admin

Dette intervjuet ble opprinnelig publisert i utgave 2, årgang 21 av Psykologisk Tidsskrift NTNU (rundt april 2017), i et nummer om stemningslidelser.

Skrevet av Ida Skar

CC0 Creative Commons – https://pixabay.com/en/sleeping-tired-bed-feet-1159279/

Hvorfor er søvn så viktig for oss? Psykologisk Tidsskrift har intervjuet forsker og psykologspesialist Håvard Kallestad for å få svar. Han jobber med behandling av insomni på Østmarka ved Institutt for Psykisk Helse, og har skrevet doktorgrad om søvn og psykiske lidelser.

– Søvn har ikke bare én funksjon. Vi sover ikke kun for å lade batteriene eller noe slikt. Det er utrolig mye som skjer når vi sover, men det er snakk om langvarige prosesser. Det tar jo nesten 1/3 av livene våre. For eksempel er søvn viktig for våre evner til å regulere og kjenne igjen følelser, og det virker til at vi bearbeider følelser når vi sover. Man tror også at søvn er viktig for immunforsvaret vårt og metabolske prosesser. Å skape nye forbindelser mellom ting skjer gjerne mens vi sover, så det er viktig for kreativitet og bearbeidelse av kunnskap. Det er altså masse som skjer når vi sover som er viktig for oss, alt fra psykologisk fungering til læring. Vi må være uthvilt når vi skal lære noe, samtidig så lærer vi imens vi sover. Det er ikke som i Donald, at vi kan sove med bøker på hodet for å bli smartere.

Håvard Kallestad- Han jobber med behandling av insomni på Østmarka ved Institutt for Psykisk Helse, og har skrevet doktorgrad om søvn og psykiske lidelser.

Håvard Kallestad- Han jobber med behandling av insomni på Østmarka ved Institutt for Psykisk Helse, og har skrevet doktorgrad om søvn og psykiske lidelser.

Hvorfor er du interessert i søvn?

– Jeg tror at vi kanskje har tatt litt lett på søvn innenfor yrket vårt tidligere. Vi har vært veldig gode til å fokusere på det som skjer når vi er våkne, og kanskje mindre opptatt av den tredjedelen av livet vårt som skjer når vi sover. Vi opplever jo ikke den biten på samme måte, men det er veldig spennende. Alle har et forhold til det å sove. Vi vet allerede at vi må sove for å klare å fungere godt på dagen, men når det kommer til å finne ut nøyaktig hva som skjer er vi på en måte så vidt i gang. Selv skulle jeg egentlig jobbe med noe helt annet, og så fikk jeg tilbud om en jobb her på Østmarka for en liten periode. Og så viste det seg at det var ganske gøy å jobbe med søvn. Både klinisk – vi har intervensjoner som er gode og som hjelper mange folk – og som forsker. Det er så mye vi ikke vet ennå! Så for meg var det litt tilfeldigheter at det ble akkurat søvn jeg jobber med, og ting som ikke var fullt så tilfeldig, slik som gode kollegaer og et bra arbeidsmiljø. Men jeg tror nok at tilfeldigheter mye oftere spiller inn enn det vi liker å tro.

 

Søvnbriller og kronoterapi

Kallestad sier at depresjon og affektive lidelser er sterkt knyttet opp mot søvnvansker. Han forteller at han er en del av et annet forskningsprosjekt som forsøker å behandle søvnproblemer hos pasienter med bipolare lidelser. Gjennom behandlingsformene kognitiv atferdsterapi for insomni og kronoterapi undersøker de om man kan intervenere på døgnrytme eller søvnrytme til pasienter.

 – Det er en sammenheng mellom søvn og hvordan man føler seg. Vi skal starte opp noen prosjekter nå med pasienter i akuttfase, der vi ser om vi klarer å stabilisere søvnmønstre, og om dette har noe å si for hvor lang tid det tar før de kommer ut av en affektiv episode. Forskningen vår baserer seg på forskning gjort av Tone Henriksen. Hun var først ute til å gjøre studier med behandling av mani ved hjelp av blåblokkerende briller, og gav disse til maniske pasienter med beskjed om at de skulle gå med brillene fra klokka seks om kvelden til klokken åtte om morgenen i en uke. Tone så at dette reduserte maniske symptomer. Det hadde en veldig stor effekt, og det er spesielt. Det er allikevel ganske få pasienter som er forsøkt behandlet med dette, og det er fortsatt mange som ikke tror på det ennå. Derfor blir det spennende å se resultatene fra forskningen.

– Brillene har bakgrunn i en reseptor man har oppdaget på retina. Retina består av tapper og staver. I tillegg har og en gruppe forskere i Oxford beskrevet en tredje fotoreseptor. Denne sender signaler til superchiasmatisk nukleus, et  område i hjernen som regulerer døgnrytmen. Enkelt fortalt så er det slik at når denne reseptoren fyrer, så tror kroppen at det er dag. Når den slutter å fyre og ikke får lys på seg tror kroppen at det er kveld, og setter deretter i gang relevante prosesser. Reseptoren reagerer kun på et ganske smalt frekvensområde, nemlig det blå lyset som ligger fra 530 nanometer og nedover. Blåblokkerende briller filtrerer altså ut lyset innen dette frekvensområdet.

 Kallestad viser oss noen solbriller med stor innfatning og oransje brilleglass, som gir et behagelig lys når man tar dem på. Han sier at man på denne måten kan lure hjernen til å tro at det er natt. Selv om man fortsatt kan se skjer dette i et ”kunstig mørke”.

– På det nye akuttpostbygget her på Østmarka har vi prøvd å lage belysningen slik at det tilsvarer å ha på seg slike briller når man er inne i bygget. Alle lampene er programmert innen et spesifikt frekvensområde slik at de ikke har noe blått lys i seg. Så det er forskning vi skal begynne med høsten 2017, der studenter også kan melde seg på til å bo på akuttposten før vi begynner å ta imot pasienter. Slik kan vi teste hvilke effekter et slikt lys kan ha også på dem som ikke har stemningslidelser.

Hva vil et slikt lys gjøre?

– Vi tror at det stabiliserer søvnfasen. Vi vet at pasienter som blir lagt inn på akuttpost har en svært ustabil søvnfase, de sover lite en natt og mye en annen. Spesielt ved mani eller psykose virker det som det er mye ustabilitet. Vi håper dette kan være et tiltak som kan integreres i selve bygningsstrukturen for å bedre søvnmønsteret til pasienter som blir innlagt. Vi blir det første sykehuset som har forsøkt å lage lyssetting basert på samme prinsipper som brillene. Vanligvis gies intervensjoner til en enkelt person, her forsøker vi å gi en intervensjon til mange pasienter samtidig. Så det blir veldig spennende å se om vi får det til og om det fungerer.

 

Nettbehandling mot insomni

Kallestad forteller at søvnproblemer er en av de hyppigste psykiske lidelsene, og at ca. 15% av landets befolkning tilfredsstiller diagnosekriterier for insomni. Han sier at det er et stort misforhold mellom hva forskningen viser er den beste behandlingen og hvilken behandling som tilbys. Han er også en del av et forskningsprosjekt som tilbyr nettbasert behandling til voksne med søvnvansker. Målet er at god psykologisk behandling når så mange som mulig.

 Hvordan behandles søvnvansker vanligvis?

– Det er nok ved sovemedisin eller søvnhygienerådgivning. Rundt 400 000 nordmenn får foreskrevet sovemedisiner i året. Den aller beste behandlingen derimot er kognitiv atferdsterapi for insomni, CBT-I. Så om du har søvnproblemer bør CBT-I ideelt sett være den første behandlingen man tilbys, men det er i en ideell verden. Skulle vi gitt ikke-medikamentell behandling til over 400 000 personer ville det nok ikke finnes nok psykologer. Jeg har ikke noe imot av at folk bruker sovemedisiner om det fungerer for dem, men når vi vet at det er andre behandlinger som er bedre er det viktig at disse blir tilgjengelige for så mange som mulig. Dette arbeider vi med blant annet gjennom nettbasert behandling. Målet er at dette kan være en behandlingsform som er minst like tilgjengelig som sovemedisiner.

 Hvordan fungerer en nettbasert behandling?

– På nettsiden vår sovnmestring.no kan man ta en test som beskriver hvilke søvnproblemer man har, og ut ifra dette få en tilbakemelding på om man passer til forskningsprosjektet vårt. Deretter kommer behandlingsfasen med en nettbasert variant av kognitiv terapi. Istedenfor en ukentlig samtale med psykolog får man en ny modul hver uke, der innholdet i modulen er det samme som det ofte er i kognitiv terapi. Deltagerne fører søvndagbøker på nett, og et dataprogram analyserer søvnmønsteret og gir tilbakemeldinger i forhold til hvordan du sover og hva du bør gjøre for progresjon. En del av behandlingen omhandler å øke folks forståelse for hvordan følelser, tanker og søvn henger sammen. Forskning fra USA har vist at dette fungerer veldig godt, og dette programmet har blitt oversatt til norsk.

 

 ”The slaying of a beautiful hypothesis”

Innen behandling blir pasienter ofte utredet for primær og sekundærdiagnose, der primærdiagnose behandles først. Dette fungerer ikke nødvendigvis alltid, sier Kallestad, og viser til studier der mellom 40-70% av de som har blitt behandlet for depresjon fortsatt har store søvnproblemer når de er ferdig behandlet.

– Tankegangen om at «selvfølgelig sover du dårlig når du er så deprimert. Vi behandler depresjonen, så vil søvnproblemene gå over av seg selv» stemmer ikke overens med dataene. Men det høres naturlig ut at det er sånn. Jeg studerte psykoanalyse i USA en gang, og da hadde jeg en foreleser som sa ”What we have here is the slaying of a beautiful hypothesis by an ugly fact”. Og det er litt sånn her. Det er en fin hypotese at søvnproblemene går over av seg selv, men data viser at det ikke nødvendigvis alltid er sånn. Å behandle primærdiagnose holder ikke alltid. Når folk har psykiske lidelser så stiger søvnvanskene, det er kanskje mer et unntak at pasienter ikke har søvnvansker. Derfor tenker jeg at det er viktig og nyttig for alle psykologer å kunne behandle søvnproblemer, for det er et problem som ofte går igjen hos pasienter.

Hvilke effekter har søvndeprivasjon?

– Det er i hvert fall én studie med søvndepriverte studenter som ble vist bilder som ble stadig mer grusomme mens de lå inne i en MR-maskin. Der gjorde man en fMRI og undersøkte aktivering av amygdala og noen områder av prefrontal cortex, og hvordan man reagerte på disse stimuliene. De som var søvndeprivert hadde 60% økt aktivering i amygdala av disse bildene i forhold til de som hadde sovet normalt. Så man får kraftigere emosjonelle reaksjoner om man er søvndeprivert. Andre områder som skal nedregulere amygdala hadde mye mindre aktivering, områder som skulle regulere følelser hadde mindre aktivering, og det området i amygdala som er assosiert med følelser hadde mye mer aktivering. Så det å være søvndeprivert gjorde at de ble dårligere til å regulere følelser. Slik kan søvn direkte påvirke følelseslivet.

– Fra andre studier vet vi at deprimerte ofte sover dårlig. Man har forsøkt å gi CBT-I til deprimerte pasienter, og ser at de som får den behandlingen begynner å sove bedre. Det virker som det også påvirker remisjonsraten til depresjon. Hvis man er i remisjon har man ikke lenger tilfredsstillelse for diagnosekriterier og er per definisjon frisk. I en studie så de at flere ble friske fra depresjon om de fikk søvnbehandling enn om de ikke fikk det. Alle deltakerne fikk antidepressiv medisinering, halvparten søvnbehandling og andre halvparten en placebosøvnbehandling. Resultatene viste at det var flere pasienter som ble friske fra depresjon om de fikk søvnbehandling enn ikke. Det virker som at, om man får bedre søvn, så gir det en bedring utover det å sove bra på affektiv tilstand. Når du sover godt fungerer du også bedre affektivt. Det er altså snakk om en gjensidig påvirkning.

 

Fra b til a

Kan man endre døgnrytme?

– Vi vet at når det kommer til å justere døgnrytmen så er det noen ting som er viktige, der det ene er å få lys på øynene på morgenen. Vi har sensitive perioder i utviklingen vår, og det  virker også som at vi har en sensitiv periode hver morgen for å regulere døgnrytmen. Å få lys på øynene om morgenen vil på en måte gjøre et b-menneske mer til et a-menneske. Samtidig vet vi at lys på kvelden gjør deg til mer b-menneske. Det er nettopp det de brillene jeg snakket om tidligere handler om. Lysterapi er også effektivt mot depresjoner. Får man en faseforskyvning, der det er forskjell mellom døgnrytme og søvnfase for eksempel, så kan dette gi opphav til symptomer på affektive lidelser som depresjon. Tanken er at om man klarer å gjenopprette døgnrytme og søvnrytme, at det blir normalisert, så kan det fungere antidepressivt. Derfor bruker man lysterapi for eksempel på morgenen.

Kallestad tegner opp en graf over døgnrytmen som en bølgende linje, og viser hvordan vi i  periodene før og etter bunnpunktene er ekstra sensitive for lys. Om vi bruker elektronikk på kvelden med blått lys, slik som fra en laptop eller telefon, vil man få masse lys på øynene nettopp i en sensitiv periode, og slik forskyve søvnmønsteret til å bli mer b-menneske.

 

Egen tegnet graf av Kallestad.

Egen tegnet graf av Kallestad.

– Det er mange som får et søvnunderskudd i uken, og sover det igjen i helgen. Det som kanskje virker godt på kort sikt kan være en dårlig strategi på lang sikt. Det er mange ting vi tenker fungerer bra, men som i realiteten er med på å opprettholde problemet heller enn å løse det. Dette ser man innen mange områder, det gjelder ikke bare søvnproblemer. Gjennom å sove ut i helgen blir det vanskeligere å legge seg søndag kveld, og man skaper egentlig bare neste ukes søvnunderskudd. Det er lurere å forsøke å stå opp tidlig i helgen, og å holde det så likt som mulig hele uken – i hvert fall om man har søvnproblemer. Det sikrer bedre søvn over tid.  Problemet er at det er grådig kjedelig.