En bokanmeldelse av Oda Nissen, student ved profesjonsstudiet i psykologi på NTNU i hovedpraksis ved spiseforstyrrelsespoliklinikken på Tiller DPS
Boka «Få bukt med overspising» av Christopher G. Fairburn gir både en innføring til å forstå spiseforstyrrelser, og et verktøy for å få bukt med dem. Del I gir en faglig innføring, mens del II er et selvhjelpsprogram. Min eneste irritasjonsmoment ved boken er tittelen, som gjør den litt klein å lese på kafé.
Av spiseforstyrrelser skilles det gjerne mellom anoreksi, bulimi og overspisingslidelse. Sistnevnte mangler vi fremdeles både diagnose og behandling for i Norge. Forståelsen av ulike spiseforstyrrelser i dag bygger derimot gjerne på en transdiagnostisk modell. Flere av de samme opprettholdende mekanismene kan være tilstede i en anoreksi så vel som en bulimiproblematikk. Pasienter glir ofte over fra den ene diagnosen til den andre og tilbake.
Fairburn er en av verdens fremste forskere på spiseforstyrrelser. Han fronter den transdiagnostiske forståelsen og har utviklet en behandling for spiseforstyrrelser kalt CBT-e (for Enhanced Cognitive Behavioural Therapy). Et banebrytende studie i fra Danmark i 2014 satte metoden på kartet. I denne randomiserte kontrollerte studien av bulimibehandling ble 20 timer med CBT-e behandling testet opp mot 2-årig langtids psykoanalytisk psykoterapi. To av de fremste psykoanalytikerne på feltet sto bak studien, og hypotesen var at den psykoanalytiske metoden ville gi best resultater. Til deres store overraskelse fant de derimot både at CBT-e-pasientene ble raskere friske og at mange flere i denne gruppen sluttet helt å ha overspisingsepisoder med oppkast (44% mot 15%) (Poulsen et al., 2014). En vesentlig forskjell mellom de to metodene er at CBT-e ikke er så opptatt av opprinnelsen til spiseforstyrrelsen, men heller fokuserer på de opprettholdende mekanismene som er tilstede i dag som holder lidelsen gående. Sentralt i alle spiseforstyrrelser er, for eksempel, hvordan personen vurderer sitt egenverd i overdreven grad ut fra kroppsbilde og vekt. Behandlingen er designet for å redusere dette.
Kapitlene 1 til 8 gir en lettlest og faglig oppdatert introduksjon til spiseforstyrrelsesproblematikk. Et sentralt tema er overspising, siden det ofte er en sentral komponent ved spiseforstyrrelsen. I tillegg tar andre kapittel for seg psykiske, sosiale og fysiske forhold ved spiseforstyrrelser, spiseforstyrrelsens opprinnelse, og drøfting av CBT-e opp mot andre forståelsesmodeller og behandlingsmetoder. Teksten er oversiktlig, som en god lærebok, lettlest, og krydret med referanser og reelle eksempler. Selvhjelpsdelen er ikke en behandlingsmanual for CBT-e*, men den bygger på den samme metoden. Den er delt inn i åtte steg med ulike fokus, er svært logisk oppbygd og har tydelige rasjonaler for hvert steg og hver øvelse. Den er laget slik at boken både kan brukes alene ved mindre alvorlig problematikk eller som supplement til terapi. Selvhjelpsprogrammet har blitt forsket på og er i seg selv en klinisk anerkjent metode.
Selv fikk jeg et eksemplar av «Få bukt med overspising» i hånden første dag i hovedpraksis ved poliklinikk for spiseforstyrrelser. For meg var det en utmerket introduksjon til en tematikk jeg kunne lite om fra før, og jeg har brukt boken som et verktøy siden. Jeg vil anbefale den til alle fagfolk som møter pasienter med spiseforstyrrelser så vel som til alle som vet eller lurer på om de strever med mat og vekt.
*For en helhetlig behandlingsmanual, se Fairburn (2008).
Fairburn, C. G. (2008). Cognitive behavior therapy and eating disorders: Guilford Press.
Poulsen, S., Lunn, S., Daniel, S. I., Folke, S., Mathiesen, B. B., Katznelson, H., & Fairburn, C. G. (2014). A randomized controlled trial of psychoanalytic psychotherapy or cognitive-behavioral therapy for bulimia nervosa. Am J Psychiatry, 171(1), 109-116. doi:10.1176/appi.ajp.2013.12121511
