Skrevet av Are Malvik
Denne teksten er basert på foredraget Kosthold og mental helse holdt i forbindelse med PsykoAKTIV 30. oktober ved NTNU Dragvoll, og vil gjennom tre deler ta for seg temaene tarmen og hjernen, fett i kosthold og mental helse og demenslidelser og kosthold. Denne teksten inneholder også en felles konklusjon for de tre delene.
Vi vet at det er lavere forekomst av Alzheimer visse steder i verden, som for eksempel ved middelhavskysten, og at dette trolig kan tilskrives livsstilen deres. Hvorfor? Ifølge en review-artikkel fra 2008 er det gode grunner til å se på Alzheimer som en ny type diabetes – type 3 (de la Monte & Wands, 2008). At det handler om diabetes, forteller at det har noe med blodsukkeret å gjøre. Ved diabetes type 3 dreier seg om en hjernespesifikk form. Overvekt og diabetes type 2 er også risikofaktorer for å utvikle Alzheimer, selv om review-artikkelen viser at det ikke er det samme. En annen studie har funnet en korrelasjon på at forhøyet blodsukker øker risikoen for å utvikle demenslidelser, selv om det var under diabetes-nivå (Crane et al., 2013). Basert på disse funnene bør man spise mat som ikke øker blodsukkeret for mye.
Forfatter: Are Malvik går profesjonsstudiet i psykologi ved NTNU, leder Psykologidagene 2018 og jobber med layout i Psykologisk Tidsskrift
En annen tydelig markør for Alzheimer er betennelse i kroppen, også kalt inflammasjon (Heppner, Ransohoff & Becher, 2015). Siden demenslidelser som alle psykiske lidelser ofte er mange ting, gjelder dette ikke alle med Alzheimer. Forfatterne av sist refererte artikkel anbefaler medisiner som kan dempe betennelse, men det beste alternativet på lang sikt må være å endre kostholdet. Hvis du har lest de to forrige delene, bør det ikke komme som en overraskelse når jeg sier at et kosthold med mye fett og lite karbohydrater kom best ut når det gjaldt å senke betennelsesmarkører i blodet, markant bedre enn et kosthold med lite fett og mye karbohydrater (Forsythe et al., 2008; Shai et al., 2008). Hvis betennelse er en risiko for demenslidelser, kan denne typen kosthold fjerne risikoen mest effektivt. Pasienter med demenslidelser viste også en bedring i symptomer når de spiste mer såkalt middelhavskost, bestående av mer olivenolje og nøtter (Martínez-Lapiscina et al., 2013).
For å gå litt tilbake til tarmen og hjernen igjen er det gjort relativt nye funn hos mennesker, og ikke bare rotter, på at Parkinson sykdom kan starte i magen og krype opp til hjernen via vagusnerven (Svensson et al., 2015). De fulgte 10 000 mennesker som har fått kuttet vagusnerven i behandling mot magesår. De som kuttet nerven helt hadde 50 % lavere risiko for å utvikle Parkinson sykdom enn de som bare kuttet deler av nerven. Igjen viser dette at også Parkinson er flere ting, men at sykdommen trolig kan starte i magen hos mange. Å kutte vagusnerven er et drastisk tiltak. Å bedre magehelsen vil muligens være et bedre alternativ. Om det kan ha en effekt, trengs det mer forskning på.
Foto: pixabay
Nå over til myten om middelhavskost. Da dietten først ble utformet for mange år siden, ble deler av dataene samlet inn under påskefasten hvor de holdt seg unna animalske produkter. Den ble også utformet ikke lenge etter andre verdenskrig hvor Europa var i nød og folk ikke hadde råd til det de ville foretrukket å spise. Hvis man følger en form for middelhavskost, kan man altså risikere å spise som en fattig greker på 50-tallet. Dette er også beskrevet i boka The Big Fat Suprise av Nina Teicholz (Teicholz, 2015). Poenget er at de ved Middelhavet nødvendigvis ikke spiser middelhavskost slik dietten beskrives enkelte steder. Det finnes til min kjennskap kun én god studie som sammenligner middelhavskost og et kosthold med enda mer fett (inkludert mettet fett) og enda mindre karbohydrater (Shai et al., 2008). I vektnedgang og i betennelsesmarkører kom sistnevnte bedre ut, og begge kom markant bedre ut enn et kosthold med lite fett. Selv om det trengs mer forskning, kan man ifølge denne studien hevde at middelhavskost bare er middels.
Til slutt noen ord om omega 3- og omega 6-balanse. Det anslås at fortidsmennesket hadde et forhold mellom disse fettsyrene på 1:1 eller 1:2, men i dag er det ofte vanlig med 1:15 som trolig ikke er gunstig for helsa (Poleszynski & Mysterud, 2014). En review-artikkel har funnet bevis for at det kan være en sammenheng mellom ujevn omega 3- og omega 6-balanse og demenslidelser (Loef & Walach, 2013), og dessuten mye annet man ikke ønsker seg (Simopoulos, 2008). Vår hovedkilde til alle disse omega 6-fettsyrene er vegetabilske oljer som ofte brukes til steking, på brødskiva og i alle slags kommersielle produkter. Disse oljene er ikke naturprodukter og høyst prosessert, bare se på «How it’s made» på internettet. Til steking og ellers vil jeg anbefale å bruke meierismør eller kaldpresset kokosolje, og middelhavskostens kaldpressede olivenolje til alt unntatt steking er heller ingen dum idé.
Absolutt helt til slutt vil jeg prøve å konkludere rundt de tre temaene jeg har tatt for meg. Det er grunn til å tro at kosthold kan ha signifikant påvirkning på tarmen, mikrobiomet og den mentale helsa på kort og lang sikt. Man kommer ikke unna god magehelse hvis man ønsker god mental helse. Et kosthold bestående av næringstett mat med mye naturlig fett og lite raffinerte karbohydrater er sannsynligvis det mest optimale. Kort sagt: Spis så mye ekte mat som mulig!
Referanser:
Crane, P. K., Walker, R., Hubbard, R. A., Li, G., Nathan, D. M., Zheng, H., … & McCormick, W. (2013). Glucose levels and risk of dementia. N Engl J Med, 2013(369), 540-548.
de la Monte, S. M., & Wands, J. R. (2008). Alzheimer’s disease is type 3 diabetes—evidence reviewed. Journal of diabetes science and technology, 2(6), 1101-1113.
Forsythe, C. E., Phinney, S. D., Fernandez, M. L., Quann, E. E., Wood, R. J., Bibus, D. M., … & Volek, J. S. (2008). Comparison of low fat and low carbohydrate diets on circulating fatty acid composition and markers of inflammation. Lipids, 43(1), 65-77.
Heppner, F. L., Ransohoff, R. M., & Becher, B. (2015). Immune attack: the role of inflammation in Alzheimer disease. Nature Reviews Neuroscience, 16(6), 358-372.
Loef, M., & Walach, H. (2013). The omega-6/omega-3 ratio and dementia or cognitive decline: a systematic review on human studies and biological evidence. Journal of nutrition in gerontology and geriatrics, 32(1), 1-23.
Martínez-Lapiscina, E. H., Clavero, P., Toledo, E., Estruch, R., Salas-Salvadó, J., San Julián, B., … & Martinez-Gonzalez, M. Á. (2013). Mediterranean diet improves cognition: the PREDIMED-NAVARRA randomised trial. J Neurol Neurosurg Psychiatry, 84(12), 1318-1325.
Poleszynski, D. V., & Mysterud, I. (2014). Syk av sukker – Frisk av fett (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Shai, I., Schwarzfuchs, D., Henkin, Y., Shahar, D. R., Witkow, S., Greenberg, I., … & Tangi-Rozental, O. (2008). Weight loss with a low-carbohydrate, Mediterranean, or low-fat diet. N Engl J Med, 2008(359), 229-241.
Simopoulos, A. P. (2008). The importance of the omega-6/omega-3 fatty acid ratio in cardiovascular disease and other chronic diseases. Experimental biology and medicine, 233(6), 674-688.
Svensson, E., Horváth‐Puhó, E., Thomsen, R. W., Djurhuus, J. C., Pedersen, L., Borghammer, P., & Sørensen, H. T. (2015). Vagotomy and subsequent risk of Parkinson’s disease. Annals of neurology, 78(4), 522-529.
Teicholz, N. (2015). The Big Fat Surprise. Why butter, meat, and cheese belong in a healthy diet. London: Scribe Publications.
