det (Gray & Gallo, 2016). Hvis intelligens og rasjonalitet hadde vært det samme, burde intelligens vært forbundet med de samme tingene som rasjonalitet. Siden det ikke er det, støttes tanken om at intelligens og rasjonalitet ikke er det samme.
Mer konkret kan man si at rasjonalitet er viktigere enn intelligens for å undertrykke bias. Klaczynski og Lavalle (2013), så vel som Toplak og kolleger (2011), viste at kun rasjonalitet var forbundet med mindre biased resonnering. Ifølge Stanovichs modell har biased responser opphav i system 1 (Stanovich, 2009). Disse responsene er enkle og raske, men det er ofte lurt å undertrykke dem, slik at man kan velge system 2-responser i stedet. At rasjonalitet er forbundet med ikke-biased resonnering, kan følgelig tolkes som at rasjonalitet undertrykker system 1-responser, slik at man kan initiere system 2-responser i stedet. Intelligens, derimot, er ikke forbundet med ikke-biased resonnering, som tyder på at intelligens ikke bidrar til å undertrykke system 1-responser. Intelligens kan først utspille sin rolle når system 2-responser iverksettes.
Videre kan man ha ulogiske trosoppfatninger, på tross av normal eller høy intelligens. Som nevnt, er redusert epistemisk rasjonalitet forbundet med paranormale trosoppfatninger, mens intelligens ikke er det (Gray & Gallo, 2016). Man kan argumentere for at det fins få beviser for paranormale fenomener, og at slike trosoppfatninger derfor er lite logiske. Således kan man si at epistemisk rasjonalitet er viktig med hensyn til å ha logiske trosoppfatninger, mens intelligens ikke er det. Siden det at romvesener kan lese tankene til folk også er ulogisk, tyder det på at eksempelet ovenfor stemmer i praksis: Rasjonalitet kan hindre dannelsen av slike trosoppfatninger, mens intelligens ikke kan det.
I alt er det flere forskjeller mellom rasjonalitet og intelligens. Rasjonelle avgjørelsesprosesser hjelper oss med å etablere mål og finne løsninger som kan tjene målene (Stanovich, 2009). Det kan dels forklares av at rasjonalitet undertrykker biased responser, slik at mer overveide responser kan uttrykkes. Intelligens sørger på sin side for å iverksette løsningene. Med andre ord er intelligens «ren hjernekraft», og for å dra nytte av hjernekraften, trenger man rasjonalitet. Intelligens uten rasjonalitet kan tillate logisk inkonsistente trosoppfatninger, for eksempel de som vedrører paranormalitet (Gray & Gallo, 2016) og tankelesing.
Avslutningsvis kan man merke seg at denne artikkelen har lagt vekt på studier som viser at rasjonalitet er viktigere enn intelligens. Det fins antagelig mange studier som viser det motsatte: at intelligens er viktig, og at rasjonalitet er mindre viktig. Det er uansett tydelig at intelligens og rasjonalitet er forskjellig, og at rasjonalitet ikke kan utelates i beskrivelser av resonnering.
