Kategori: Studentenes stemme (Side 2 av 2)

Skrevet av: Ekaterina Zotcheva

Når vi navigerer gjennom omgivelsene våre, samler vi kontinuerlig opp perseptuell informasjon om verden rundt oss, slik at vi kan beregne og tilpasse vår neste bevegelse. Vår neste bevegelse vil i sin tur være med på å styre hva vi ser, hører og kjenner, og på denne måten kan en si at det vi sanser og det vi gjør er gjensidig avhengig av hverandre. Selv de mest automatiserte bevegelsene, slik som gange, må tilpasses de konstante endringene som skjer i våre omgivelser.… Les mer!

Skrevet av: Johanna Dahlberg, psykologistudent 

Her kommer en svært ærlig og kvalitativ beskrivelse av min opplevelse av å føle et behov for en kosmetisk behandling jeg fysisk ikke trengte, men som samtidig var veldig nødvendig for mitt selvbilde og min livskvalitet.

Det finnes ingen kul måte å fortelle omverden at man er misfornøyd med eget utseende. I hvert fall ikke hvis man ikke kan gjøre noe med det på egenhånd. I et samfunn der normen er å være “naturlig vakker”, føltes det veldig tabu å skulle jukse seg til et bedre selvbilde.… Les mer!

Skrevet av: Anja Hallan-Wolff, psykologistudent og leder av PUG. 

Fokuset på flyktningekatastrofen har belyst de grusomme sosiale forholdene millioner av mennesker flykter fra. Mange har vært gjennom en rekke potensielt traumatiserende hendelser på veien til et nytt land. I tillegg kan en rekke faktorer være psykologisk utfordrende i møtet med en ny kultur. Mennesker er robuste vesener, og de aller fleste utvikler ikke psykiske lidelser selv ved ekstrem påkjenning. Likevel vil en større gruppe flyktninger få behov for psykologisk hjelp, og denne gruppen vokser i takt med den voksende flyktningstrømmen.… Les mer!

«Hvor kommer denne forkjærligheten for nevrovitenskap fra?» spør Jørgen Flor og Sigbjørn Henning. Det er fristende å svare dette retoriske spørsmålet med et nytt: Hvor kommer denne skepsisen til nevrovitenskapen fra?

Jeg skal, et stykke på vei, si meg enig med Flor og Henning. Jeg er også blant dem som irriterer meg over tilfeldig bruk av referanser til nevrovitenskap som forsvar for diverse psykologiske teorier og terapeutiske grep, om enn kanskje av litt andre grunner enn dem. Der de synes å frykte nevrovitenskapenes reduksjonistiske virkning på psykologien, er jeg kanskje vel så bekymret for psykologiens utvanning av nevrovitenskapene gjennom sin eklektiske bruk av forskningsresultater i et forsøk på å legitimere seg selv.… Les mer!

Det blir i artikkelen ”Nevrale korrelater for overdrivelse” fremmet kritikk mot nevrovitenskapen som vi mener inneholder noen gode poenger, men likevel fortjener et motsvar og korreksjon av enkelte feil. For det første synes det som om forfatterne bruker ordet nevrovitenskap når de sikter til kognitiv nevrovitenskap. Nevrovitenskap som fagfelt studerer sentralnervesystemet og er et felt innen medisin. Det å påstå at nevrovitenskap er et fagfelt for fremtiden er historieløst og direkte feil, i og med at det er et eldre fagfelt enn psykologien.… Les mer!

Jørgen Flor og Sigbjørn Henning belyser med sin kommentar den 30 mai et interessant tema; forskjeller i kredibilitet når det kommer til psykologisk og nevrovitenskapelig forskning, og vår økte interesse/bias når det kommer til sistnevnte. Men er det ikke naturlig at empirister foretrekker mer «objektiv» forskning?

Dr. Allan Shore får tilsynelatende sitt pass påskrevet av Jørgen og Sigbjørn, som går langt i å antyde at hans konklusjoner vedrørende identifikasjon av Freuds topografiske og strukturelle modeller i moderne hjerneforskning er unøyaktige. Det er sannelig en lang vei å gå fortsatt for enkelte Freudianere, men er det egentlig kontroversielt å hevde at man kan finne nevrologiske korrelater for underbevisste, prebevisste og bevisste mekanismer?… Les mer!