Kategori: Spalter (Side 5 av 5)

Kampskriftet som burde ha vært overflødig

Jeg har opplevd få politikere med like bred støtte fra fagmiljøet som Inga Marte Thorkildsen. Særlig gjelder dette hennes arbeid med det psykologiske prinsipp i barnevernet, men også et utrettelig engasjement for barn og kvinners rettigheter. På grunn av dette engasjementet inviterte vi henne som åpningstaler til Psykologidagene 2015. På grunn av dette engasjementet har jeg lest hennes kampskrift. Jeg skulle bare ønske dette var en kamp fagfolk hadde tatt for lenge siden.  

Det er første gang jeg leser et kampskrift.… Les mer!

Å svelge alt du leser – viktigheten av kildekritikk

All kunnskap er potensiell nyttig kunnskap som kan føre verden og menneskeheten fremover. Kvantitativ forskning er i hovedsak gjeldende i dag: målbar informasjon selger fordi det kan generalisereres og konkluderes, høyre og venstre. Man har tall på alt, kan måle det meste som igjen kan sees i relasjon til andre siffer og vips så kan man si hva som er større eller mindre, bedre eller dårligere. Og alt er vel, eller?

Kvantitativ forskning er ikke det samme som to streker under svaret.… Les mer!

Sykdomsforherligelse eller fargerik formidling?

Finn Skårderud har i mange år vært en av de mest markante formidlere av psykologisk kunnskap i Norge. Med uredd penn har få temaer vært uberørt og mange lesere berørt. For meg har han vært et forbilde hva gjelder popularisering av psykologi og psykisk helse. Når kultur- og debattredaktør i Bergens Tidende Hilde Sandvik nylig omtalte Skårderud som en farlig forfører, ble jeg nysgjerrig. En slik oppsiktsvekkende karakteristikk fører med seg spørsmål om hva skadelig formidling er og hvordan en ekspert blir forførerisk.Les mer!

Om psykologi og nevrovitenskap og å kaste barnet ut med badevannet

«Hvor kommer denne forkjærligheten for nevrovitenskap fra?» spør Jørgen Flor og Sigbjørn Henning. Det er fristende å svare dette retoriske spørsmålet med et nytt: Hvor kommer denne skepsisen til nevrovitenskapen fra?

Jeg skal, et stykke på vei, si meg enig med Flor og Henning. Jeg er også blant dem som irriterer meg over tilfeldig bruk av referanser til nevrovitenskap som forsvar for diverse psykologiske teorier og terapeutiske grep, om enn kanskje av litt andre grunner enn dem. Der de synes å frykte nevrovitenskapenes reduksjonistiske virkning på psykologien, er jeg kanskje vel så bekymret for psykologiens utvanning av nevrovitenskapene gjennom sin eklektiske bruk av forskningsresultater i et forsøk på å legitimere seg selv.… Les mer!

Svar til «Nevrale korrelater for overdrivelse»

Det blir i artikkelen ”Nevrale korrelater for overdrivelse” fremmet kritikk mot nevrovitenskapen som vi mener inneholder noen gode poenger, men likevel fortjener et motsvar og korreksjon av enkelte feil. For det første synes det som om forfatterne bruker ordet nevrovitenskap når de sikter til kognitiv nevrovitenskap. Nevrovitenskap som fagfelt studerer sentralnervesystemet og er et felt innen medisin. Det å påstå at nevrovitenskap er et fagfelt for fremtiden er historieløst og direkte feil, i og med at det er et eldre fagfelt enn psykologien.… Les mer!

Kredibel reduksjonisme

Jørgen Flor og Sigbjørn Henning belyser med sin kommentar den 30 mai et interessant tema; forskjeller i kredibilitet når det kommer til psykologisk og nevrovitenskapelig forskning, og vår økte interesse/bias når det kommer til sistnevnte. Men er det ikke naturlig at empirister foretrekker mer «objektiv» forskning?

Dr. Allan Shore får tilsynelatende sitt pass påskrevet av Jørgen og Sigbjørn, som går langt i å antyde at hans konklusjoner vedrørende identifikasjon av Freuds topografiske og strukturelle modeller i moderne hjerneforskning er unøyaktige. Det er sannelig en lang vei å gå fortsatt for enkelte Freudianere, men er det egentlig kontroversielt å hevde at man kan finne nevrologiske korrelater for underbevisste, prebevisste og bevisste mekanismer?… Les mer!

Leadership in Action – How to Translate Theory into Practice

 

From May 20th to 23rd 2015, the Norwegian Psychological Association (Norsk Psykologforening) was hosting the 17th Congress of the European Association of Work and Organizational Psychology (EAWOP 2015) in Oslo. I had the great opportunity to lead an international team of 55 assistants coming from from Norway, Netherlands, India, Brazil, America, China, Korea, Ukraine and Poland.

From my Master studies in Leadership and Organizational Psychology at BI Norwegian Business School, I remembered the essential components of high performing teams: commitment, belonging to the group and the feeling of ownership leading to motivation.… Les mer!

Det er bedre med ett seminar i hodet enn ti på høyfjellet

Den tidligere fylkesrådmannen Matz Sandman var ikke bare en engasjert Arbeiderpartipolitiker, han var også en intellektuell ordsmed. Sandman sa at det er bedre med ett seminar i hodet enn ti på høyfjellet. I dag er vi på kontinuerlig jakt etter utvikling. Heldigvis, kan man kanskje si – for utvikling bringer oss videre. Men hva forventer vi når vi sier at vi er opptatt av gode utviklingsmuligheter på arbeidsplassen? Må alle ta en ny erfaringsbasert master? Delta på kurs? Reise på fuktige høyfjellsseminarer eller finnes det andre utviklingsmuligheter?… Les mer!

Ros det du vil se mer av – det er det eneste som hjelper!

Da jeg skulle lære mitt yngste barn å slutte med bleie for å gå på toalett ble jeg litt utålmodig når raske resultater uteble. Skulle jeg friste med Kaptein Sabeltanns skute eller fantes det andre råd for å fremskynde barnets motivasjon til å droppe pampersen. Daværende kollega og professor i barnepsykologi Karl Jacobsen visste råd. Det eneste som hjelper er positiv forsterkning – ros det du vil se mer av sa han. Og det skulle vise seg at professoren hadde rett.… Les mer!

Bruk spalteplass på fag, ikke krav

Først av alt er jeg glad for at fler enn meg er pratepsyke. Det er forståelig at tittel-saken fremdeles engasjerer, men det må være vranglesing når Townsend, Knutsen, Karlsen, Fjellstad og Bjørge anklager meg for å hoppe ut av debatten. Mitt anliggende var, og er fremdeles, å oppfordre til å promotere sin egen unike fagkompetanse. Av respekt, og til en viss grad sympati, velger jeg likevel å svare masterstudentene – selv om jeg tror de er inne på et distraherende sidespor.Les mer!

En bjørnetjeneste

Tirsdag 5 mai kom tilstandsrapporten for høyere utdanning ut. Den konkluderer tydelig og klart: «For mange studenter på alle nivåer bruker for lang tid på å gjennomføre studiene». Jeg er en av verstingene. Når mitt studieløp avsluttes til neste år har jeg hatt studentstatus siden år 2006. Det burde ikke vært lov.

Kun 40 % av studentene fullfører på normert tid og de aller fleste synes å være enige om at det er et problem. Jeg ser det litt som når alle bilistene kjører over fartsgrensen: Det underminerer selve ideen om at en mastergrad skal ta fem år eller et årsstudium ett år, slik som lite aksepterte fartsgrenser et sted fører til mindre respekt for alle fartsgrenser.… Les mer!

Nyere innlegg »