admin

Skrevet av: Hege Kristine N. Dahlen 

En kjølig februar morgen møter jeg Markus Noddeland og Oda Buholt, leder og nestleder/økonomiansvarlig for Psykologirevyen 2020 på kaféen «Godt Brød». Vi slo av en prat for å høre om de siste forberedelsene til årets storslåtte og kunstneriske studentoppsetning ved Institutt for Psykologi (IPS).

En stor revygruppe

Markus forteller at de begge har vært med en stund, først som skuespillere og nå som limet i styret og revyen for øvrig. Totalt består revygruppen av 50-60 psykologistudenter, hvorav de fleste er 1. års studenter. Dette er trolig den største studentorganisasjonen ved IPS for øyeblikket, og i motsetning til de andre organisasjonene jobber de mot et enkeltstående, konkret mål. Hele produksjonen er en intens prosess som startet for fullt i august og varer frem til siste forestilling nå i februar. Dette innebærer mye forskjellig typer arbeid innen alt fra PR, bandøvinger, teknikk, regi og skuespillere.

«For revyen er noe helt eget! Vi har ikke fokus på det faglige, men på å få til noe kreativt og ha det fint sammen, sosialt, uavhengig av linjeforeningene. Uten engasjement fra mange hold, hadde ikke revyen vært mulig» sier Markus stolt. 

Stort engasjement og mye arbeid

Revyen ferdigstilles ikke av seg selv. Planleggingsarbeidet startet allerede i mars 2019, rett etter fjorårets siste forestilling. I høst var rekrutteringsarbeidet i gang for fullt og nå de siste månedene før revyen har ikke revygruppa hatt tid til noe annet enn revyproduksjonen. Nå setter de alt annet til side for å få ferdigstilt det endelige produktet som skal vises på tre kveldsforestillinger på ISAK kulturhus denne uken. 

«Sett under ett har prosessen i seg selv har vært veldig lang og med utallige arbeidstimer- fra å sette sammen styret, rekruttering, fordeling av ansvarsområder, igangsette øvingene og møtevirksomhet. Det hele er avhengig av mange aktører som har jobbet suksessivt, men etter jul har det vært fullt trøkk for alle», sier Oda.

«2020 marker revyens 6. år og med tanke på at IPS ikke er så stort sammenlignet med de mange revysjefene og sponsormidlene de har på Gløshaugen, så må vi si at vi klarer oss ganske bra!» forteller Markus. Engasjementet for revyen er stort og det er tydelig at psykologistudentene ønsker å videreføre dette prosjektet fra år til år. 

Oda legger til: «Revyen er en veldig fin arena for å bli kjent med nye mennesker på, uavhengig av årstrinn. Det er noe helt annet enn jobb eller andre foreninger, med ingen krav til forhåndskunnskaper. Man lærer mye i løpet av høsten i alle gruppene fordi mye skal gjøres før revyen kommer på scenen. Alt fra å sy kostymer til å skrive sketsjer. Revygruppen har et bra sosialt miljø hvor det skjer mye. Så, hvis du i det hele tatt har vurdert å søke til neste år, så er det for deg. Og, det finnes ikke skummelt. Det er bare gøy!».  

Tittelen på årets revy er: «Pekefingeren». Hva legger dere i det?

«
Innad i revygruppen råder det litt forskjellige meninger, men poenget er vel alle de forventningene som man har til hverandre. Hva er greit? Hva er ikke greit? Det er mange meninger om hvordan man skal leve sitt eget liv og det er en fare for å bli kvalt i prosessen. Det handler også handler det litt om skam pga. hva andre påpeker. Enten det er å ta fly eller tog, eller å spise indrefilet fremfor risboller. Vi føler at det har gått fra å være veldig spesifikt til å referere til en overordnet pekefinger i samfunnet» sier Markus. «Man kan si at mye handler om moralisme. Det er veldig mye som er riktig og som mange synes er riktig. Skal man ta inn over seg alle de tingene blir det fort veldig overveldende. Da kan det kan føles ut som om alt peker i alle retninger, noe som gjenspeiles i årets grafikk. Spørsmålet er hvorvidt denne moralismen er noe vi tar innover oss eller ønsker å sparke fra med? Det ønsker vi skal være opp til hver enkelt seer å definere. Vi håper derfor at tema er veldig åpent og noe for alle.» 

«I tillegg er et av de største fortrinnene med Psykologirevyen er at man kan ha med en hel del interne referanser, samtidig som man kan gjøre det gøy for andre fordi psykologi, i seg selv, er såpass allment og interessant» smiler Oda. 

Nå er det straks duket for premiere, hvordan kjentes det?

«Dette er noe vi snart har jobbet med i ett helt år, så det blir deilig å komme seg tilbake til hverdagen igjen, samtidig som det blir rart å ikke ha babyen sin å dulle med lenger», sier Markus. Men, før den tid gjenstår det 12 timers dager hele neste uke får å få alt klart til show time. Oda forteller videre: «Foreløpig er revyen, på mange måter, kun et navn. Det gjenstår å se om vi er fornøyd etter forestillingene, for de er man alltid spent på selv om veien frem dit har vært god.»

Har dere en klar oppfordring til publikum, og leserne våre for øvrig?

«Det er så lett å bli overveldet av alle samfunnets krav og pekefingrene som finnes der ute», sier Oda. «Man må ta et steg tilbake for å kunne bli bevisst på hva er det som er viktig for meg? Hva er det som gir mening å gjøre i mitt eget liv eller gjøre for andre og samfunnet generelt. Så kan man heller stå for det og leve godt med det. Når «miljøangst» er blitt et eget uttrykk, er det åpenbart en pekefinger mange føler på. Men, alle kan ikke gjøre alt!»

«For øvrig, er Psykologirevyen det største enkeltstående arrangementet for psykologistudenter. Så, vi er veldig opptatt av at folk kommer og ser på!» skyter Markus inn. 

Har du enda ikke sikret deg billetter? Premieren er utsolgt, men frykt ikke for det er fortsatt noen billetter igjen!