Skrevet av: Audrey van der Meer, hjerneforsker- Professor i nevropsykologi ved NTNU i Trondheim, professor II i utviklingspsykologi ved UiT i Tromsø og Ruud van der Weel, hjerneforsker- Professor i kognitiv psykologi ved NTNU i Trondheim
Mennesket er evolusjonært utviklet for å bruke kroppen og sansene, og hjernen vår er bygd deretter med store områder dedikert til sansing, sensorisk integrering, og kontroll av bevegelser. Tegning og tastaturtrykking har forskjellig motorikk, og hjernen reagerer derfor ulikt på dem. Tegning stimulerer sansene og motorikken bedre. Når du tegner eller skriver for hånd gjør du mange forskjellige intrikate håndbevegelser, istedenfor den samme om og om igjen som når du bruker tastatur.
Elektroencefalografi, eller EEG, ble brukt for å undersøke hva som skjer i hjernen når vi skriver på et tastatur eller når vi tegner på et nettbrett. Tegning aktiverer større nettverk i hjernen enn tasting, og hjernen kommuniserer mellom de ulike hjerneområder ved hjelp av et stort antall nevroner som svinger i utakt. I denne tilstanden er hjernen mer mottakelig for læring.
Varierte håndbevegelser og sanseopplevelser åpner for læring
Vi undersøkte hjerneaktiviteten til 20 NTNU-studenter mens de hadde på seg en EEG-hette bestående av 256 sammensydde elektroder. Mens deres hjerneaktivitet ble registrert, spilte studentene det klassiske brettspillet Pictionary™ hvor de ble presentert med 20 forskjellige ord. De skulle så enten taste eller gi en skriftlig beskrivelse av ordet ved bruk av et tastatur, eller tegne ordet ved bruk av en digital penn. Eksempler på ord som ble brukt er «familie», «pinnsvin» og «skog». Vi fant at tegning aktiverte flest hjerneområder assosiert med læring. Tegning og skriving for hånd bruker mange av de samme bevegelsesmønstrene (Penketh, 2011), og de utløser lignende hjerneaktivitet (Potgieser, van der Hoorn & De Jong, 2015). Dermed kan det tenkes at skriving for hånd gir større læringsutbytte enn et tastatur gjør. Da forsøkspersonen tegnet ordet de fikk vist, registrerte vi desynkroniserte nevronsvingninger i bakhodet hvor visuell korteks ligger og helt opp mot issen. Mange nevroner som svinger i utakt er et tegn på aktiv kommunikasjon mellom større nettverk i hjernen, og hjernen befinner seg i en tilstand som åpner for bedre læring og hukommelse (Pfurtscheller, 1992; Pfurtscheller & Lopes da Silva, 1999). Den får flere «knagger» å henge informasjonen på. Da et tastatur ble brukt, uansett om det var for å taste eller beskrive ordet, så ble ikke disse svingningene observert. Det var kun da forsøkspersonen måtte beskrive ordet at kortvarig aktivitet i frontallappen ble registrert, som kan være et tegn på at kreativ tenkning foregår i idéfasen når man bestemmer seg hvordan man best beskriver ordet (Jaarsveld, Rinner, Benedek & Lachmann, 2015).
Bjørnetjeneste
Datamaskiner gjør et stadig større inntog i skolehverdagen til yngre elever. I Finland er det vanlig praksis at barneskoleelever dropper håndskriftsopplæring og benytter seg utelukkende av tastatur allerede fra første klasse, og norske skoler er på vei etter. Tanken er at elevene vil klare å uttrykke seg skriftlig tidligere, uten å måtte bruke tid og krefter på å lære seg å produsere bokstaver på papir for hånd. Vi mener at de gjør elevene en bjørnetjeneste – et velment tiltak som kan ha negative konsekvenser. Selv om elevene ved hjelp av et tastatur vil klare å uttrykke seg skriftlig tidligere, vet man ikke hvordan dette på sikt påvirker læringen deres. Ting tyder på at det kan gi dårligere læringseffekt over tid.
Det kan muligens virke som vi synes alt var bedre før, og at datamaskinen bør ut av klasserommet, men det er feil. Det beste er å kombinere moderne digitale læremidler med hjernens naturlige fordeler. Da er for eksempel digital penn en god idé. Man får både i pose og sekk fordi man benytter seg av de fordelene hjernen kan gi, samtidig som man kan lagre notatene elektronisk og samlet på et sted. Ved å bruke en digital penn når man skal notere, blir de store læringsområdene i hjernen aktivert ved å benytte bevegelse og sansing mest mulig. På denne måten blir det lettere å huske, og vi lærer bedre.
Spiss blyant, skarp hjerne
Så snart det er bevegelse involvert, blir flere sanser og dermed flere hjerneområder aktivert. Bruk av penn eller blyant krever varierte og nøye kontrollerte håndbevegelser samt mangfoldige sanseopplevelser. Dette setter hjernen i en slags tilstand som gjør det lettere å huske og lære. Derfor er det viktig at vi ikke slutter å lære barna å skrive for hånd. Vi mener ikke at vi skal gå tilbake til å kun bruke penn og papir – vi lever tross alt i en digital verden som har kommet for å bli. Bruk av tastatur til å skrive lengre tekster er bra i mange sammenhenger, for eksempel hvis vi skal skrive et essay. Men når vi skal huske det som blir sagt og få best mulig læringsutbytte, er håndformede notater å foretrekke. Fremtiden kan være «visuell notatskriving» hvor man supplerer noen få stikkord med små tegninger, bokser, understrekninger, piler og andre symboler. Ved å gjøre notatene sine om til sitt eget på denne måten, vil man også huske de bedre i ettertid.
Om forfatterne: Hjerneforskerparet Ruud van der Weel og Audrey van der Meer fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Forskningen er publisert i utdanningsseksjonen av det renommerte tidsskriftet «Frontiers in Psychology» (mai 2017).
Syntes du dette debattinnlegget var interessant? Klikk her for å finne ut mer om vårens utgave av Psykologisk tidsskrift.
Referanseliste:
Jaarsveld, S., Flink, A., Rinner, M., Schwab, D., Benedek, M., & Lachmann, T. (2015). Intelligence in creative processes: an EEG study. Intelligence. 49, 171–178. doi: 10.1016/j.ijpsycho.2012.02.012
Penketh, C. (2011). Studies in Inclusive Education; A Clumsy Encounter: Dyspraxia and Drawing. Rotterdam: Sense Publishers.
Pfurtscheller, G. (1992). Event-related synchronization (ERS): an electrophysiological correlate of cortical areas at rest. Electroencephalogr. Clin. Neurophysiol. 83, s. 62–69. doi: 10.1016/0013-4694(92)90133-3
Pfurtscheller, G., & Lopes da Silva, F. H. (1999). Event-related EEG/MEG synchronization and desynchronization: basic principles. Clinical Neurophysiology. 110(11), s. 1842–1857. doi: 10.1016/S1388-2457(99)00141-8
Potgieser, A. R. E., Van der Hoorn, A., & De Jong, B. M. (2015). Cerebral activations
related to writing and drawing with each hand. PLoS ONE 10(5): e0126723. doi:10.1371/journal.pone.0126723
Van der Meer, A. L. H. & Van der Weel, F. R. (2017). Only three fingers write, but the whole brain works: A high-density EEG study showing advantages of drawing over typing for learning. Frontiers in Psychology, 8, 706. http://journal.frontiersin.org/article/10.3389/fpsyg.2017.00706/full
