Forfatter: admin (Side 16 av 21)

Ledere manipulerer sosiale identiteter – hvorfor henger ikke sosialpsykologien med?

Historien er full av eksempler på ledere som forsøker å bruke sosiale identiteter for å fragmentere populasjoner (Milosevic adresserte og benyttet seg av Serbernes frustrasjoner, se Pappas, 2008), eller for å bringe grupper sammen (Titos felles Yugoslaviske identitetsprosjekt, se Sekulic, Massey & Hodson, 1994). Tilgjengelige kategorier blir gjerne mer polariserte i konflikt (Rothgerber, 1997), og ledere kan forbedre eller forverre intergrupperelasjoner for å mobilisere kollektiv handling for et gitt politisk prosjekt (Brewer, 1999). Fokuset på ledelse er mer fremtredende innen organisasjonspsykologi enn i sosialpsykologien (se Hogg, 2001), men også innen organisasjonspsykologien er det langt mellom forskningen på ledelse i ekstreme situasjoner (Hannah, Uhl-Bien, Avolio & Cavaretta, 2009).… Les mer!

Psykologisk Tidsskrift tester «Helvetesuka»

Erik Bertrand Larssens bok «Helvetesuka» gir deg et sett av regler for en uke og ulike fokus hver dag. Målet er at du skal «gjøre alt det du vet du burde gjøre» og «finne godfølelsen». I løpet av en uke i mai stod derfor vår markedsfører Susanne opp klokken 05.00 hver dag og hoppet rett i treningstøyet, spiste sunt (prøvde i hvertfall), var våken 42 timer i strekk, og hadde TV- og sofaforbud. Leggetid er 22.00. Her kan du lese Susannes oppsummering av uka og hva hun fikk ut av den.… Les mer!

Bertrand Larssens uvitenskapelige metode

Jeg har alltid hatt et horn i siden til Erik Bertrand Larssen. Når jeg underviser på videregående skole er Bertrand og Snåsamannen eksemplene jeg bruker for å vekke til kritisk tenkning. Den macho-tøffe stilen, de enkle løsningene og IMG_9677ikke minst mangelen på psykologifaglig skolering har gitt næring til min skepsis. Samtidig innrømmer jeg nå begrenset innsikt i mentaltreneres metoder. Det er på tide å utfordre egne fordommer. Agendaen er ikke å skrive en anmeldelse, men å undersøke om den første boken, ”Bli best med mental trening”, holder vitenskapelig vann når jeg tar på de runde psykologbrillene.… Les mer!

På dagsorden: Selvhjelp og psykologi

Kjære lesere,

Vi er stolte av å innlede uka med vårt første redaksjonelle bidrag online. Fremover ønsker vi å rette et blikk mot hva som står øverst på tidsskriftets dagsorden til enhver tid, og i vår første leder vil jeg presentere en sak som ikke kunne vært mer dagsaktuell.

Tema som bibliotek og bokhandlere stadig vekk arkiverer om hverandre er selvhjelp og psykologi. Betyr det at selvhjelp og psykologi er det samme? For enkelte fagutøvere innen psykologi rører det ved grunnvollene deres å finne disse i samme bokreol.… Les mer!

Har du lyst på en gratis bok?

Vi har en rekke spennende faglige bøker  tilgjengelig på vårt kontor ved Psykologisk Institutt på NTNU, og får stadig tilsendt nye fagbøker. Bøkene kan hentes på vårt kontor etter avtale med redaksjonen, eller sendes i posten. Når du har skrevet bokanmeldelsen blir boken din!

Ta en titt på vår bokliste og send oss en mail/fyll ut bestillingsskjema for at boken skal bli din!… Les mer!

På tide med digitalt sølibat?

Psykologer og forskere advarer mot digital demens. Eksponeringen for digitale medier fører angivelig til hjernefysiologiske karakteristika som ligner demens. Forskningen er imidlertid utydelig, og det premature budskapet er skrevet med moraliserende krigstyper. Før vi tar konkrete råd om digitalt sølibat alvorlig, bør vi kreve å se solid forskning.

BabyHold barnet unna digitale medier til det fyller 15 år! Tver og PCer hemmer utviklingen av barns hjerner. Den nye livsstilen gjør oss til mer overflatiske tenkere. Innen 2050 vil  antallet demenstilfeller være fordoblet.… Les mer!

YOU are the solution to climate change

After working as a psychologist/therapist for almost 10 years, I started as a PhD candidate in Environmental Psychology at NTNU in October 2014. I am particularly interested in what drives people; what makes people stand up for what is right and matters now. As we all need oxygen to breathe, one would think that everyone agrees that the environment matters. Climate change matters. Keeping the world free from pollution matters. But even though most people have already made some changes like recycling, there is still a worldwide atmosphere of apathy around taking more bold and significant actions.… Les mer!

Vi lanserer spalten PhD-prat!

Psykologistudentene har lenge lurt på hva som foregår bak murene av gips på Psykologisk institutt. Derfor synes Psykologisk tidsskrift det var på tide å lansere en spalte for stipendiater og kommende PhD-er ved instituttet. Målet er å gi stipendiatene et annerledes publikum og for studentene å bli kjent med forskningen og forskningsinteressen deres.

En stor takk rettes til Trond Viggo Grøntvedt for ideen og til Nina Bahl som muliggjorde den.

Vi introduserer spalten med en tekst av Liselotte Rosen, PhD-kandidat i miljøpsykologi ved NTNU.… Les mer!

Hvordan kan du være en god rollemodell for de unge, syke, uengasjerte og late?

Av Christoffer Hovde – foredragsholder, rådgiver og blogger. 

Behovet for endring er tydeligvis stort, når den yngre generasjonen omtales. I stedet for å hakke på de unge, er det på tide å brette opp ermene og innse at vi trenger hverandre.

Den nye folkesykdommen få snakker om

15-20% av dagens unge har nedsatt funksjonsevne som følge av symptomer på psykiske lidelser, ifølge Folkehelseinstituttet. Vi får stadig flere og flere psykologer, flere diagnoser og flere psyke. Man kan jo undre seg over hvorfor ikke andelen psyke går ned, når vi får flere og flere behandlere?… Les mer!

Psykologi i barneskolen – mer enn et helsefag?

I forbindelse med skolestart – og valgkamp – har flere tatt til orde for et nytt skolefag om psykisk helse. Anlov Mathiesen hevder nytteverdien er åpenbar. Etter å ha fulgt  debatten i en stund, deler jeg ikke denne åpenbaringen. Jeg er likevel tilhenger av økt psykologisk kunnskap i befolkningen og gjerne på et tidligere stadium enn i dag. Vi trenger heldigvis ikke finne opp et nytt fag.

Norsk psykiatrisk forening, Lektorlaget, Mental Helse Ungdom, Elevorganisasjonen, Rådet for psykisk helse og Psykologforeningen ønsker seg psykologi inn i skolen.… Les mer!

Hvorfor er det ingen som bryr seg?

Man_sleeping_on_Canadian_sidewalk

New York, 1964. I løpet av våren blir et nabolag i bydelen Queens beryktet for sin brutale kriminalitet og innbyggere som står passive tilbake. Det hele starter med drapet og voldtekten av Kitty Genovese en tidlig mars morgen. På vei hjem fra arbeid ble hun voldtatt og drept. Ingen av de som så gjerningen eller hørte hennes desperate skrik om hjelp grep inn. Folk brydde seg rett og slett ikke.

Nøyaktig 50 år senere setter programleder Klaus Sonstad søkelyset på hvor mye nordmenn egentlig bryr seg om hverandre.… Les mer!

Fem farlige fagbegrep

Psykologisk sjargong er vårt stammespråk og identitetsmarkør. Språket som gjør oss gjenkjennelig for hverandre og ikke minst overfor andre. Samtidig er det en sjargong som rammer mange, fordi psykologi er noe som omfatter alle mennesker. Slik blir fagspråket vårt også et mektig språk. Vi lar det etablere seg sannheter basert på de ordene vi bruker. Psykologien bør imidlertid være spesielt varsom med sin sjargong. Både fordi det er en ung vitenskap vi driver med, men også fordi det er en lite eksakt vitenskap.… Les mer!

Sex – et evolusjonspsykologisk blikk

Av: Leif Edward Ottesen Kennair, professor ved Psykologisk Institutt NTNU 

Denne teksten er tidligere publisert i Psykologisk Tidsskrifts papirutgave nr.2-2005 om temaet «Seksualitet». Interessert i hele utgaven? Gå til vår bestillingsside

Evolusjonspsykologi er ekte psykologi; det handler for det meste om sex! Glem overlevelse. Overlevelse er bare viktig såfremt det øker sannsynligheten for sex – og derigjennom avkom. Det vil si at sex som fører til barn som selv får barn, som selv får barn, barnebarn og barnebarns barn.Les mer!

I det siste har jeg sett mye på porno.

I det siste har jeg sett mye på porno. Ikke fordi jeg blir kåt av det, men fordi det sier mye om menn, mennesker og medienes makt. Du har kanskje hørt om regel 34? Den sier at: Om det finnes seksuelle fantasier om det, så finnes det også porno for det. Da jeg var 16, var porno stort sett bilder av nakne jenter og filmer av par som hadde sex. I dag finnes det gratisnettporno med kategorier fra Anal til Webcam, og spesialiserte sider som ”cum on yogatrousers” og ”russian nichtclub toilet fuck compilations”.… Les mer!

« Eldre innlegg Nyere innlegg »