«Hvordan tenkte Petter Northug i spurten på femmila i VM i Holmenkollen i 2011? Hva motiverte Liv Grete Skjelbreid Poirèe aller mest? Hva er Magnus Carlsens viktigste mentale styrke, og hvorfor har Cecilia Brækhus en mental sperre for å slå ut motstanderen på knock-out?»
Dette er salgspitchen til boken ”Norske vinnerskaller” hvor blant annet psykolog Arne Jørstad Riise og professor i idrettspsykologi Anne Marte Pensgaard skriver. Det er sikkert en fin bok, jeg har aldri lest den. I stedet ønsker jeg å utfordre hvordan vi tenker om mental styrke. Min agenda er å redefinere mental styrke fra imponerende idrettsprestasjoner og polarekspedisjoner, til å handle om hverdagslig sårbarhet og gjensidig avhengighet. Intet mindre.
De sterkeste blant oss
Næringslivsfolket og toppidrettsutøverene later til å være de mentalt sterkeste blant oss. De som kan kjempe mot sine indre demoner og overvinne alt med positivt selvsnakk eller visualiseringsøvelser. Fra styremøte til skiløypa, alltid med fullt fokus på oppgavene som ligger foran. Tipsene får du i selvhjelpsbøker eller på de småflaue «Aktiv»-sidene i Dagens Næringsliv.
Vi elsker motivasjonsforedrag og suksesshistorier. Dypt i den norske folkesjela finnes historier om eventyrere og polfarere. Roald Amundsen, Fridtjof Nansen, Thor Heyerdahl, Helge Ingstad. Lars Monsen. Det er som om menneskets naturtilstand er alene mot elementene. Formidable prestasjoner vitner om at hodet er på rett plass. De store bragdene blir større jo mer ensomme de er.
Fanget i kroppen?
Det er neppe tilfeldig at mental styrke oppleves mest relevant i idrettssammenheng. Referansen til fysisk styrke er åpenbar her hvor det handler om å vinne og utkonkurrere hverandre. Ideen er at du kan trene deg sterkere, også mentalt, ved å følge en oppskrift eller stegvise manualer. Resultatet av treningen avsløres av prestasjonene. Det er noe mekanisk over det hele.
Når psykologiske forhold best uttrykkes med kropp og mekanikk, er vi i skummelt farvann. Finn Skårderud, for øvrig tilknyttet høyborgen for mental styrke, Olympiatoppen, skriver at kroppen er rik, men som språk kommer den raskt til kort i følsomme sammenhenger. Mon tro er mental styrke et begrep som altfor ofte reduseres til et språk om kropp.
De svakes problemer
Hvis det finnes noen som er sterkere enn andre, må det nødvendigvis også være noen som er svakere. Kvinner er fysisk svakere enn menn. Hvem er de psykisk svakere? Er det de som ikke takler tøffe utfordringer alene? Som ikke kan vise til målbare resultater? Som gjør seg avhengige av hjelp og støtte fra andre?
Egenskapene som behøves i toppidrett hører hjemme i toppidrett. Jeg er kritisk til om de bør være idealer for oss andre. Fåtallet forsøker å adoptere de knallharde fysiske treningsregimene til skilandslaget, og bør nok heller ikke strebe etter Petter Northugs mentale tilstand. Etter karrieren er over faller glansbildet og vi får historier om venner, familie og partnere som ble forsaket til fordel for egen vinnings skyld.
Det store selvbedraget
Den pensjonerte psykologen Bjørn Blumenthal sa det godt i landets aviser for litt siden, om hvordan han prøver å ikke klare seg selv: ”Folk snakker om å klare seg selv. Det er jo det store selvbedraget”. Denne erkjennelsen av å være avhengig av andre er både modig og mektig. Kanskje er det motsatsen til fremdyrkingen av denne mentale styrken.
Psykologen er allerede inne på det. Noen imponerer mer enn landets styreledere, skistjerner og eventyrere. De er ikke lett å finne på forsider eller i episke biografier. Jeg tenker på hverdagsmennesker som søker trøst og støtte hos hverandre i vanskelige tider. Sliterne. De tøffeste av de tøffe, som trosser sosial fobi på psykiaterens venterom eller utsetter seg for det de frykter aller mest. De som innrømmer å ikke klare livet på egen hånd må være de sterkeste blant oss.
