Skrevet av: Adrian Helgå Vestøl
Se for deg at hjernen din er pakket inn i bobleplast. Kom igjen. Skynd deg. Den fettklumpen din er veldig skjør. Glem den naturlige innpakningen: hjernevæske med hjernehinner som ikke tåler verktøykassen til en nevrokirurg eller en litt for hard nakkesleng. Livets utfordringer som kastes mot deg: skole, eksamen og vanskelige puslespill fra skumle IQ-tester, vil være for mye for deg. Motivasjonen vil forvitre og du vil ikke holde ut. Du må ikke ryste den skjøre klumpen din. Skader du den, er du hemmet for livet. Den hjernen jeg egentlig snakker om, er selvbildet ditt. Mer spesifikt en tro på at hjernen din er statisk med en intelligens som ikke kan forbedres. Enten klarer du noe, eller så klarer du det ikke. I den troen er selvbildet så skjørt at man ikke makter synet av mislykkethet og at man setter seg suboptimale og usle mål i forhold til sitt reelle potensial. I denne teksten vil jeg ta for meg Growth mindset-teori, en svært populær motgift til slike tanker, og hvordan denne delen av positiv-psykologi som fagfelt kan grense til kvakksalveri.
«Mindset: How you can fulfil your potential» lyder tittelen til foredragsholder og professor Carol S. Dweck. Stanfordprofessoren har fått mye oppmerksomhet de siste 20 årene på grunn av sin forskning på implisitte teorier. Hennes teori om growth mindset gir radikale løfter om hvordan utdanning, næringsliv og organisasjonsarbeid kan revolusjoneres, simpelthen ved å endre hvordan mennesker tenker om intelligens. Teorien er flittig brukt av pedagoger (Foliano, Rolfe et al. 2019) så vel som store organisasjoner som Google (Schmidt, 2014) og NASA (Williams, 2008). Mennesker har ifølge Dwecks teori to typer implisitte teorier om intelligens: growth mindset er troen på at evner og egenskaper som intelligens er formbare og kan utvikles med viljestyrt innsats (Sisk, Burgoyne et al., 2018). Fixed mindset er derimot troen på at intelligens er statisk og ikke kan forbedres. Hvilket tankesett man har vil ha store konsekvenser for prestasjoner innen utdanning og andre områder i livet. Med et vekstorientert tankesett vil man prestere bedre og nærmere sitt potensial, mens et statisk tankesett vil medføre underprestering på grunn av at motivasjon og selvsikkerhet reduseres i møte med utfordringer. Disse tankesettene læres gjennom tilbakemeldinger fra foreldre, lærere og andre (Dweck, 2012), og hvilket man utvikler, avhenger av om man roses for sin arbeidsinnsats eller for sine evner. Noen eksempler på henholdsvis growth mindset og fixed mindset er: «Du jobbet virkelig hardt for å få det til!» eller «Wow! Du er skikkelig smart og lærer fort!». Growth mindset-teorien er forlokkende optimistisk: enkle intervensjoner kan endre tankesett fra statisk til vekstorientert og dermed forbedre personlige prestasjoner og motivasjon. Tankesettene kan avlæres ved hjelp av psykoedukasjon som fremhever blant annet at hjernen er plastisk og formbar til å lære nye ting og ferdigheter. Dweck og hennes kolleger har utviklet en stor industri med psykoedukasjonsprogrammer. På Mindsetworks.com kan foreldre, lærere og utdanningsinstitusjoner kjøpe adgang til bøker, kurs og andre ressurser som skal utruste elever og studenter til å anvende growth mindset i skolehverdagen og livet for øvrig. For å kunne utvikle growth mindset hos elever og lærere kan skoler kjøpe en lisens til en komplett kurspakke til 7500 amerikanske dollar. Som privatperson kan man også kjøpe et nettkurs til sitt barn for 50 dollar. Men er growth mindset virkelig det som trengs for å toppe sine prestasjoner?
Opprinnelig demonstrerte Mueller og Dweck i en rekke eksperimenter effekten av enkle mindset-intervensjoner hos barn. Barn i en alder fra 9 til 12 år skulle løse et sett med oppgaver fra IQ-testen Ravens matriser (Mueller & Dweck, 1998). Barna ble delt inn i to grupper der begge ble fortalt at de presterte veldig bra, men de to gruppene fikk ulike mindset-intervensjoner. Den ene gruppen ble rost for sine evner (fixed mindset) og den andre for sin innsats (growth mindset). Når barna senere ble gitt vanskeligere oppgaver fra IQ-testen, presterte gruppen med fixed mindset dårligere enn den med growth mindset. Gruppen med fixed mindset ga også lettere opp ved mer utfordrende oppgaver, sammenlignet med gruppen med growth mindset. Growth mindset teori forklarer disse forskjellene med at tøffe utfordringer vil true selvbildet til personer med fixed mindset (Dweck, 2012). Kjennetegnet på fixed mindset er «low effort syndrome». I møte med en utfordring er løsningen på den ubehagelige eksistensielle trusselen å sabotere for seg selv ved å redusere motivasjon og innsats i møte med en utfordring. På den andre siden om man har et growth mindset, er man ikke bundet av «low effort syndrome» og man vil derimot bli engasjert av nye utfordringer fordi man har tro på at man kan bli smartere gjennom å lære fra sine erfaringer.
Mangel på replikasjon
I nyere forsøk på å replikere de opprinnelige eksperimentene har man dessverre ikke funnet støtte for løftene om de store effektene til growth mindset. For det første har man på nasjonalt nivå i USA, gjennom randomiserte kontrollerte eksperimenter, prøvd å anvende nettbaserte intervensjoner rettet mot high-school elever (Yeager, Hanselman et al., 2019). En eksperimentgruppe (n=6320) med 9. klasseelever fikk en mindset-intervensjon og ble sammenlignet med en kontrollgruppe (N=12490). For elever flest hadde mindset-intervensjonen ingen effekt, men enkelte svakerestilte elever hadde en liten gunstig effekt. Disse elevene kom fra familier med lav sosioøkonomisk status. Herunder fant man en subgruppe med elever som i utgangspunktet hadde svært lave karakterer i mesteparten av fagene. For denne subgruppen reduserte mindset-intervensjonen i en lavere strykprosent målt ved standpunktkarakter. Man observerte også at rekrutteringen til mer avanserte valgfag i matematikk økte.
For det andre gjorde Education Endowment Foundation en randomisert kontrollert studie i stor skala på vegne av National Institute of Economic and Social Research i Storbritannia. Formålet var å dokumentere effekten av growth mindset hos 6. klasseelever i en eksperimentgruppe (n=2502) sammenlignet med en kontrollgruppe (n=2516) (Foliano, Rolfe et al. 2019). Lærerne ble kurset i growth mindset teori og over 8 uker gjennomførte de ukentlige workshops med sine elever i den hensikt å lære dem å anvende growth mindset i sitt skolearbeid og læringsprosess. Lærerne ble dessuten instruert i å systematisk rose sine elever for sin innsats, i tråd med et growth mindset. Effekten av intervensjonen ble målt etter fem måneder. Den omfattende mindset-intervensjonen viste ingen effekt på elevers prestasjoner på standardiserte nasjonale prøver i lesing, rettskriving (staving, tegnsetting og grammatikk) og matematikk. Blant skoleelever som fikk økonomisk støtte til skolemat (lavere sosioøkonomisk status) viste intervensjonen heller ingen effekt på disse nasjonale prøvene.
For det tredje, i en upublisert artikkel fant Li og Bates heller ingen skadelig effekt fra fixed mindset på IQ-tester hos 624 barn fra 10 til 12 år (Li and Bates, 2017). Growth mindset hadde ingen sammenheng med IQ eller skolekarakterer i løpet av et skoleår. De fant ingen støtte for de grunnleggende antagelsene i growth mindset teori knyttet til utviklingen av kognitive evner, respons til utfordringer eller akademisk prestasjon. Videre har man også ikke funnet bevis for at growth mindset spiller en rolle senere i barns akademiske skjebner. I en undersøkelse gjort blant studenter som gjennomførte akademiske opptaksprøver i Tsjekkia, utgjorde typen mindset ingen forskjell på mål som man kunne forvente at påvirkes av motivasjon (N=5653) (Bahník and Vranka, 2017). I Tsjekkia har opptaket til høyere utdanning likhetstrekk med organiseringen ved amerikanske universiteter. Tsjekkiske studenter må gjennom en akademisk opptaksprøve som er svært lik SAT-prøvene. Prøven har fire deler: verbal, matematisk, evne til logisk resonnering og argumentasjonsferdigheter. Hvem som helst kan melde seg opp til prøven som gjennomføres 6 ganger i året og det er ingen begrensninger på antall testforsøk. For det første fant undersøkelsen at growth mindset ikke hadde noen sammenheng med testresultater. For det andre kunne mindset ikke predikere en forandring i resultater mellom testforsøk. For det tredje predikerte mindset ikke hvor mange forsøk studentene gjorde eller om det var mer sannsynlig å melde seg opp til flere forsøk. Med andre ord viste undersøkelsen ingen tegn til at fixed mindset hadde noe å si for motivasjonen knyttet til opptaksprøven i form av å ikke gi lettere opp og dermed være mer utholdende til å gjøre flere forsøk.
Tanker om mindset
Selv om implisitte teorier lovet både positive og dystre konsekvenser for oppdragelse og pedagogikk, har det tydeligvis ingen reell betydning i barns tidlige utvikling med hensyn til utdanning og intelligens. Hvorfor er det da slik at så mange kjøper og betaler dyre summer for å lære seg å tro på rett vis? Hvorfor er growth mindset en strålende forretningsidé? Jeg tror tanken om at vi har stor innflytelse på våre barn, venner og eventuelle elever (mht. skoleprestasjon), er veldig fristende fordi de fleste ønsker å bety noe for sine nære. I dette implisitte ønsket om å utgjøre en forskjell kan det være lett å miste oversikt over omsorg, tilhørighet og andre viktige sider ved betydningsfulle og nære relasjoner, og hvilke roller dette spiller i den kognitive utviklingen til barn. Et generelt ønske om å bedre andres ve og vel, kan for mange være vanskelig å forsone med en sunn skepsis. Kanskje vil noen se seg blind på gode intensjoner? Det kan hende at mange pedagoger og foreldre på naivt vis har forsøkt å kjøpe seg håp og optimisme. Håp om at alle unge, og kanskje i manges øyne sårbare, mennesker kan aspirere til sine drømmer og ambisjoner? Men er det da en bedre grunn til å være mer pessimistisk som pedagog og oppdrager? Slik jeg ser det, er det motsatte tilfellet. Ord og prat om personlig vekst kan ikke rokke ved en enkeltpersons motivasjon og faktiske prestasjoner. Du volder dine barn eller elever ingen skade ved å bruke feil type velmente ord eller annen prat om hjernens natur. Du trenger ikke bekymre deg for å si noe feil eller ha feil teori om hvordan mennesker vokser og lærer. Her er hovedvekten av min kritikk til growth mindset teori. Det fine pratet om læringsprosesser i hjernen er generelle og abstrakte, ikke minst for barn. Slik jeg ser det er det vanskelig å sette et growth mindset i en klar og konkret sammenheng med det individuelle barnet. I seg selv tilbyr teorien ingen konkrete verktøy for å mestre stress eller sette seg personlige mål. Et growth mindset utruster ikke et individ til å formulere personlige mål og ønsker og på den måten oppdage hva som gir mening i sitt eget liv. Growth mindset er upersonlig og dekontekstualisert; det blir ganske meningsløst for et individ. Med tanke på empirien er begrepet kanskje nettopp derfor også helt meningsløst. Avslutningsvis, for å ikke avskrive betydningen av mindset fullstendig til andre sammenhenger, vil jeg anbefale å lese Are Malviks bokanmeldelse av «The Upside of Stress» (Malvik, 2018). Der finnes kanskje andre typer tankesett som er potente for stressmestring og optimalisering av personlige prestasjoner.
Likte du det du leste? Les flere interessante artikler i høstens utgave!
Referanser:
Bahník, Š. & Vranka, M. A. (2017). Growth mindset is not associated with scholastic aptitude in a large sample of university applicants. Personality and Individual Differences, 117, 139-143. https://doi. org/10.1016/j.paid.2017.05.046
Dweck, C. S. (2012). Mindset: How You Can Fulfil Your Potential. London, Great Britain: Robinson. Foliano, F.Rolfe, H., Buzzeo, J., Runge, J. & Wilkinson, D. (2019). Changing mindsets: Effectiveness trial. London, Great Britain, Education Endowment Foundation. Hentet fra: https:// educationendowmentfoundation.org.uk/ public/files/Projects/Evaluation_Reports/ Changing_Mindsets.pdf
Li, Y. & Bates, T. C. (2017). Does mindset affect children’s ability, school achievement, or response to challenge? Three failures to replicate. Unpublished manuscript. Hentet fra: http://mrbartonmaths.com/ resourcesnew/8.%20Research/Mindset/ Mindset%20replication.pdf
Malvik, A. (2018). Fordelene med stress. Psykologisk Tidsskrift NTNU. Hentet fra: http:// psykologisktidsskrift.no/fordelene-med-stress/
Mueller, C. M. and Dweck, C. S. (1998). Praise for intelligence can undermine children’s motivation and performance. Journal of personality and social psychology, 75(1), 33-52. http://dx.doi.org/10.1037/0022-3514.75.1.33
Schmidt, E. R. J. (2014). How Google Works. London, Great britain: John Murray (Publishers).
Sisk, V. F., Burgoyne, A. P., Sun, J., Butler, J. L. & Macnamara, B. N. (2018). To What Extent and Under Which Circumstances Are Growth Mind-Sets Important to Academic Achievement? Two Meta-Analyses. Psychological Science, 29(4), 549-571. https://doi. org/10.1177/0956797617739704
Williams, C., NASA HQ & Derro, M. (2008). NASA Systems Engineering Behavior Study, NASA. Hentet fra: https://www.nasa.gov/ pdf/291039main_NASA_SE_Behavior_Study_ Final_11122008.pdf
Yeager, D. S., Hanselman, P, Walton, G. M., Murray, J. S., Crosnoe, R. & Muller, C. (2019). A national experiment reveals where a growth mindset improves achievement. Nature. https://doi. org/10.1038/s41586-019-1466-y
