Skrevet av: Anja Hallan-Wolff, psykologistudent og leder av PUG.
Fokuset på flyktningekatastrofen har belyst de grusomme sosiale forholdene millioner av mennesker flykter fra. Mange har vært gjennom en rekke potensielt traumatiserende hendelser på veien til et nytt land. I tillegg kan en rekke faktorer være psykologisk utfordrende i møtet med en ny kultur. Mennesker er robuste vesener, og de aller fleste utvikler ikke psykiske lidelser selv ved ekstrem påkjenning. Likevel vil en større gruppe flyktninger få behov for psykologisk hjelp, og denne gruppen vokser i takt med den voksende flyktningstrømmen. I Norge har vi sakte begynt å 
innse at vi ikke lenger lever i en isolert boble, men i en verden hvor landegrenser krysses og kulturer kolliderer. Dette vil med stor sannsynlighet påvirke ditt fremtidige arbeid. Psykologistudenter Uten Grenser (PUG) ønsker å møte denne utfordringen, og øke psykologistudenters kompetanse i en stadig mer flerkulturell verden
Manglende kulturkompetanse
På NTNU blir vi opplært innen en standardisert vestlig psykologi med fokus på biologi, evidens-basert forskning, og pene kategorier. Det kan føre oss til å tro at psykiske lidelser og psykologiske mekanismer er iboende sannheter i seg selv. For eksempel at depresjon som lidelse eksisterer nevrologisk uavhengig av samfunn og kultur. Vi blir også godt skolert i metodekritikk, og vet nøyaktig hva som skiller god og dårlig forskning. Det vi derimot ikke lærer er at psykologisk velvære og psykopatologi varierer mellom kulturer og samfunn. Kanskje er dette fordi et slikt syn rokker ved vår grunnleggende tro på at den vestlige psykologien gir oss en vitenskapelig trygghet og styrke. Kultur burde imidlertid ikke sees på som en irrelevant variabel, men en faktor som i stor grad påvirker hvordan en pasient forstår, tolker og opplever symptomer. Enda viktigere, kultur har en vesentlig påvirkning på hva som anses som et verdifullt og meningsfylt liv. Hvis vi som helsearbeidere ikke har innsikt i dette, finnes det liten mulighet til faktisk å bidra til bedre psykisk helse.
I et mer multikulturelt samfunn er derfor innsikt i egen og andres kultur essensiell. Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse utførte en studie i 20111 som slo fast at: ”blivende psykologer forberedes for dårlig til å arbeide med et stort etnisk og kulturelt mangfold i dagens samfunn”. Selv om studieløpet har blitt gjort om siden den tid, er det lite som tyder på at noe har endret seg i positiv retning med hensyn til kulturkompetanse. Fokuset på kultur er tvert imot blitt mindre ved Psykologisk Institutt, ettersom at mastergraden i Kultur-, sosial- og samfunnspsykologi ble lagt ned samme år som ovennevnte studie kom ut. Det er et stort problem at fremtidige psykologer og personer med psykologisk kunnskapsbakgrunn ikke blir godt nok opplært i å se på kulturelle faktorer.
Psykologi internasjonalt
I sommer møtte jeg en erfaren psykiater som hadde jobbet mange år i Uganda med en lokal lege og en heksedoktor. Dersom en pasient kom med psykiske plager, ble personen automatisk sendt til heksedoktoren. En dag kom en mor og far inn med sønnen deres som hadde hatt symptomer på katatonsk schizofreni i ett år. Behandlingen hans inkluderte en rituell seremoni med slakting av en høne, og blodoverføring mellom den døde høna og pasienten. Det hele kulminerte med at pasienten reiste seg brått, og begynte å springe til den nærmeste landsbyen. De fikk senere vite at pasienten hadde blitt helt frisk. Hvordan kan man forklare en slik plutselig endring? Ekstrem placebo? Finnes det noen sammenheng mellom dette og studier2-3 som viser at mennesker med schizofreni i utviklingsland klarer seg bedre på sikt enn individer i vesten? Dette illustrerer at vestlig psykologi muligens ikke sitter på hele fasiten når det gjelder behandling av psykiske lidelser. Vi ønsker å belyse at det er først når man klarer å være kritisk til eget perspektiv, at man kan forstå hva vestlig psykologi kan bidra med.
Psykologistudenter sitter med potensialet til å gjøre verden et bedre sted, og flere hevder at man har et solidarisk ansvar å hjelpe de som trenger det mest. Hvis kompetansen man har blir etterspurt av et lokalsamfunn, kan det solidariske ansvaret innebære å dra på feltarbeid. Mange studenter har tatt kontakt siden oppstarten av PUG med et brennende ønske om å jobbe noen år i utlandet i humanitære organisasjoner som for eksempel Leger Uten Grenser eller Røde Kors. Under slikt feltarbeid kan man møte på mange utfordringer. Blant annet forventes det i Etiopia at man ikke skal diskutere det som er vondt, men i stedet ha fokuset på å ”aktivt glemme”. Er det da riktig å fokusere på vårt vestlige konsept om forsvarsmekanismer som fornektelse og undertrykking? Eller kanskje man får i oppdrag å kartlegge og iverksette et mentalhelsetilbud til 10 000 personer i en flyktningleir. Da er den samfunnspsykologiske tenkemåten et nyttig perspektiv, men hvilke andre verktøy vil man ha bruk for?
Hva vil vi?
Psykologistudenter Uten Grenser har som mål å forberede psykologistudenter på hvordan man kan lindre smerte og fremme resiliens i en multikulturell verden. Dette innebærer å fremheve kompetansen som kan brukes internasjonalt og i humanitært arbeid, og å gi studenter verktøy til å mestre en multikulturell hverdag. I tillegg til å arrangere foredrag ønsker vi å gi studenter praktisk erfaring gjennom workshops, for eksempel i hvordan man bruker tolk i terapi. Forskning er en av grunnpilarene i PUG, og det vil bli rettet et spesielt fokus på master- og hovedoppgaver. Spesifikt vil PUG jobbe for et opplegg tilsvarende Ingeniører Uten Grensers “Master med Mening”. I dette tilfelle vil bli lagt til rette for at studentene kan skrive om blant annet interkulturell psykologi, psykologisk nødhjelp og psykologisk solidaritetsarbeid. Bachelorstudentene har også en unik mulighet til å bidra i breddeåret hvor man kan oppsøke kunnskap som profesjonsstudentene ikke har mulighet til. Noen elever vil også få mulighet til å opparbeide seg en dypere praktisk erfaring gjennom praksis i utlandet. PUG har allerede opprettet et samarbeid med ”Helen Bamber Foundation”, en anerkjent menneskerettighetsorganisasjon i London. Slike praksismuligheter vil bidra til utveksling av kunnskap og kompetanse på tvers av landegrenser. Psykologistudenter Uten Grenser tror at praksis sammen med foredrag, workshops og forskning, vil gi studentene nødvendige verktøy for å mestre fremtidig arbeid i vår multikulturelle verden.
Følg oss på Facebook og ta gjerne kontakt med oss på psykologistudenterutengrenser@gmail.com
2: Jablensky, A., Sartorius, N., Ernberg, G., Anker, M., Korten, A., Cooper, J. E., … & Bertelsen, A. (1992). Schizophrenia: manifestations, incidence and course in different cultures A World Health Organization Ten-Country Study.Psychological medicine. Monograph supplement, 20, 1-97.
3: Hopper, K., & Wanderling, J. (2000). Revisiting the developed versus developing country distinction in course and outcome in schizophrenia: results from ISoS, the WHO collaborative followup project. Schizophrenia Bulletin,26(4), 835-846.
