Fem på Gløshaugen om avhengighet

Skrevet av: Øyvind Sivertsen 

(Vil du lese mer om avhengighet? Sjekk ut vårt nyeste nummer!)

Det var busstreik, så jeg hoppet på sykkelen som tok meg bort til Gløshaugen. Jeg ville høre hva fem litt tilfeldige personer på campus tenkte rundt temaet avhengighet. 

Her er spørsmålene jeg stilte dem jeg traff: 

1. Hva tenker du først når du hører ordet avhengighet? 
2. Tror du folk kan bli avhengige av hva som helst? 
3. Ville du sagt at du selv er avhengig av noe?
4. Hva tror du folk flest føler seg avhengige av? 
5. Kjenner du noen med en avhengighet, som kanskje ikke er klar over det selv?

Eirin

Den første jeg traff var Eirin.

1. Snus. Jeg har en liten av og på greie med det, innrømmer hun. 

Jeg hopper til spørsmål 3 og spør litt forsiktig om hun kanskje er litt avhengig av snus da.

3. Kanskje det ja, svarer hun og ler litt. 

På det neste spørsmålet er svaret klart. 

2. Ja

4. Kjærlighet og oppmerksomhet.

«Ååå» utbryter jeg litt overrasket.

På neste spørsmål er Eirin litt nølende. Hun ler litt mens hun forteller. 

5. Njaa, det gjør jeg vel. Jeg tror mamma er avhengig av strikking. Hun tror hun gjør det bare fordi det er koselig, men det er jo ikke normalt å ha med seg strikketøy overalt!

Leonard

Neste person jeg får tak i heter Leonard og på første spørsmål svarer han nokså raskt:

1. Rus

På neste spørsmål er han nødt til å tenke seg litt om. 

2.  Ja
3. Nei

«Nei?» kommer det litt undrende fra meg. Jeg ser litt på Leonard og forbereder meg egentlig på å stille neste spørsmål. Men så skyter han fram: 

3. Eller jo, når jeg tenker meg litt mer om, sikkert, ja. Eller vi er jo alle avhengige av mat og søvn og sånn. Jeg pleide også å snuse, men det gjør jeg ikke nå lenger. 

Vi blir enige om at spørsmålet er litt åpent for tolkning og svaret vil avhenge av hva man definerer avhengighet som. 

4. Altså, jeg tenker nok intimitet til mennesker, nærvær med andre mennesker. Jeg synes det er et vanskelig spørsmål. 

5. Nei, jeg kommer ikke på noe, i så fall tror jeg de er ganske klare over det selv. 

Det var vanskelig å få tak i folk i de travle gangene inne på Realfagbygget. Så jeg begir meg ut på Stripa. Her finner jeg Sherveer. 

Sherveer

1. Vet ikke helt jeg, kanskje stoffer, alkohol og røyk.

2. Ja, men det spørs hva du mener med avhengighet. Alle er jo avhengige av mat, drikke og kjærlighet og sånn. 

På neste spørsmål fortsetter Sherveer på sitt forrige resonnement. Han presiserer igjen at det kommer an på definisjonen. 

3. Men jeg er jo avhengig av en del, slik som sosialt selskap, avhengig av kjærlighet, ha ha! 

4. Det å ha folk rundt seg, sånn generelt. 

5. Ja, eller det tar jo en stund før man er klar over at man er avhengig. Man vil kanskje ikke merke det før man ikke får tak i det man trenger og man kjenner at man craver det. 

Jeg takker Sheerver for at han stilte opp. 

Mari Elise

1. Åj, da tenker jeg på sånn kaffe, brus, tyggis, trening.  

Jeg får følelsen av at Mari Elise har tenkt litt på dette før, for neste svar avgir hun nesten umiddelbart. 

2. Ja, så lenge du tror det har en effekt på livet, og på sinnsstemningen din. Hvis ikke blir du ikke avhengig. 

3. Jaja, tyggis, brus, kaffe. Og frisk luft og trening!

Venninnen, Kristina, skyter inn med et svar på neste spørsmål. 

4. Det tror jeg er snus, røyk og kanskje sukker. 

Mari Elise bekrefter det samme synspunktet. 

4. Og avhengige av bekreftelse i sosiale medier! Folk trenger bekreftelse fra andre på at du er og har det bra. Folk klarer ikke å hente dette innefra. 

5. Ja, alle de som legger ut masse på sosiale medier. 

Jeg takker jentene fra Rogaland for intervjuet.

Jeg ønsket å høre perspektivet til en ikke-student, kanskje en foreleser, stipendiat eller noe lignende, men ingen jeg fikk stoppet ønsket å være med. Så fant jeg Kari. 

Kari

1. Noe du ikke klarer å være uten… noe du blir sykelig opptatt av. 

2. Ja, egentlig. 

3. Ja, mobilen min for eksempel. 

Svar hennes får meg til å smile. Jeg meddeler at hun var den første jeg snakket med som har innrømmet det. Jeg trodde virkelig flere ville komme inn på dette. 

Kari smiler i respons til kommentaren min. 

4. Mobilen sin, svarer hun og humrer litt. 

«Kanskje det ligger litt langt inne for folk å innrømme det?», skyter jeg inn. 

4. Ja, eller at de ikke tenker på det som en avhengighet på samme måte. Det er rart, for vi snakker jo egentlig om det. 

Jeg innrømmer at hun egentlig har svart på det siste spørsmålet mitt, men stiller det likevel, for ordens skyld. 

5. Ja, men ikke noe annet enn mobilavhengighet. 

Jeg takker Kari som tok seg tid til et raskt intervju, enda hun hadde dårlig tid.