Av: Benne-Christer Bakke
En kunnskapsmettet bok som formidler respekt for psykoterapeutens betydning samt omsorg for fagets iboende kompleksitet.
Psykoterapeuten
”Psykoterapeuten – En antologi om terapeutens rolle i psykoterapi” (heretter ”Psykoterapeuten”) er en samling tekster om psykoterapeutens betydning for terapeutisk prosess og utfall. Boken inneholder 15 kapitler og er ført i pennen av et knippe fremtredende norske psykoterapeuter, forskere og teoretikere. Tematisk er boken gruppert omkring terapeutens bidrag i psykoterapi, dens rolle og arbeid, terapeututvikling og terapeuten som person.
Boken er dedisert den nasjonalt og internasjonalt anerkjente psykoterapiforskeren Michael Rønnestad i anledning hans 70-års dag. Man kan nærmest merke bidragsyternes dype takknemlighet for Rønnestad, både som person og profesjonell. Ettersom dette er en omfangsrik bok som dekker sitt tema fra en mengde vinkler, er det krevende å si noe meningsfullt om boka sett under ett. Jeg vil derfor begrense meg til å besvare følgende spørsmål: Hva begeistret meg med boka? Hva ergret meg ? Og til slutt: Hvilke virkninger kan boka ha for psykoterapifeltet? Men først: Hva er psykoterapeutens betydning i terapeutiske forløp?
Ubehaget i psykoterapikulturen
Boken fremhever gjennom nyere psykoterapiforskning hvordan terapeutens personlige egenskaper bidrar betydelig til hvor vellykket terapien blir. De mest effektive terapeutene er dobbelt så effektive som sine minst effektive kollegaer, de holder seg effektive over tid og på tvers av pasientkarakteristika og sykdomstilstander. Ja, til og med psykofarmaka fungerer bedre med effektive psykoterapeuter! Det er en ubehagelig sannhet at visse terapeuter er bedre enn andre. Dette er likevel viktig kunnskap når gode terapeutferdigheter og holdninger skal utvikles.
Om behovet for å skinne
”Psykoterapeuten” inneholder flere begeistrende og tankevekkende kapitler. Fremtredende blant disse er kapittelet ”En plass i solen” av Hanne Strømme som omhandler terapeututvikling og veiledning. Kapittelet byr på innsiktsfulle refleksjoner omkring rivaliseringens og narsissismens rolle i terapeututvikling. Med et erfaringsnært språk viser Strømme oss de ufordøyde følelsene som kan vekkes i veiledningsrelasjoner. Selv ble jeg emosjonelt transportert tilbake til min egen studentterapipraksis, til sårbarheten og det skamfulle ved å trenge andres anerkjennelse. ”En plass i solen” er en god påminnelse til veiledere og veilander at de skal navigere i farvann med dype emosjonelle understrømninger.
Psykoterapeut på vidda
Boken vekker også ergrelse. Hovedsakelig omhandler dette vektingen mellom forskning og teoritunge kapitler i forhold til klinikknære kapitler, der overvekten av de førstnevnte kommer på bekostning av det sistnevnte. I tillegg savnes en problematisering av hvordan psykoterapeutens rolle påvirkes av norsk helsevesen, der effektivitets- og rapporteringskravene øker. Noen kapitler ergret også, hvorav ”Kampen for tilværelsen” av Margrethe Seeger Halvorsen var ett. Forfatteren trekker paralleller mellom psykoterapiforskning og klinikk og en skiekspedisjon hun gjennomførte i Nord-Canada. Forsøket fortjener ros, men personlig synes jeg det var vanskelig å delta på reisen.
Psykoterapi og pakkeforløp
Boken synliggjør hvordan utøvelsen av god psykoterapi er innviklet, der det stilles høye krav til at terapeuten er i kontakt med seg selv og sitt. Dette er dagsaktuell kunnskap tatt i betraktning helsemyndighetenes planer om innføringen av pakkeforløp innenfor psykisk helsevern og rusfeltet. Boken bør således være et viktig innspill i den pågående debatten om hva pakkeforløpene bør inneholde. Bevaringen av nyansert pasientforståelse og betydningen av god psykoterapeutisk praksis kan her tjene som stikkord. Et håp er at pakkeforløpene vil kunne støtte det gode terapeuter allerede gjør samt forbedre stagnerte eller negative terapiforløp. For som sagt: Terapeuten teller!
Benne-Christer Bakke, utdannet psykolog ved psykologisk fakultet, Universitetet i Bergen. Arbeidet i psykisk helsevern, allmenn poliklinikk. Jobber for tiden ved Avdeling for Rusmedisin, Helse Bergen.
