En bokanmeldelse av OCD-behandling for barn og unge: En praksismanual (2014)- skrevet av Bernhard Weilde
Skrevet av: Christiane Rynning- går 6. året på profesjonsstudiet i psykologi.
Denne behandlingsmanualen for OCD hos barn og unge med kognitiv atferdsterapi (KAT) med eksponering og responsprevensjon (ERP) er et resultat av den store behandlingsstudien The Nordic Long-Term OCD Treatment Study (NordLOTS). Manualen er ment som en kort veileder for klinisk praksis, og er gitt ut samtidig som en fagbok om tvangslidelser hos barn og unge (Valderhaug & Ivarsspn, 2014).
Ifølge NICE guidelines er KAT med ERP anbefalt som førstevalg for behandling av tvangslidelse for både voksne, barn og ungdom (NICE, 2005). Boken av Weidle (mfl.) har fokus på behandling av barn og unge, men kjernen i KAT og ERP fra boka kan også være nyttig for å gjennomføre en slik behandling med voksne med OCD. Dette er i stor grad en praksismanual, men den har samtidig et godt evidensgrunnlag og refererer til relevant forskning fortløpende.
Denne praksismanualen har gjennomgående en oversiktlig struktur som gjør den lettlest og praktisk. Boka starter med å si litt generelt om sykdomsbilde, utredning, diagnostikk og differensialdiagnostikk. Ettersom det er ment som en veileder for klinikere går forfatterne ikke spesielt i dybden i dette kapittelet. Det er for det meste greit, selv om jeg gjerne skulle lest litt mer om utredning.
Kapittel 3 er en oversiktlig innføring i KAT for OCD, og går også inn på hva man spesielt må ta hensyn til med barn. De ulike komponentene forklares enkelt og forfatteren skriver om praktiske metoder for å gjennomføre behandlingen. Kapittelet er fint for en rask innføring eller oppfriskning, men kan også bli litt gjentagende når man går over til behandlingsveiledningen time for time. Denne grundige behandlingsveiledningen er dog veldig fin for oss nybegynnere som ikke har mye erfaring med OCD og terapi. En slik time-for-time-oppbygning kan skape en trygghet for en ny terapeut som behandler OCD for første gang, samtidig som man ikke bør bli for rigid til manualen.
Det er også skrevet et kapittel om hva man gjør dersom KAT ikke fungerer. KAT er ikke ufeilbarlig, og det finnes mange grunner til terapisvikt. Derfor er det flott at praksismanualen går inn på hva man kan gjøre ved manglende terapirespons. En utvidelse av dette er kapittelet om medisinering ved OCD. Det et realistisk perspektiv forfatteren har med seg, og det er fokus på at selv behandlere som ikke har medisineringsansvar kan ha nytte av å ha kunnskap om bruk av medisiner, både mht. gjennomføring og forventninger til samtaler med pasient og familie om medisinering.
Mot slutten går behandlingsmanualen inn på hva man kan gjøre som behandler for pasienter med typisk komorbide lidelser som tics/Tourettes syndrom og autismespekterforstyrrelse. Helt til slutt er det vedlegg med sjekklister og hjelpeark for gjennomføring av behandlingen.
Det gjennomgående for hele behandlingsmanualen er at den er praktisk, realistisk og evidensbasert. Den er generelt oversiktlig, god på oppsummeringer og å forklare ting kort og punktvis, noe som gjør den veldig lettlest. Den inneholder også mange gode eksempler på hvordan man kan forklare vanskelige konsept til barn, både i form av konkrete formuleringer og litt mer generelt. Jevnt over er dette en lett anvendelig og praktisk behandlingsmanual for klinisk arbeid med unge med OCD.
Referanser:
NICE: National Institute for Health and Clinical Excellence (2005). Treating obsessive compulsive disorder (OCD) and body dysmorphic disorder (BDD) in adults, children and young people. [www.nice.org.uk]
Valderhaug, R., & Ivarsson, T. (2014). Tvangstanker og tvangshandlinger hos barn og unge. Oslo: Gyldendal.
Weidle, B. (2014). OCD-behandling for barn og unge: En praksismanual. Oslo: Gyldendal.