En bokserie av Rikke Mølbak, Käte From, Anne Vibeke Fleischer, Else Marie Schmidt Andersen og Trine Hjorth Bønnerup

Skrevet av Marielle Bjørkheim og Oda Nissen

Det er mange ting det kan være utfordrende å snakke med barn om, både for barnet og den voksne. Hva skal man si når bestemor har gått bort? Eller dersom barnet ditt er så redd for å gjøre feil at han ikke tør å dra på skolen?

Psykologi for barn er en serie bøker som er tilpasset både barn og voksne og er laget som et verktøy for å kunne ha samtaler om ulike viktige, men også kompliserte tema. Til sammen 22 korte bøker behandler 11 ulike tema som er tilpasset til og omhandler barn i henholdsvis aldersgruppene 4 til 8 og 9 til 13 år. Vi har lest bøkene om sorg, vennskap, grensesetting, angst og skilsmisse, og vil både si noe om bokserien i sin helhet og litt om hvert av disse temaene.

Hver bok har en del for barna og en del for de voksne. Den første delen består av korte fortellinger der vi følger barn i deres møte med utfordrende situasjoner. I disse historiene får vi ta del i barnas opplevelser og får innsikt i hva de tenker og føler. Barn kan relatere til historiene om andre barn som har det vanskelig. Det kan hjelpe dem å forstå både seg selv og andre bedre. Til hver historie får man eksempler på spørsmål man kan bruke for å snakke med barn om historien og de ulike personene i den. «Hvorfor klarer ikke Sebastian å spise noe?»,  «Hva betyr det ‘å få panikk’?», «Er du selv redd for noe?». Man kan lese historiene sammen med enkelte barn, men også bruke dem i grupper.

Den faglige delen for de voksne er bakerst i boka. Her oppsummeres viktig og godt faglig forankret psykologisk kunnskap om den aktuelle problematikken, inkludert hva som er normalt for barn i samme aldersgruppe, hvordan man kan forstå barnets atferd eller vansker og hvordan man kan hjelpe barnet. Temaene ses ut fra et utviklingspsykologisk perspektiv.

 
Serien dekker mange sentrale tema i barns liv, men vi savner tema som seksualitet og kjønn, utvikling av kroppen og kroppspress, kulturforskjeller og selvfølelse. I tillegg hadde det vært fint med farger i bøkene rettet mot aldersgruppen 9–13 år, men samtidig gir dette mulighet for at barna selv kan fargelegge historiene. Historiene rettet mot aldersgruppe 4–8 år inneholder mye tekst og lite bilder, vi tenker derfor at disse bøkene kanskje ikke passer like godt til de aller minste barna. Dessuten kunne språket med fordel vært forenklet noen steder. For at bøkene skal favne alle slags barn så burde også flere flerkulturelle barn inkluderes i historiene, slik at alle barna finner noen de kan kjenne seg igjen i.

Samtidig synes vi at bokserien er allsidig og at bøkene er godt skrevet og for det meste godt tilpasset både barna og de voksne. Vi tenker at de egner seg vel så godt til bruk i for eksempel Barne- og familietjenesten som i barnehagen og hjemme i bokhylla. Som psykolog kan man både bruke bøkene som verktøy i foreldreveiledning og direkte i samtaler med barnet. 


Andre tema i serien inkluderer problemsinne og sinnemestring, tvangstanker og -handlinger, familievold, overvektige barn og sosiale medier.

Angst:
Angst og redsel er viktige reaksjoner å ha for at man skal overleve og ikke skade seg. Samtidig kan for mye angst, eller angst i situasjoner som egentlig ikke er farlige, skape store problemer. Hele ett av ti barn vil oppleve å ha angst i en periode. I bøkene om angst møter vi flere barn som er redde. Sebastian har vondt i magen og klarer nesten ikke å spise frokosten sin når han har første dag i ny barnehage. Katrine har så stor sceneskrekk at hun ikke vil være med når sjette klasse skal sette opp Greece. Eirik klarer ikke å konsentrere seg i timen lenger fordi han får forstyrrende bilder og lyder i hodet som minner om bilulykken han opplevde i sommerferien. Alle disse historiene er eksempler på ulike former for angst, og alle historiene involverer voksne som hjelper barna på forskjellige måter og i ulik grad. 

I kapittelet for de voksne bakerst i boka kan de lære mer om hva angst er for noe, forskjellige former for angst, og hvordan angsten kan vises hos barn i forskjellige aldersgrupper. Med angst er det ofte sånn at det hjelper å forstå hvorfor man får angst. Da kan angsten gå over litt av seg selv, rett og slett fordi den ikke oppleves som ukjent og truende lenger. Videre er barnehistoriene forklart litt mer inngående, for å gi en bedre forståelse av de ulike typene angst som barna har, teorier om hvorfor de har fått angsten og forklaringer på hvorfor det de voksne i historiene gjør hjelper, eller ikke gjør det. Til slutt står det om ting som kan hjelpe mot angst, og her er de voksnes rolle viktig. Med de yngste barna må man jobbe med unngåelsesatferd for å bli kvitt angsten, mens med litt eldre barn kan man i tillegg trene på å endre tankemønstre. Man kan for eksempel øve seg på å skru av og på tanker, litt som en lysbryter. Slik jobber man også med eksponering og med å modifisere automatiske tanker hos voksne som har angst i kognitiv atferdsterapi.

From, K., & Mølbak, R. (2015). Jeg tør ikke – Line og Hamid engster seg. Gyldendal Norsk
     Forlag AS.
From, K., & Mølbak, R. (2015). Tenk hvis? Sigrid og Erik engster seg. Gyldendal Norsk
     Forlag AS.

Vennskap:
Vi mennesker er et flokkdyr og er avhengige av å ha folk rundt oss som vi kan dele både gleder og sorger med. Noen barn ønsker seg mange venner, mens andre barn er fornøyde hvis de har kun én bestevenn. Men hvordan får man seg venner? I hver av bøkene om vennskap følger vi to barn som synes dette er vanskelig.

            I begge bøkene starter etterordet med en gjennomgang av hva som kjennetegner vennskap i de to aldersgruppene og hva det er å være sosial. Boken om aldersgruppen 4–8 år gir innsikt i sosial utvikling og skjevutvikling. Her blir blant annet begrepet theory of mind forklart, og man ser også nærmere på lekens rolle i vennskap. Forfatterne beskriver også hvordan vi voksne kan støtte opp om den sosiale utviklingen hos de barna som sliter. Dette kan man blant annet gjøre gjennom å påpeke hva barnet allerede lykkes med og gjennom å hjelpe det med å ha felles oppmerksomhet og å tenke fleksibelt. Det er foreslått en rekke konkrete øvelser som man kan gjennomføre sammen med barnet.
     I boken om aldersgruppen 9–13 år ser man på hvorfor sosiale situasjoner kan være utfordrende for barn. Både på hvordan faktorer i selve barnet spiller en rolle, men også på kompleksiteten i sosiale situasjoner. Et sentralt fokus er også her naturligvis på hvordan man skal hjelpe de barna som har sosiale vansker videre. Det er viktig at den voksne finner tilpassede måter å hjelpe hvert enkelt barn å få venner på, det er også viktig å involvere barnet i å utforme planer. Dersom et barn er veldig interessert i fotball, kan for eksempel det å forsøke å danne vennskap i et fotballag være lurt. Det er viktig at hjelpen er konkret, direkte og den voksne må huske at det å utvikle sosiale evner tar lang tid og at man må ta små skritt om gangen.

From, K., & Mølbak, R. (2014). Skal vi være venner? Sara og Rune lærer om sosial
     kompetanse. Gyldendal Norsk Forlag.
From, K., & Mølbak, R. (2014). Venner og venninner – Nikolai og Amalie lærer om sosial
     kompetanse. Gyldendal Norsk Forlag AS.

Grensesetting:
Hvor mye burde man la barna bestemme selv? Dette er nok et spørsmål mange foreldre har stilt seg. Gjennom å se på historier der vi følger to barn med sterk vilje, ser to av bøkene i serien nærmere på temaet grensesetting og bestemmelse. I bøkene blir vi med barna i deres litt grenseløse hverdag. Vi får vært med på utfordringer knyttet til grensesetting i situasjoner som leggetid, valg av middag, klesvalg, overdreven spilling og mangel på rydding.

Det er ikke alltid gøy når de voksne eller venner bestemmer, og gjerne ønsker barn å få lov til å bestemme mer selv. Samtidig kan det være utfordrende for foreldre å vite hvor mye grenser de skal sette. I en travel hverdag er det iblant enklere å bare la barnet få viljen sin i stedet for å ta kampen. Men det å la barn bestemme mye selv kan føre til at de blir usikre, får vansker med å samarbeide og inkludere andre, og i tillegg kan de få en mangel på respekt for voksne og en oppblåst selvtillit. Det er derfor nødvendig med en balanse mellom å være veldig streng og det å la barna ha full bestemmelsesrett.
            I etterordene til de to bøkene lærer vi om maktbalansen og hvorfor det er viktig at foreldre tar ansvar og styring. De voksne lærer hvordan de på en god måte kan ta tilbake ansvaret, og grensesetting i skole og barnehage blir tatt opp. I boken rettet mot den eldste aldersgruppen kan vi i tillegg lære om rollen til de eksekutive funksjonene og sammenhengen mellom tanker, følelser og atferd. Bøkene inkluderer også eksempler på ulike utfordrende situasjoner, og refleksjoner på hvordan man kan løse dem. Forfatterne påpeker at det er viktig å huske at endringer tar tid og at konflikter er uunngåelige, tålmodighet er derfor en veldig viktig egenskap hos de voksne. 

From, K., & Mølbak, R. (2015). Jeg vil! Emil og Trine bestemmer selv. Gyldendal Norsk
     Forlag AS.
From, K., & Mølbak R. (2015). Konger og dronninger – Aleksander og Julie bestemmer selv.
     Gyldendal Norsk Forlag AS.

Skilsmisse:

Skilsmisse er vanskelig for alle involverte parter og ofte veldig tøft for barna. Både skyldfølelse, savn og irritasjon over mamma eller pappas nye kjæreste kan være vanlig. Barna kan også være redde for at mamma og pappa skal krangle og kan forsøke å handle som megler mellom foreldrene. I tillegg kan det å bo to steder, med to forskjellige regelsett også være uoversiktlig og utfordrende for barna. Det er også vanskelig for foreldre å vite hvordan de skal ivareta barna gjennom en skilsmisse, blant annet hvor mye de skal fortelle dem om skilsmissen og hvordan man skal introdusere en ny kjæreste.

Gjennom historiene om ulike barn som har foreldre som er skilt eller skal skilles, får vi se forskjeller i hvordan familiene håndterer skilsmissen eller det å være skilt. Vi får være med på byttedag, krangling mellom foreldre, flytting og nye kjærester. Man vet at måten som familier går igjennom en skilsmisse på kan variere mye og at de har ulike utfordringer, og gjennom å vise dette spekteret øker forfatterne sannsynligheten for at barna finner en historie det kjenner seg igjen i.

I etterordet kan vi lese at forskning peker på at skilsmisse er en av de mest stressende livsomveltningene i barns oppvekst, selv om de fleste klarer seg godt. Det er med andre ord avgjørende å møte barna på en god måte med forståelse for den vanskelige tiden de går igjennom. Man må la barnet sette ord på sine følelser knyttet til skilsmissen og si hva som er problematisk for dem. På denne måten vil de føle seg hørt og forstått. Etterordet gir en gjennomgang av flere mulige utfordringer som kan oppta barn under skilsmissen, slik som foreldrekonflikt, byttedag og nye familiesammensetninger. For hver av disse gir boken tips til hva man som voksen, og spesielt foreldre, kan gjøre for å hjelpe barnet.

Andersen, E. M. S., Bønnerup, T. H., & Mølbak, R. (2016). Min skilte familie – Om barn og
    skilsmisse. Gyldendal Norsk Forlag AS.

Sorg:
Å miste noen, enten det er et kjæledyr, en venn, kjæreste eller familiemedlem, er veldig vanskelig. Hva er sorg, hvordan er det for barn å sørge, og hvordan kan det se ut utenfra? Hvordan forstå barn i sorg, hvorfor og hvordan snakke med og støtte barn i sorg? Mennesker sørger på veldig forskjellige måter, og vi får her møte fire barn som på forskjellige måter har opplevd tap og sorg.

Sorg er en personlig opplevelse, og ulike personer kan reagere ulikt på det samme tapet. Det er viktig at voksne tar barnet på alvor og prøver å forstå barnets egen sorgopplevelse for å kunne hjelpe og støtte dem best mulig. For eksempel kan det å miste en venn, et kjæledyr, eller til og med et kosedyr, oppleves som et mye større tap enn det den voksne tenker over. I tillegg har ikke barn erfaringer med at sorg går over, så den første sorgen de opplever kan være ekstra tung. Små barn lever i nuet, det betyr at de kan være veldig lei seg i ett øyeblikk, men så begynne å leke, le og smile i det neste. Eldre barn kan tenke og føle flere ting samtidig, så sorgfølelsen er til stede hos dem i mye større del av tiden enn hos de minste. Sorg kan også være blandet med andre følelser, som sinne, skam og angst. Dette gjør sorgen tyngre å bære.

Barn skal aldri gå alene med sorgen inni seg, for det kan bli veldig ensomt og vanskelig. Barn i sorg trenger heller ikke trøst på samme måte som når vi trøster et barn som er redd eller lei seg. Sorgen skal ikke reduseres, og det er mot sin hensikt å avlede oppmerksomheten. Det barnet trenger er omsorg, aksept og anerkjennelse av sorgen. Samtidig kan den voksne hjelpe barnet med å sette ord på opplevelsene og følelsene, sånn at de blir mer forståelige og håndterbare. Det er også lurt at omsorgspersonene samarbeider med barnehage, skole og SFO om å støtte barnet. Terapi kan være nyttig ved særlig belastende hendelser, som dødsfall og skilsmisser.

Fleischer, A. V., & Mølbak, R. (2014). Et farvel for alltid – Klara og Oskar sørger.
    Gyldendal Norsk Forlag AS.
Fleischer, A. V., & Mølbak, R. (2014). For alltid og aldri mer – William og Anna sørger.
    Gyldendal Norsk Forlag AS.