En ufullstendig guide til språkets påvirkningskraft

Skrevet av Ida Skar og Synne Horten Heldal

 

Dette er en ufullstendig guide til ymse språklige fenomener og forskning rundt språkets påvirkningskraft. Her kan du lese om hvordan en ikke-spade blir til en spade, hvordan glitter kan brukes for å forstå stereotypier og hvorfor det får konsekvenser når H&M publiserer en genser med påskriften “Coolest Monkey in the Jungle”. Vi anbefaler alle å sjekke ut artikkelen til Kim & Öttl i denne utgaven av Psykologisk Tidsskrift  for et mer dyptgående perspektiv på språkets effekter.

 

Bråket med språket

Ord har stor betydning for oss som mennesker. Det hjelper oss til å kommunisere hvem vi er og hva vi tror på, og språket konkretiserer våre opplevelser (Kelly & Heit, 2017). Fra et sosialkonstruktivistisk ståsted kan man tenke seg at alle mennesker konstruerer en subjektiv oppfattelse av virkeligheten i møte med andre. Slik bidrar språket til å forme hvordan vi forstår menneskene rundt oss, og det krever derfor at vi er oppmerksomme (Carroll, 1956).

Språk og tanke henger altså sammen. Hvordan, og i hvor stor grad, er det derimot uenigheter om. Fra et relativistisk ståsted hevdet Whorf (1956) at vi benytter oss av et lingvistisk system ril å sortere vår opplevelse av verden. I tråd med dette virker det som om språk kan påvirke prosesser vi innkoder gjennom språket, slik som persepsjon (Gygax, Gabriel, Sarrasin, Oakhill, & Garnham, 2008). For eksempel viser en studie av Kelly og Heit (2017) at persepsjon av farger blir påvirket av ulike navn på fargekategorier. For å sette verden i system hevder mange kognitive teorier at vi danner oss mentale representasjoner (Klein & Loftus, 2014). Forenklet forklart blir disse representasjonene kategorisert og gitt merkelapper, og vi kan bruke dem for å danne oss antagelser om hvordan verden fungerer. Det du legger merke til i verden påvirkes av tidligere erfaring, og kategoriene vi har former hvordan vi forstår nye inntrykk og representasjoner, samtidig som disse nye representasjonene kan bidra til å utvide og endre de kategoriene som vi allerede har, i en evig feedback loop (Kelly & Heit, 2017).

Et viktig begrep for hvordan vi forstår verden er framing, der en frame kan defineres som et delt tolkningsskjema, et rammeverk for hvordan man forstår og tolker noe (Montiel & Shah, 2008). Framing kan endre måten man vektlegger informasjon man allerede innehar. Mennesker er svært komplekse, og det kan være en fordel å ha en generell merkelapp å plassere de man møter i, men det er ikke et perfekt samsvar mellom en persons merkelapp og en persons faktiske egenskaper. Merkelapper er ofte basert på lite, og noen ganger, feilaktig informasjon, og er avhengige av subjektive antagelser. Det gjør dem sårbare for feil. Disse mentale representasjonene sitter hardt i, og det blir vanskelig å få inn ny informasjon i representasjonene som motsier den nåværende antagelsen (Montiel & Shah, 2008).

Representative representasjoner?

Å benytte seg av begrepet framing kan være nyttig når man ser på samfunnsdebatten og hvordan den utformer seg. Når man snakker om grupper som en helhet burde man nettopp være bevisst på hvor mye det generaliseres og hvilke egenskaper man tillegger store grupper med mennesker. Måten politikere, media og den hverdagslige samtalen omtaler mottakere av sosialstønad, innvandrere, muslimer og andre minoriteter i Norge kan være basert på representasjon som ikke samsvarer godt nok med de menneskene representasjonene skal representere.

For eksempel, hvilke assosiasjoner vekker ord som terrorist og frihetsforkjemper? Begge utøver politisk vold, men forskjellen bunner i ulik metode og motivasjon. En frihetsforkjemper drives av frihetsidealer, har kun militære mål og har en vilje til å forhandle, hvor en terrorist motiveres av hevn, er uten vilje til å delta i forhandlinger og har vilje til å drepe sivile (Montiel & Shah, 2008). Hvorvidt en gruppe eller en person kategoriseres som frihetsforkjemper eller terrorist, kan tenkes å ha stor effekt på hvor legitim deres maktbruk oppleves, og videre hvordan en befolkning eller et verdenssamfunn forholder seg til den aktuelle gruppen/personen. Ordene får en praktisk betydning, og begrepene er fortsatt kun mentale representasjoner som ikke nødvendigvis korresponderer med virkeligheten.

Den glitrende metaforen om stereotypier

Alle som har malt med glitter, eller har vært i samme rom med noen som har håndtert glitter, vet at det klamrer seg fast til alt og alle. Selv når du tror du er kvitt det, så dukker det små glitrende flak opp på sofaputer, klær og skjegg. Stereotypier er litt som glitter, i at man tror de hører til fortiden, men de dukker opp i nye skjulte former. Merkelappene vi tildeler mennesker og grupper er ofte basert på stereotypier, som er generaliserte, forenklede antagelser om hvordan en gruppe er (Aronson, Wilson & Akert, 2013).

Stereotypier i seg selv er ikke nødvendigvis uhensiktsmessige, men de kan få negative ringvirkninger for de menneskene som utsettes for denne type forenkling (Crocker, Major & Steele, 1998). Et eksempel på dette ser man ved stereotypetrussel, der en gruppe kan prestere dårligere når de selv blir oppmerksomme på en negativ stereotype som gjelder dem selv (Steele & Aronson, 1995). Slik kan stereotypier føre til en personlig internalisering av aspekter ved grupper man tilhører, både positive og negative, som igjen kan få konsekvenser for atferd. Stereotypier og fordommer er vanskelige fenomener å jobbe med, strukturelt på samfunnsnivå, og som individ. Dette er fordi det gjerne er snakk om ubevisste og automatiske prosesser, som ved bevisstgjøring kan være ubehagelige å forholde seg til (Sue, 2010), men det betyr ikke at vi ikke kan og burde forholde oss til dem. For det som sies i offentligheten, på skolen, og på jobben, kan få konsekvenser for ulike samfunnsgrupper.

 

Assosiasjoner vi helst skulle vært foruten

Stereotypier er langt fra glitter i sin egentlige form. Dehumaniserende holdninger, som mange tenker hører til fortiden, setter spor. Man kan si at det gjennom dehumaniserende språk konstrueres en frame der det blir økt aksept for at grupper behandles på en nedverdigende måte. Er det slik at det som før var en eksplisitt sammenligning, for eksempel at mørkhudede ble fremstilt som apelignende, ikke lengre er eksplisitt i form, men at den assosiative koblingen ikke har forsvunnet? En studie fant at det fortsatt finnes en mental assosiasjon mellom mørkhudede og aper, og at dette påvirket studiedeltagernes kognitive prosesser og endret deres bedømmelser i kriminalsaker. Et dypdykk i avisarkiv fant at omtaler av mørkhudede kriminelle i større grad inneholdt apelignende beskrivelser enn omtaler av lyshudede kriminelle. Videre fant forskerne at individene som ble omtalt som apeaktig i disse artiklene oftere ble henrettet enn de som ikke ble det (Goff, Eberhardt, Williams, & Jackson, 2008).

Assosiasjonen mellom mørkhudede og aper ble nylig reaktualisert gjennom reklamekampanjen til H&M, hvor et bilde av en ung mørkhudet gutt var ikledd en genser med påskriften: ”Coolest monkey in the jungle” (Stack, 2018). Bildet vekket sinne, og selv om koblingen trolig ikke var bevisst fra H&Ms side, viser oppstyret som bildet forårsaket at den historiske assosiasjonen fortsatt er festet i vår bevissthet. Språk eksisterer aldri i et vakuum.

Det har også blitt påvist at å bli eksponert for homofobiske karakterutsagn fører til dehumanisering av homofile menn. Fasoli et al. (2016) undersøkte hvorvidt homofobe epiteter (karakterutsagn) som «faggot» fungerer som avviksmerkelapper for homofile, som bidrar til en dehumanisering og en økt fysisk distansering. De fant at å bli eksponert for homofobiske karakterutsagn førte til at deltakerne assosierte mer dehumaniserende ord til homoseksuelle. De fant også at homofobiske epiteter førte til større fysisk distansering fra homoseksuelle, noe fornærmelser og merkelapper ikke gjorde. Dette viser at ordene vi bruker ikke bare får en effekt på våre tanker, men også våre fysiske handlinger.

Fra ord til handling, og forbiii

Det kan virke umulig å endre alle feilslutninger og fordommer, ettersom holdninger virker så fastlåste, men det er kanskje håp. En studie som tok utgangspunkt i israelske jøder, fant at å bli eksponert for fortellinger om at noen fra inngruppen hjalp noen fra utgruppen, som i dette tilfellet var palestinere, førte til økt humanisering av utgruppen (Saguy et al., 2015). Så det er håp, men trolig må en endring komme innenfra. Fairclough (2001) hevder at alt som er sosialt konstruert også kan endres sosialt. Om man ser på språk som en formgivende kraft, så kan det også benyttes som et verktøy for å motvirke stereotypier og negative holdninger.

For hvilken effekt kan det ha at man refererer til mottakere av sosialstønad som late unnasluntrere eller snyltere? Eller å kalle innvandrere for en byrde og ødeleggere av velferdsstaten? Hvilken effekt har det på menneskene som ikke kjenner seg igjen i disse karakteristikkene, men likevel blir knyttet til dem? Hvordan påvirker det befolkningen som får gjentatt disse beskrivelsene av utvalgte grupper? Det som gjentas og gjentas, kan for tilhørere begynne å høres som sannhet og ikke antagelse (Unkelbach & Rom, 2017). Slik kan en spade gjennom ord skapes ut av ingenting.

Hva er den ytterste konsekvensen av språkets makt? Om majoriteten av mennesker i verden er enige om en forståelse av vår verden, så får en mer objektiv sannhet lite betydning, for den eneste sannheten og virkeligheten av praktisk betydning er den vi skaper sammen. Derfor er det så viktig at vi er bevisst på hva vi tror, hva våre fordommer er og hvordan vi bruker språket, og ikke minst at vi forstår at våre mentale representasjoner er forenklede og sårbare for feil. Språket vårt påvirker ikke nødvendigvis virkeligheten direkte, men det påvirker hvordan vi oppfatter virkeligheten og hvordan vi samhandler med våre medmennesker.

 

Referanser

Aronson, E., Wilson, T. D., & Akert, R. M. (2013) Pearsons New International Edition

Social psychology (8. utg.). Harlow: Pearson Education, Inc.

Carroll, J. B. (1956). Language, Thought, and Reality; Selected Writings of Benjamin Lee

Whorf. Cambridge, MA: MIT Press.

Crocker, J., Major, B., & Steele, C. (1998). Social Stigma. I S. Fiske, D. Gilbert & G.

Lindzey (Red.), Handbook of Social Psychology (2. utg., s. 504-553). Boston, MA:

McGraw-Hill.

Fairclough, N. (2001). Critical Discourse Analysis as a Method in Social Scientific Research.

I R. Wodak & M. Meyer (Red.), Methods of Critical Discourse Analysis (s. 122-136). London: Sage Publications.

Fasoli, F., Paladino, M. P., Carnaghi, A., Jetten, J., Bastian, B., & Bain P. G. (2016) Not “Just

Words”: Exposure to Homophobic Epithets Leads to Dehumanizing and Physical Distancing From Gay Men. European Journal of Social Psychology, 46(2), s. 237-248.

Goff, P. A., Eberhardt, J. L., Williams, M. J., & Jackson, M. C. (2008) Not Yet Human:

Implicit Knowledge, Historical Dehumanization, and Contemporary Consequences. Journal of Personality and Social Psychology, 94(2), s. 292-306.

Gygax, P., Gabriel, U., Sarrasin, O., Oakhill, J., & Garnham, A. (2008). Generically Intended,

but Specifically Interpreted: When Beuticians, Musicians, and Mechanics are all men. Language and Cognitive Processes. 23(3), s. 464-485. DOI 10.1080/01690960701702035

Kelly, J. L., & Heit, E. (2017). Recognition Memory for Hue: Prototypical Bias and the Role

of Labeling. Journal of Experimental Psychology: Learning, Memory and Cognition, 43(6), s. 955-971.

Montiel, C. J. & Shah, A. A. (2008). Effects of Political Framing and Perceiver’s Social

Position on Trait Attributions of a Terrorist/Freedom Fighter. Journal of Language and Social Psychology, 27(3), s. 266-275.

Saguy, T., Szekeres, H., Nouri. R., Goldenberg, A., Doron, G., Dovidio, J. F., Yunger, C., &

Halperin, E. (2015). Awareness of Intergroup Help Can Rehumanize the Out-Group. Social Psychological and Personality Science, 6(5), s. 551-558.

Klein, B. S., & Loftus, J. (2014). The Mental Representation of Trait and Autobiographical

Knowledge About the Self. I  T. K. Srull, & S. Wyer  Jr. (Red).  The Mental Representation of Trait and Autobiographical Knowledge About the Self: Advances in Social Cognition (5.utg., s. 1-50). New York: Psychology Press.

Stack, L. (2018, 8 januar) H&M Apologizes for ’Monkey’ Image Featuring Black Child. The

New York Times. Hentet fra https://www.nytimes.com/2018/01/08/business/hm-monkey.html

Steele, C. M., & Aronson J. (1995). Stereotype Threat and the Intellectual Test Performance

of African Americans. Journal of Personality and Social Psychology, 69(5), s. 797-81.

Sue, D. W. (2010). Microaggressions in Everyday Life: Race, Gender, and Sexual

Orientation. NJ: John Wiley & Sons.

Unkelbach, C. & Rom, S. C. (2017). A Referential Theory of the Repetition-induced Truth

Effect. Cognition, 160, s. 110-126.

Whorf, L. B. (1956). Science and Linguistics. Language, Thought and Reality. Cambridge,

Mass: M.I.T.