Synne Horten Heldal
Skrevet av Synne Horten Heldal, Psykologsik tidsskrift NTNU
Under Fagkritiske dager for psykologi ved NTNU, ble det holdt et foredrag om Kritisk psykologi. Foredraget ble holdt av professor Hilde E. Nafstad og professor emeritus Rolv M. Blakar fra Psykologisk institutt ved UiO. Nafstad og Blakar underviser for master og profesjon i faget ”Perspektiver på psykologi”.
Kort sagt handler Kritisk psykologi (KP) om å belyse forsømte og ignorerte perspektiver innenfor psykologiens fagfelt. Nafstad og Blakar forteller med stor entusiasme, og med glimt i øyet om hvilke perspektiver de mener mangler innenfor fagfeltet. Blakar og Nafstad kritiserer det de kaller ”mainstream-psykologi” for å klamre seg til nøytralitet, og Blakar fremmer et ønske om at psykologien skal ha et reflektert verdigrunnlag. KP er en egen disiplin innenfor psykologi internasjonalt, som primært hører til Community-psykologien, og tar i bruk kulturelle og historiske kontekster for å forstå både individ og system. KP tar utgangspunkt i Urie Bronfenbrenners økologiske modell, som trekker inn økonomiske, politiske, sosiale og fysiske forhold.
Nafstad og Blakar forteller om William J. McGuire som hevder at det ikke er testing og hypotesesnakk som er vitenskapens viktigste oppgave, men å finne ut hva som er ”the crucial perspectives”. Derfor er alle perspektiver både riktige og falske – alt avhengig av hvilket perspektiv man ser det fra. Dette er noe av det viktigste for KP, at man klargjør hvilke perspektiver man undersøker fra når man bedriver forskning. Metateori handler om denne grunnposisjonen – å være bevisst på hvor man selv står og kommer fra når man utvikler en teori. Nafstad og Blakar trekker inn Piagets fjelleksperiment, og påpeker at dette også er aktuelt for forskere, at det er særdeles viktig å ta innover seg hvilket ståsted og hvilken horisont man undersøker fra. Man må ta innover seg de premissene man tar for gitt. KP vil si at man i psykologien som fagfelt er for enige, og at vi derfor ikke utvikler god nok kunnskap om mennesker i møte med sitt miljø. Nafstad eksemplifiserer dette med en analogi: Hvis man kun har ett redskap, en hammer, så kan verden fort se ut som en samling spikere.
Et av de viktigste perspektivene vi mangler i dag, er i følge Nafstad og Blakars , våre antagelser om menneskets motivasjonssystemer. Dagens drivende krefter ser kun ett motivasjonssystem for mennesket, og det er den asosiale og egoistiske motivasjonen. Nafstad og Blakar hevder at det finnes et motivasjonssystem i tillegg til dette, og det er hensynet til andre. Det at vi ikke har tatt inn over oss dette andre motivasjonssystemet har ført til at psykologien har stagnert, fordi den derfor ikke har tatt i bruk andre perspektiver, som for eksempel fellesskap. Psykologien har også et refleksivitetsproblem. Der fysikere kan studere og publisere uten å påvirke fenomenet, kan psykologien heller få en selvoppfyllende effekt. Hvis vi blir fortalt gang på gang at vi er egoistiske vesen, kan dette potensielt føre til mer egoistisk oppførsel.
Mesteparten av dagens forskning er påvirket av at psykologi er preget av ideologi, noe som er vanskelig å se før man har det på avstand. Dette er også grunnen til at KP er så viktig for fagfeltet. Den utfordrer det etablerte og våre antagelser. Psykologi, både historisk og i dag, legger seg tett opp mot medisin og den biomedisinske modellen. KP utfordrer antagelsen om at dette er det naturlige stedet for psykologien å plassere seg. Nafstad og Blakar vil oppfordre alle studenter til å være kritiske, søke etter undertrykte perspektiver og diskutere nye horisonter. Kort oppsummert er Kritisk psykologi opptatt av å analysere horisonter, og å vurdere hvilke horisonter som dominerer og hvilke som mangler.
Fagkritiske dager 2016 «Psykologi for alle» ble arrangert 1. og 4.november, og er et samarbeidsprosjekt mellom de ulike studentforeningene ved Psykologisk Institutt NTNU.
