admin

Bokanmeldelse av Det kliniske intervjuet, av Michael Helge Rønnestad og Anna von der Lippe (red.).
Skrevet av Marielle Bjørkheim

psychology-2706899_640

De første møtene med pasienten er svært viktig for at vedkommende skal føle seg trygg og forstått. Under det kliniske intervjuet må terapeuten fokusere både på å få den informasjonen som er nødvendige for å danne seg en forståelse av pasientens vansker, personlighet og liv, samtidig som han/hun må ha fokus på å bygge en god relasjon. Dette kan være vanskelig og en rekke utfordringer kan dukke opp under intervjuet. Boken Det kliniske intervjuet er bredt orientert og presenterer ulike løsninger for å kunne mestre disse utfordringene. I ni av kapitlene gir ulike forfattere innsikt i hvordan det kliniske intervjuet gjennomføres i forskjellige tilnærminger. Disse tilnærmingene deles grovt sett inn i tre modeller: relasjonsmodeller, kognitive/atferdsterapeutiske modeller og systemisk orienterte modeller.

Boken tar for seg flere essensielle faktorer ved det kliniske intervjuet, slik som tid, prosess og affektiv inntoning. Men, basert på bokens tittel hadde jeg forventet mer fokus på faktorer slik som språk og tekniske aspekter i de ulike tilnærmingene til intervjuet. Den strukturerte delen av det kliniske intervjuet blir også presentert, men dette skjer først i kapittel 11 av boken. Her presenteres ulike psykiatriske intervjuer for klassifisering av psykopatologi sammen med et forslag til gjennomføring av anamneseintervju. Jeg synes dette kapittelet var litt tungt, og det føltes litt som om forfatteren kastet ut mer eller mindre relevante kartleggingsmetoder. Kapittelet gir også en innsikt i utviklingen av diagnosesystemer, noe jeg ikke følte var relevant, men så er jeg kanskje ikke den som setter mest pris på historie.

Boken inneholder to kapitler som gir innsikt i spesielle hensyn man må ta under det kliniske intervjuet med personer med henholdsvis selvmordsatferd og ved vurdering av tvangsinnleggelse. Jeg synes det var nyttig å få kunnskap om spesifikke tilnærmingsmåter til disse to sårbare gruppene, hvilke utfordringer som kan dukke opp og hvordan man kan håndtere disse på en god måte. I bind II av boken presenteres for øvrig flere klientgrupper som krever særskilte tilnærminger.

Bokens innramming, med et innledningskapittel om psykoterapiforskning og et avslutningskapittel der de ulike teoretiske perspektivene diskuteres, er med på å skape en helhetlig og ryddig framstilling.

Foto: Gyldendal

Foto: Gyldendal

Da jeg startet på kapittel 6 var det første jeg tenkte at her er det en del skrivefeil i kapittel-overskriften. Etter hvert skjønte jeg at det ikke var feil, men at kapittelet var skrevet på dansk. Til tross for at dansk er veldig likt norsk så tok det litt tid å omstille seg til å lese på et annet språk. Selv om det gikk fint, så forstår jeg ikke helt valget med å skrive på dansk, da en av forfatterne av kapittelet er norsk. Likevel er dette selvfølgelig bare pirk!

Før jeg leste boken var jeg ikke bevisst på at det kliniske intervjuet er vesentlig forskjellig i de ulike teoretiske retningene, og jeg tenkte at de første møtene vil være ganske like uavhengig av hvilken retning man tar utgangspunkt i. Etter å ha lest boken har jeg fått bedre forståelse og økt kunnskap om hvordan det kliniske intervjuet forstås i de ulike retningene, og hvilke likheter og forskjeller som er fremtredende mellom dem.

Referanse: Rønnestad, M. H.& van der Lippe, A (red.). (2009). Det kliniske intervjuet (2. utg.). Oslo: Gyldendal Forlag.