En bokanmeldelse av The Coddling of the American Mind: How Good Intentions and Bad Ideas are Setting up a Generation for Failure (2018) av Greg Lukianoff og Jonathan Haidt
Skrevet av Hans Fredrik Sunde
Det har skjedd noe på amerikanske campus. Studenter og professorer er redd for å snakke åpent og ærlig, inviterte foredragsholdere blir sabotert, og protesterende har fått bruke vold uten konsekvenser. Polariseringen øker, og ytringsfriheten utfordres. Samtidig går selvmordsraten opp, og studenter sliter mer med angst og depresjon enn før. Hva har skjedd?
Forfatterne Greg Lukianoff (presidenten i organisasjonen FIRE) og Jonathan Haidt (psykologen bak Moral Foundations Theory) har skrevet en overraskende god bok om hvordan gode intensjoner og dårlige ideer har ført til problemene vi ser i dag. Med psykologiske briller beskriver og forklarer de historiske utviklinger som har skjedd de siste tiårene.
Boken er delt opp i fire deler med et pedagogisk narrativ som gjør det enkelt å følge den røde tråden. Før de går inn på campusproblemene i detalj beskriver de tre myter – tre Store Usannheter – de mener har spredt seg i den amerikanske campuskulturen, og er gjennomgående i problematikken de senere tar opp: (1) Det som ikke dreper deg gjør deg svakere, (2) stol på følelsene dine, og (3) livet er en kamp mellom gode og onde mennesker. For eksempel er man mer overbeskyttende overfor barn enn før, selv om forskningen sier at det faktisk er i motbakke det går oppover. Barn og voksnes mentale helse fungerer litt som immunforsvaret, i det at det trenger utfordringer og stress for å modnes. Myte nummer to motsier både gammel, stoisk visdom og moderne psykologi. Emosjonell resonnering fører til logiske feilslutninger, og kan i verste fall være et symptom på psykiske lidelser. Kognitiv atferdsterapi forsøker å lære folk å ikke resonnere emosjonelt. Ved å lære folk at de skal stole på følelsene sine kan de dermed bli mer utsatt for å utvikle psykiske plager. Myte nummer tre er kanskje den enkleste å tilbakevise med moderne psykologi. Det er en kjent sak at vi enkelt deler verden inn i «oss» og «dem», og at vi som regel ser på «oss» som de gode. Men alle har kapasitet til å gjøre fæle ting – særlig i grupper – og få personer tror selv de er onde (det er jo «de» som er onde!). Myte nummer tre er derfor å spre bensin på bålet.
Den andre delen går i detalj på hva som har skjedd på amerikanske campus, og viser med både statistikk og eksempler at det faktisk eksisterer et problem. Denne delen er kanskje den minst interessante delen for norske lesere, men det kan alltid være greit å holde seg oppdatert på samfunnsutviklinger andre steder også. Over 20% av studenter mener det er akseptabelt at noen bruker vold for å forhindre enkelte foredragsholdere å snakke, og andelen trukne invitasjoner er på sitt høyeste. Ord skifter mening – såkalt concept creep – hvor vold og sikkerhet ikke lenger betyr vold og sikkerhet, og handlinger blir bedømt mer på konsekvens enn intensjon (dette blandet med å stole på følelsene sine: føler du deg utrygg?). Videre ser vi at campusene blir mer politisk homogene mens resten av landet blir mer polarisert, som legger forholdene til rette for heksejakter. Dette er den meste politiske delen av boken, men tonen er deskriptiv, og de tar også for seg psykologien bak for eksempel heksejakter.
Den tredje delen av boken tar for seg mulige forklaringer på hvorfor denne samfunnsutviklingen har skjedd, og hvorfor den har skjedd nå. Denne delen er en ypperlig syntese av moderne psykologi og sosiologi, statistikkføring på historiske samfunnsutviklinger, og illustrerende eksempler. Forfatterne mener det er seks ulike forklaringstråder: (1) USA har opplevd en økende politisk polarisering, hvor folk på den andre siden av det politiske spekteret er mer hatet og fryktet enn før; (2) Det er økende forekomster av angst, depresjon, og selvmord blant amerikanske studenter, de er mindre modne enn før, og teknologiske nyvinninger som iPhone og Facebook har endret ungdommens sosiale liv; (3) Overbeskyttende foreldre, med bobleplasten og helikopteret klart, hindrer sunn utvikling, slik at barna blir mindre i stand til å takle utfordringer på egenhånd; (4) Barn leker mindre nå enn før, noe som ellers ville hjulpet dem med å utvikle gode sosiale ferdigheter nødvendig for samarbeid og selvstendig konfliktløsning; (5) Sikkerhetsbyråkratiet og universitetenes better safe than sorry-holdning gjør problemene de forsøker å løse verre; og (6) Søken etter sosial rettferdighet er på sitt sterkeste siden 60-tallet, men kultaktige holdninger hindrer konstruktiv kritikk, som videre gjør at mye aktivisme virker mot sin hensikt.
Den fjerde og siste delen tar for seg hva som kan gjøres nå, hvor de har destillert boken ned til ulike tiltaksforslag foreldre, skoler, og universiteter kan gjennomføre. Boken avsluttes på en optimistisk tone, hvor de påpeker at de fleste studenter klarer seg fint, at mennesker er flinke til å løse problemer (jo større de blir, jo mer insentiv er det for å løse de), og at man allerede ser iverksatte endringer designet for å takle problemene. Solen er synlig bak skyene.
Boken er bra skrevet og meget godt strukturert, som gjør argumentene lette å følge. Hvert kapittel avsluttes med et kort, punktvis sammendrag, som både hjelper å konsolidere nøkkelelementene, men også gjør boken godt egnet for å kunne åpnes på nytt for en oppfriskning. Både strukturen og sammendragene hjalp særlig i og med at jeg hørte boken på lydbok. Boken er faktisk godt egnet til å høre på lydbok: I tillegg til strukturen og sammendragene er enkelte fraser skrevet om, figurer og referanser ligger tilgjengelig online, og boken leses av en av forfatterne (Haidt). Dermed kan du fortsatt få med deg boken hvis du har lyst, selv om du ikke har tid til å lese den.
Boken tar for seg et politisert tema, og det er umulig å unngå at noen tolker boken politisk. Jeg syntes derimot forfatterne har gjort en god jobb med å balansere sidene, og rolig legge frem hva psykologien sier om det hele. Til tider kan det virke som de skal gjøre alle til lags, men heller det enn bombastisk proklamering av egne meninger. Her finnes det noe alle kan være enig i. Når den blir politisk er ikke den ene siden favorisert over den andre. Det er ikke «oss» mot «dem»; Både høyre- og venstresiden får kritikk. Hovedfokuset er allikevel på å presentere fakta sett i lys av psykologisk kunnskap, og utlede forslagene som det skulle tilsi. Det er selvfølgelig lett å være blind for meninger man selv er sympatisk til, men med veldedighetsprinsippet i hånd synes jeg de har gjort en god jobb.
Jeg forventet faktisk at The Coddling skulle være mye mer politisk. Isteden fant jeg en balansert og pedagogisk beskrivelse av psykologiske teorier anvendt på samfunnsutviklingen de siste tiårene. En av de beste måtene å lære psykologi på er å få teoriene illustrert og anvendt. Da blir det abstrakte mer konkret. Dette er dermed en god bok for å lære mer om blant annet utviklingspsykologi, logikken bak kognitiv atferdsterapi, og mellomgruppe-psykologi. Jeg kom for politikken, men jeg ble værende for psykologien. I tillegg tar den for seg samfunnsproblemer og psykologi med personlig relevans, som gjør at det ligger mye nyttig informasjon mellom linjene til egenutvikling. The Coddling er ingen selvhjelpsbok, men det er en bedre motgift mot kaos enn visse andre bøker på markedet.
Lukianoff, G., & Haidt, J. (2018). The coddling of the American mind: How good intentions and bad ideas are setting up a generation for failure. New York: Penguin Press.
