Å lese bøker er et fantastisk supplement til studiene. Ikke bare er bøkene ofte skrevet av eksperter, som formodentlig har finjustert evnen til å formidle det de kan best. Å lese bøker tilfører også nye perspektiver og nye måter å tenke på utover det man får av pensum og forelesere. De kan få i fokus det man bare vagt så før.
Jeg har tidligere skrevet en liste over fem bøker du bør ha lest som student, som inneholdt hva jeg mener er «must-reads» uavhengig av interesseområde. Men fem bøker er selvfølgelig alt for lite; mange flere bør pryde hyllen din med en slitt bokrygg. Hvilke kommer selvfølgelig an på dine interesser, men det går allikevel å peke ut noen for alle. Her er ytterligere fem bøker du bør ha lest som student, denne gangen med psykologistudenten i tankene.
Behave (2017) av Robert Sapolsky
Undervisning i psykologi – og psykologi som fagfelt – er kompartmentalisert, med ulike underdisipliner godt adskilt av kunstige vegger. Dette gjør det vanskelig for studenter å sy sammen et helhetlig bilde, som også går utover læring i underdisiplinene: Man har ikke mange nok knagger å henge ny informasjon på. Hva vi trenger er et mer helhetlig fokus. Og det er det nevroendokrinologen (fancy ord for hormonforsker) Robert Sapolsky gir deg i boken hans, Behave: The Biology of Humans at our Best and Worst.
Innholdsfortegnelsen gir et glimt av hvordan forfatteren syr den røde tråden gjennom ulike psykologiske underdisipliner, og lager et helhetsbilde hvor forklaringsmodeller ikke konkurrerer med hverandre, men utfyller hverandre. Hele bokens premiss er at den skal forklare en adferd, god eller dårlig, og for å gjøre det er det ikke nok med ett forklaringsnivå. Sapolsky tar deg med på hele veien fra proksimate forklaringer – som at nerveceller fyrer for å bevege musklene dine, videre gjennom utvikling – hvordan arv og miljø har gjort deg til den du er i dag, og til slutt hvordan menneskets evolusjon har formet vår natur. Sapolsky kommer ikke bare med pjatt om at psykologi handler om tilbøyeligheter, potensialer, predisponeringer, interaksjoner, og så videre. Han forklarer hvorfor: Den kausale linjen er kompleks, innviklet, og lang.
Trykk for å forstørre
Behave er en murstein av en bok, men til gjengjeld tar den for seg nesten alt av det viktigste man lærer i løpet av de første årene på psykologi, og vel så det. Den er godt skrevet, og fungerer dermed ypperlig som en introduksjon til psykologi og hvordan de ulike forklaringene henger sammen. Boken forteller ikke bare det som står i pensum; Den gir deg en rød tråd å henge ny kunnskap på. Hvis du allerede er litt lengre ut i utdanningen og som meg gikk gjennom de første årene uten knagger, så er boken god og verdifull repetisjon godt ispedd interessante, nye kuriositeter. Den passer til utenforstående, til nye i faget, og de som allerede er noen år inne i det. Dette er derfor psykologiboken over alle psykologibøker.
The Demon-Haunted World (1996) av Carl Sagan
Vitenskap er mer en et sett med fakta; Det er en måte å tenke på. Slik beskrev astrofysikeren og vitenskapsformidleren Carl Sagan vitenskap, og i The Demon-Haunted World: Science as a Candle in the Dark forsøker han å bringe tenkemåten til massene. Boken er en av de beste guidene til kritisk tenkning og sunn skepsis. Et av kapitlene har tittelen «Baloney-Detection kit», noe som egentlig beskriver boken i sin helhet. (Baloney er et pent ord for bullshit).
Med en nesten poetisk stil forteller Sagan oss forskjellen på vitenskap og pseudovitenskap, og illustrerer med ulike eksempler hvordan dårlig tenking kan føre oss på avveie, og hvordan god tenking kan få oss tilbake på riktig kurs. I et samfunn hvor vaksinemotstandere, konspirasjonsteoretikere, og andre kvakksalvere alltid lusker i buskene er boken fortsatt særdeles relevant. Vi lever i en verden som drukner i tvilsom informasjon. Evnen til å tenke kritisk har derfor sjeldent vært viktigere. En universitetsutdannelse er dessverre ingen magisk kur mot dette, som er hvorfor også studenter bør lese denne.
So You’ve Been Publicly Shamed (2015) av Jon Ronson
Internett og sosiale medier er en relativt ny oppfinnelse, og kulturelle normer har enda ikke tilpasset seg det nye sosiale landskapet. Vi er laget for å navigere grupper med noen få hundre individer. Der har gapestokker og skammeliggjøring alltid vært en effektiv måte å opprettholde moralske normer, men med internett og sosiale mediers Matteusprinsipp når de en skala som aldri før. De når flere, og blir derfor enda større. Hva gjør vi når den lokale gapestokken blir sett av millioner av mennesker, og aldri blir glemt?
I So You’ve Been Publicly Shamed undersøker journalisten Jon Ronson dette fenomenet, og tar blant annet en prat med de som har stått på feil side av mobben. Et kjent eksempel er Justine Sacco, som tvitret en vits i dårlig smak til sine 170 følgere rett før hun gikk på et fly. Når hun landet var hun det mest omtalte temaet på Twitter, hun hadde mistet jobben, og ble til og med konfrontert i ankomsthallen.
Boken fungerer som en tankevekker til hva som skjer når menneskelig natur møter ny teknologi, og normene henger etter – når mange individers små handlinger akkumulerer, og skaper en enorm skjevhet mellom forbrytelse og straff. Boken er lettlest og god, og havner på denne listen fordi den illustrerer en av de mange utfordringene ny teknologi skaper, og fordi den omhandler et fenomen det kan være vanskelig å legge merke til om man ikke tar et skritt tilbake. Ny teknologi krever nye normer, men da må vi først bli klar over problemet. Denne boken er et viktig bidrag til det – hvis den blir lest.
The Man who Mistook his Wife for a Hat and other Clinical Tales (1985) av Oliver Sacks
Oliver Sacks klassiker er en samling av merkelige og kuriøse observasjoner av pasienter med ulike nevrologiske skader og lidelser. Gjennom kasushistorier skildrer Sacks hvordan det påvirker personer på fascinerende måter, ofte med beskrivelser fra de involverte selv. Tittelen kommer fra en av historiene, hvor en slagpasient har fått visuell agnosi (inkludert prosopagnosia), og ikke kan gjenkjenne ansikter og objekter. Etter en time hos nevrologen skulle han ta på hatten sin og gå, men tok i stedet tak i ansiktet til kona. Mon tro om hun ga han så hatten passet.
Det er nesten umulig for oss å forestille seg hvordan det er å ikke se forskjell på kona si og hatten sin, og særlig hvordan det er å ikke være klar over at man ikke klarer det, men Oliver Sacks klarer å tenne vår nysgjerrighet, og gir oss et glimt av hvordan det må være. Samtidig ser han alltid menneskene bak lidelsen, og bruker de ulike historiene til dype og interessante refleksjoner om den menneskelige tilstanden. Boken fremmer en dypere respekt for de med hjerneskader, og tvinger oss til å sette pris på vår egen relative tilregnelighet. Samtidig åpner den våre øyne for de uendelige mange mulige opplevelsene vår hjerne kan gi opphav til. Både de fascinerende historiene og Sacks skildringer og refleksjoner gjør dette til en klassiker som hører hjemme i enhver psykologistudents bokhylle, og i dens sinn.
The Blank Slate (2002) av Steven Pinker
Hvis jeg bare kunne anbefalt to bøker er svaret egentlig klart. The Selfish Gene (1976) som jeg skrev om forrige gang, og denne: The Blank Slate: The Modern Denial of Human Nature.
Steven Pinkers bidrag til arv/miljø-debatten tar et oppgjør med tre utbredte myter som er fremtredende i akademia: The Blank Slate, tanken om at vi er en klump med leire som kun blir formet av miljøet; The Noble Savage, tanken om at vi egentlig er naturlige engler, og at det er samfunnet som gjør oss korrupte; og The Ghost in the Machine, tanken om at vår biologiske kropp er adskilt fra den mystiske substansen som er «oss». Disse ideene har blitt utfordret de siste 30 årene med fremveksten av evolusjonspsykologi og andre biologiske tilnærminger, som har blitt møtt med overdreven kontrovers og benektelse. Pinker dokumenter den ofte feilrettede motstanden – den moderne fornektelsen av menneskelig natur – som til tider har gått langt utover rent akademiske uenigheter.
Boken er et forsøk på å lindre angsten som kommer av «biologiske» forklaringer på menneskelig natur, angst som ofte kommer av misforståelser rundt hva en biologisk forklaring innebærer (den falske dikotomien mellom arv og miljø kommer til tankene). Han argumenterer videre for hvordan en mer helhetlig, biologisk forankret tilnærming vil gi en rikere forståelse av mennesket og samfunnet vi lever i. Som han skriver i etterordet til 2016-utgaven: «Et fokus på menneskelig natur tvinger oss til å spørre hvordan folk skaper og reagerer på deres kulturelle miljø, ikke om de gjør det» (opprinnelige uthevinger, s. 436). Arv, miljø, evolusjon, og gener er temaer beryktet for misforståelser og unødige kontroverser. Derfor er denne boken en av de viktigste du leser gjennom studietiden.
Hans Fredrik er masterstudent i psykologi og tidligere redaktør i Psykologisk Tidsskrift. Han har tidligere anmeldt flere bøker (Seven Deadly Sins of Psychology av Chris Chambers, Vi: Samarbeid – fra Celle til Samfunn av Dag O. Hessen, og The Coddling of the American Mind av Greg Lukianoff og Jonathan Haidt), i tillegg til en tidligere liste over bøker du bør ha lest.
