Kunnskap er makt til å ta egne, gjennomtenkte valg basert på informasjonen tilgjengelig. Kunnskap bør være grunnlaget for våre valg og avgjørelser, som resulterer i potensielle fremtidige konsekvenser. Som et illustrativt eksempel tar jeg for meg sukker og hvordan sukker påvirker oss. Vi vet at sukker er ikke er spesielt bra for oss, men hvorfor er det egentlig så farlig? Fordi man kan bli tykk av å drikke for mye brus? Ja, men også fordi det påvirker kroppens viktigste organ, hjernen vår, i større og mer skremmende grad enn hva man tidligere har antatt. Sukker er ekstremt avhengighetsskapende, gjør deg fet på innsiden og øker sjansen for demens. Her følger noe av forskningen bak disse påstandene.
Sukkeravhengighet, diabetes og demens
Sukker frigjør dopamin og dopamin gir en følelse av velvære. Studier har vist at rotter utvikler abstinenser etter å ha drukket sukkervann over en kortere periode på kun et par uker. De viser de samme type symptomene som etter avvenning fra kokain, angst og depresjon inkludert. En annen studie fant at hvis rotter får valget mellom sukker og kokain, så velger de sukker som man nå antyder er mer avhengighetsskapende enn kokain. Avhengighet endrer hjernen fysisk: koblinger forsterkes eller svekkes, input øker eller minker, signaler endrer seg og over tid og dermed også hjernestrukturene.
Så hvorfor blir vi avhengig av sukker? Det spekuleres i at vår forkjærlighet for søtsaker er et resultat av utviklingen av hjernens sukkerreseptorer som fant sted i en periode hvor sukker var veldig lite tilgjengelig. Våre smaksløker er en del av et eldgammelt smak- og luktsystem som alle dyr og insekter innehar – evnen til å skille spiselig fra giftig mat er elementært for overlevelse. I et evolusjonært perspektiv har vi levd i årtusener uten spesiell stor tilgang på mat, sukker har derfor vært ekstremt nyttig fordi det gir umiddelbar energi. Vi har altså utviklet en affinitet for sukker og blitt hypersensitive; inntak av selv små mengder sukker resulterer i et enormt belønningsignal i hjernen og resultatet er, vi vil ha mer! Sukker aktiverer altså hjernens belønningssystem på samme måte som dop, sex og gambling.
Hvordan sukker påvirker oss biokjemisk er en ganske komplisert prosess. Ved inntak av et glass eplejuice stiger blodsukkeret hurtig, insulinproduksjon en øker, noe som igjen påvirker andre signalstoffer i hjernen. Insulin virker på sult/mesthettsenteret i hjernen og hvordan hjernen får energi (metabolisme av glukose) og som et ledd i kjeden påvirkes også ulike prosesser som hukommelse og kognisjon.
Forekomsten av Alzheimer’s sykdom øker stadig i en aldrende befolkning. Risikofaktorer for Alzheimer’s sykdom inkluderer fedme og høyt blodtrykk. Disse symptomene er altså assosiert med Alzheimer’s sykdom. Det betyr at sykdommen kan oppstå som en konsekvens av høyt blodtrykk. Høyt blodtrykk er med andre ord ikke er en direkte årsak til Alzheimer’s sykdom. Det er per i dag mellomledd vi fortsatt ikke forstå, men indikasjoner peker i retning av at diabetes gir økt risiko for utvikling av Alzheimer’s sykdom.
Heller stor og trent enn tynn og utrent
Så hvis man er tynn og trener kan man spise så mye sjokolade man vil, eller? Faktisk blir man ikke fet av ikke å trene, men av å spise sukker. Forskere verden over taler i all tydelighet: kaloririk mat over tid genererer mer helseproblemer enn fysisk inaktivitet, alkohol og røyking, til sammen. Det er en myte at selv topptrente personer kan spise hva som helst og unngå problemer knyttet til dårlig kosthold. Det har vært et enormt fokus på at trening er viktig for å unngå overvekt, eller at å telle kalorier er nødvendig for vektnedgang, men så er det slik at en kalori er ikke en kalori fordi kalorikilden er av betydning. Kalorier fra sukker bidrar til lagring av fett og gir en vedvarende følelse av sult mens kalorier fra fett gir tilfredshet og metthetsfølelse. Prevalensen av diabetes øker mer etter konsumpsjon av mat med høyt karbohydratinnhold i forhold til lav-karbo mat. Å kutte karbohydrater (ikke fett!) viser seg å være svært effektivt med hensyn til å redusere metabolsk syndrom selv uten at vedkommende går ned i vekt.
Altså trenger man ikke være tjukk på utsiden for å være i faresonen, man kan være tynn-fet/skinny fat eller den medisinske termen metabolically obese normal weight person. Da er man på god vei til å utvikle blant annet diabetes, høyt blodtrykk og potensielt slag og Alzheimer’s sykdom. Man har for lite muskler i forhold til magefett på innsiden rundt organene og dette fettet er knyttet til dårligere helse og økt forekomst av livsstilssykdommer. Det er altså sunnere å være en veltrent, stor person enn tynn og utrent. I en nylig studie fra USA fant man at hver fjerde tynne person var metabolsk overvektig/tynn-tjukk og at disse personene har en høyere dødelighet sammenliknet med overvektige personer med samme diagnose (diabetes type2).
Kosthold er altså viktigere enn fysisk aktivitet. Spesielt relatert til bedring av diabetes type 2. Likevel skal man på ingen måte undervudere effekten av trening. Trening gir nemlig fysiske og strukturelle endringer i hjernen og er positivt korrelert med økt robusthet og fleksiblitet hos eldre.
Sukker kan gjøre deg dum
Å leve på donuts (eller annen sukkerholdig og fettrik mat) endrer bakterier i tarmen som påvirker våre kognitive evner. Tarmen kommuniserer med hjernen blant annet ved at bakterier utsondrer signalstoffer som direkte påvirker hjernen. Etter kun 4 uker på en sukkerholdig diett viste mus, sammenliknet med mus som spiste normal mat, en nedgang i noe forskerne kaller kognitiv fleksibilitet – en evne man trenger for å finne en alternativ rute når hovedveien er stengt f.eks. Man blir rett og slett dum av boller og brus i overflod.
Overvekt er et stadig økende problem i den vestlige verden og man har tidligere antatt at det er et resultat av for høyt kaloriinntak i forhold til nivået av fysisk aktivitet. Dette bildet er i ferd med å nyanseres, og gir i tillegg håp for fremtiden. Forskere har nå identifisert spesifikke metabolic pathways med underliggende genetiske faktorer. Disse fungerer som brytere ved at de slår av eller på en kommando til fettcellene om de skal lagre eller forbrenne fett. Det er allerede gjort forsøk på dette i cellekulturer og dette har gitt lovende resultat.
Nyt din sjokoladekake og vit hva det innebærer
Meningen er ikke å heve pekefingeren mot all sukkerkonsumpsjon, men snarere gi tips til hvorfor og hvordan ta seg frem i jungelen av informasjon som vi daglig bombarderes med; nemlig les og finn ut mer fra troverdige kilder. Det er vanskelig å vite hva som er mer eller mindre sant eller hva som er direkte usant. Informasjonsmengden vokser hver bidige dag, kompleksiteten øker, og vi må lære oss å navigere. Coca cola sa «det er OK å drikke brus, bare tren mer». Denne påstanden er direkte usann! [Den korte versjonen: Coca-cola sponset et selskap (Global Energy Blance Network) for å utføre studier som ‘fant’ at man bør skifte fokus bort fra diett og over på mosjon. Coca-cola betaler så for å spre det glade budskap på konferanser og sosiale media, et alvorlig brudd på etiske retningslinjer. Studiet er klart biased og man kan ikke stole på resualtet. Coca-cola, i sitt forsvar, sier at budskapet er feiltolket. I tillegg spiller de på følelser når de skriver at deres konsumentene er smarte. Døm selv.] I dag vet vi bedre, for mye sukker kan ta livet av deg.
