Av: Sunniva Gram Andersen
Boken om barns møte med psykisk lidelse er skrevet av Grete Lillian Moen, og ble utgitt i 2012 (2. utgave). Moen er klinisk barnevernspedagog og har jobbet i psykisk helsevern og barnevern i over 20 år. Hun har vært engasjert i arbeid med barn av psykisk syke, samt holdt foredrag om emnet rundt i landet. Moen vokste selv opp med en psykisk syk mor, og boken gir et godt innsyn i utfordringer som kan forekomme hos barn hvor oppveksten er preget av psykisk sykdom hos foreldre.
Tall viser at hvert tredje barn i Norge lever i familier med en psykisk lidelse, og at 200 000 barn vokser opp med foreldre som har et rusproblem. Det er også funnet at omkring en tredjedel av barn som vokser opp med alvorlig psykisk syke foreldre selv utvikler psykisk sykdom, og at en tredjedel opplever psykiske vansker. Til tross for at barns rettssikkerhet ble bedret gjennom lovendringer i helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven i 2010, sees det stadig at loven kun delvis blir fulgt opp. Dermed er temaet omhandlende barn av psykisk syke fortsatt et aktuelt og viktig tema.
Boken understreker behovet for fokus på denne gruppen barn, som også kalles «de usynlige barna». Betegnelsen kommer av at barna ofte tilsynelatende er velfungerende og omsorgsfulle, noe som kan gjøre deres behov vanskelige å oppdage. Noe av Moen legger stor vekt på er at måten barnet blir møtt i psykisk helsevern kan være av stor betydning for barnet, fordi det er viktig at barnet får snakket med voksne om foreldrenes sykdom, i tillegg til at de får satt ord på egne følelser.
Den første delen av boken er mer informasjonsorientert, og gir korte og gode beskrivelser av viktige elementer i barnets oppvekst og hvordan disse kan påvirkes av å vokse opp med en psykisk syk forelder. For eksempel kommer hun inn på hvilke konsekvenser det kan ha for barnets utvikling, ulike reaksjoner, ungdomstid og senere voksenliv. I bokens påfølgende deler kommer Moens egen historie mer i fokus, hvor hun går inn på ulike faser i livet med ulike utfordringer og følelser, samt hennes eget møte og erfaringer med voksenpsykiatrien.
Boken er en god blanding av Moens egne minner og tanker om sin oppvekst, samt utdrag fra hennes dagbok og egenskrevne dikt, som også kombineres med litteratur omhandlende barn av psykisk syke. Ved å bruke sine egne erfaringer på godt og vondt synes jeg at Moen klarer å formidle viktig informasjon på en måte som føles mer personlig og mer relatert til praksis.
Boken er skrevet for alle som gjennom arbeidslivet kommer i kontakt med disse barna, og målet med boken er å gjøre «de usynlige barna» synlige. Moen understreker også at boken fremfor alt er skrevet til alle barn som vokser, eller har vokst opp, med foreldre som sliter. Boken er lettlest og svært informativ, og jeg vil anbefale den til dem som vil skaffe seg godt innsyn i et viktig emne.
Bokanmeldelsen er skrevet av Sunniva Gram Andersen (22), som studerer psykologi på 8. semester på profesjonsutdannelsen ved Aalborg Universitet. I sin bacheloroppgave skrev hun om emnet barn av psykisk syke.
