Karoline D. B. Schjerverud har master i psykologi fra NTNU, spesialisering i læring – hjerne, atferd, omgivelser (2014-2016).  Hun jobber nå som pedagogisk-psykologisk rådgiver (PP-rådgiver). 

Karoline D. B. Schjerverud

Karoline D. B. Schjerverud

Hva har jeg forsket på?

Jeg har undersøkt hvordan elever med minoritetsbakgrunn blir møtt i den norske videregående skolen, med eksamenssituasjonen som innfallsvinkel og diskursiv psykologi som metodisk tilnærming.

Hvorfor har jeg forsket på dette?

Tidligere har jeg jobbet som eksamensvakt ved en videregående skole og ble oppmerksom på hvordan elever med minoritetsbakgrunn tenderte til å ha behov for mer oppmerksomhet og hjelp under eksamen enn andre elever. Samtidig viser frafallsstatistikken fra videregående opplæring at minoritetselever utgjør en overrepresentert gruppe. I en stadig mer globalisert verden er dette en økende gruppe elever.

Dette var utgangspunktet da jeg begynte på min studie. Videre fant jeg etter litteratursøk lite kvalitativ forskning på området, samt en tendens til å fokusere på elever med ikke-vestlige bakgrunner. At tematikken var dagsaktuell var et godt utgangspunkt, men jeg så også gjennom dette hvordan min studie kunne tilføre forskningen noe nytt. Jeg valgte å definere ”minoritetsbakgrunn” vidt, og ikke bare inkludere elever med ikke-vestlige bakgrunner, men også andre vestlige bakgrunner som ikke var norske.

Hva fant jeg ut?

Det viktigste jeg fant var nok hvordan likhetsidealet ble praktisert ovenfor elevene jeg snakket med. Mer spesifikt hvordan likhetsidealet kunne virke mot sin hensikt.

Mine informanter hadde minoritetsbakgrunner til felles, samt at norsk var deres andrespråk. Noen var født i Norge, mens andre hadde flyttet hit som barn/unge. Likevel fant jeg flere gjennomgående tendenser som var felles for informantene. Et av de mest fremtredende var en usikkerhet knyttet til norskspråklige ferdigheter. Det kan trekkes i tvil hvorvidt flere hadde opparbeidet seg tilstrekkelig norskspråklige ferdigheter slik at de fikk et godt utbytte av opplæringen på skolen. Elevenes grunnlag, både etnisk norske og ikke-etnisk norske, var dermed ulikt. Likevel ble de vurdert likt i en eksamenssituasjon. Trolig på grunn av likhetsidealet som veier tungt i den norske skolen.

Informantene stilte til eksamen i flere fag, fikk de samme oppgavene som alle andre og de fleste fikk den samme tidsrammen til disposisjon, til tross for ulike forutsetninger for å mestre situasjonen og besvare oppgavene. Flere av informantene opplevde eksamen som stressende og noen rapporterte om svake karakterer i flere fag. Vi vet fra før at minoritetsspråklige elever står i fare for å utvikle overfladiske forståelser i fag på grunn av svake ferdigheter i undervisningsspråket. Dette kan medføre at de minoritetsspråklige elevene får et dårligere utgangspunkt enn sine etniske norske medelever. Gjennom videregående opplæring får de ikke det samme utbyttet som er forventet eller ønskelig på grunn av ulike (svakere) forutsetninger, men vurderes likevel på likt grunnlag. I min studie så det ut til at likhet i alder ble vektlagt fremfor likhet i faglig og språklig nivå. Dette slo uheldig ut for flere av elevene jeg intervjuet.

Dersom det jeg fant er gjeldende for flere elever med minoritetsbakgrunn kan dette potensielt forklare noe av frafallsstatistikken. De blir til ”tapere” i skolesystemet. Jeg vil spesifisere at min studie var kvalitativ slik at generalisering i for stor grad blir vanskelig, men det er et funn som er verdt å ta med seg og noe å rette søkelyset mot.

Hvor går veien videre?

Jeg jobber nå som pedagogisk-psykologisk rådgiver hvor jeg jobber mot skolen. Her kan jeg dra nytte av kunnskapen jeg ervervet meg gjennom min masteroppgave, både i form av funn, men også gjennom måten å tenke på. Jeg håper videre å kunne publisere masteroppgaven min i artikkelform.