Skrevet av fagkomiteen i POPS
Det er fremdeles ingen land i verden som har nådd fullstendig kjønnslikestilling. I alle deler av verden opplever jenter og kvinner diskriminering og vold i større eller mindre grad, samt menneskerettighetsbrudd som tvangsekteskap, menneskehandel og kjønnslemlesting. Temaet for kvinnedagen 2020, I am Generation Equality: Realizing Women’s Rights, er en del av Generation Equality kampanjen til UN Women. Målet til kampanjen er å samle alle generasjoner rundt målet om å styrke rettighetene til jenter og kvinner og deres posisjon i samfunnet. I 2020 er det 10-års jubileum for opprettelsen av UN Women og 5-års jubileet til bærekraftsmålene. Bærekraftsmålene er laget for å stoppe diskrimineringen av kvinner, bekjempe ulikhet, utrydde fattigdom og stoppe klimaendringene innen 2030. Det å oppnå likestilling mellom kjønnene ved å styrke jenter og kvinners posisjon i samfunnet er det femte bærekraftsmålet, og dagen dette hedres er kalt den internasjonale kvinnedagen.
FN etablerte i 1977 den internasjonale kvinnedagen 8. mars. Formålet med innføringen av denne dagen var å hedre bevegelsen for kvinners rettigheter og å støtte allmenn stemmerett. 8. mars har blitt en årlig markering av kvinners posisjon i samfunnet hvor seiere feires og nødvendige samfunnsendringer fremmes. Fra et internasjonalt perspektiv brukes kvinnedagen for å nå alle kvinner, uansett bakgrunn, kulturelle tilhørighet og livssituasjon, for å motivere dem til å kjempe for sine rettigheter. Problemene og ikke minst løsningsforslag rundt det å skape bedre forhold for kvinner skal påpekes på denne dagen. Selv om situasjonen til jenter og kvinner verden over har forbedret seg drastisk i løpet av de siste årene, er det likevel slik at urettferdigheter, diskriminering og undertrykkelse av kvinner skjer på en daglig basis, og kampen mot dette må på dagsordenen, også i Norge.
Kvinners helse
Et av de viktigste temaene for kvinnedagen, både nasjonalt og internasjonalt, er kvinnehelse, spesielt seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Grunnlaget for disse rettighetene er at ingen seksuell handling skal innebære tvang eller sykdom, at graviditet skal være ønsket og at det skal være trygt å føde. Rettighetene skal også sikre muligheten for alle mennesker til å leve ut sin individuelle seksualitet uten tvang, diskriminering eller vold. Alle skal ha tilgang til en trygg graviditet og fødsel, forebygging og behandling av seksuelt overførbare sykdommer, samt muligheten til familieplanlegging og tilgang til prevensjon.
Det finnes fortsatt mange konservative land og religiøse og kulturelle grupper som ikke ønsker sterke seksuelle og reproduktive rettigheter, selv om retten til å bestemme over egen kropp faktisk er en del av menneskerettighetene. Mangel på tilgang til reproduktiv helse er fremdeles den største trusselen mot kvinner verden over. FN beskriver hvordan millioner av kvinner ikke har tilgang til familieplanlegging på grunn av diskriminering i samfunnet og familien, manglende informasjon og for dårlig helsetilbud. Videre er det 225 millioner kvinner som ikke ønsker å bli gravide og ikke har tilgang til prevensjon. Årlig dør over 300 000 kvinner i forbindelse med komplikasjoner under svangerskap og fødsler eller risikofylte ulovlige aborter. 99 prosent av disse dødsfall kan lokaliseres til utviklingsland, og mange av dem kunne vært unngått dersom prevensjon hadde vært lettere tilgjengelig.
Et lyspunkt i likestillingskampen er Skottlands “menstruasjonsrevolusjon”. I 2018 innførte Skottland gratis bind og tamponger på skoler og universiteter og 25. februar i år vedtok det skotske parlamentet lovforslaget om å tilby gratis sanitetsprodukter til alle landets kvinner. Lovforslaget ble vedtatt med hele 112 stemmer for, ingen mot og kun en som ikke stemte. Lovforslaget vil gjøre at bind og tamponger vil være tilgjengelig på bestemte offentlige steder. Noe så naturlig som menstruasjon uten tilgang til hygieneprodukter kan hindre muligheten unge kvinner har til å få en utdanning på lik linje som menn, særlig i såkalte utviklingsland. I løpet av de siste årene har flere land redusert eller fjernet momsen på nødvendige hygieneprodukter. Blant landene som har fjernet momsen fullstendig finner vi land som India, Tyskland og Australia, i Norge derimot er det fremdeles 25 prosent moms på bind og tamponger. Hvorfor er det sånn?
Kvinnedagen i Norge
Veien til den likestillingen vi kjenner i Norge i dag har vært lang og har krevd massevis av utholdenhet og innsats. Et eksempel på dette er at det gikk hele 23 år før lovforslaget til Venstre om allmenn stemmerett for kvinner ble vedtatt på Stortinget i 1915. Nå i 2020 fremstilles ofte Norge som en verdensmester når det gjelder kvinners rettigheter og generell likestilling. Hvorfor er det så viktig å gjøre en innsats her i det landet som, ifølge FN, allerede er verdens beste land å være en kvinne i? Et grunnleggende svar er at selv om Norge er et av de mest kjønnslikestilte landene, betyr ikke dette nødvendigvis at vi har oppnådd fullstendig likestilling, ettersom det fremdeles er knyttet mange urettferdigheter til det å være en kvinne. Kvinnedagen utgjør en årlig påminnelse om at endring krever engasjement og en stor grad av oppslutning over tid.
Selv om kvinner i Norge ofte har flere muligheter og rettigheter enn kvinner i en del andre land, så møter kvinner i Norge utfordringer på andre nivåer. Også her finnes det områder der det fremdeles har blitt lagt ned en altfor liten innsats i å forbedre kvinners posisjon. Ta for eksempel Bunadsgeriljaen som i lengre tid har kjempet for å beholde de lokale sykehusene med fødeavdeling for å sikre kvinners rett til en trygg fødsel. Kvinnene hadde ikke trengt å legge ned en så stor innsats i kvinners sikkerhet om nær og rask tilgang til nødvendige helsetjenester allerede hadde vært tilfredsstilt. Dersom norske kvinner skal føde flere barn, slik som Erna Solberg oppfordret i sin nyttårstale i fjor, må dette oppleves som trygt for kvinnen. Avgjørende, forbedrende tiltak for å fasilitere det å bli og være mor må på plass. Videre er seksuell trakassering og kjønnsdiskriminering fortsatt et relevant tema som må bli tatt på alvor. Det må ikke glemmes at også små, nesten usynlige nedlatende kommentarer og ydmykende handlinger blir regnet for å være diskriminering.
På tross av at 8.mars er den internasjonale kvinnedagen, så er ikke dette en dag hvor menn sine rettigheter blir sett på som en motsetning eller motstanderen av kvinners rettigheter. Tvert imot kan det argumenteres for at kvinnekamp er en kamp for likestilling! Dersom det å fremme kvinners rettigheter utføres på en slik måte at begge kjønn profiterer av dette, så betyr det selvfølgelig også at menns posisjon i samfunnet forbedres. Ta for eksempel permisjonsrett. Gjennom å løfte kvinners posisjon på arbeidsplasser og å endre våre holdninger rundt hvem som kan være en omsorgsperson, så åpner vi opp for at alle kan fokusere på både karriere og jobben og på familie og omsorg for barn. Det å løfte fram kvinner på arbeidsplassen gir menn bedre muligheter til å være hjemme med barna.
Hvorfor er den internasjonale kvinnedagen viktig for psykologistudenter i 2020?
Et annet viktig poeng med den årlige feiringen av kvinner er at den bidrar til åpenhet rundt tabubelagte temaer og dermed skaper rom for diskusjon og samtale. Om markeringen av 8. mars gjør det enklere for folk å snakke om problemene som er tilknyttet kjønnsdiskriminering, så er det allerede tatt et viktig steg i riktig retning. Ettersom seksuell og psykisk helse ikke er to separate tema, men tvert imot to tema som er gjensidig avhengig av hverandre, må det fokuseres mer på dette samspillet. Se for eksempel for deg en klient som er utsatt for seksuell trakassering. Det er stor sannsynlighet for at hen bærer tunge tanker og vonde følelser med seg, som burde bli tatt opp i terapi. Da er det nødvendig at fagpersonen klarer å håndtere dette på en profesjonell måte, med kunnskap og kompetanse innenfor de to temaene og deres vekselvirkning. Hvordan kan den psykiske helsen håndteres bra, hvis ikke den seksuelle helsen blir tatt opp som tema i behandling?
Særlig i det psykologiske fagfeltet er det viktig at terapeuter, helsearbeider og miljøarbeider er bevisst deres store ansvar for å anerkjenne de menneskene de møter uavhengig av deres kjønn eller seksuell legning. For å møte pasienter og klienter akkurat der de befinner seg og for å skape et godt grunnlag for samarbeid kreves det ikke bare anerkjennelse av de problemene som kan komme på grunn av kjønn og kjønnsrelaterte utfordringer, det kreves også mer kunnskap og opplæring av fagpersonell.
For å oppnå fullstendig likestilling mellom kjønnene, er innsatsen til hver enkelt avgjørende. Hver eneste kan og må bidra til å forbedre kvinners posisjon og oppnå fullstendig likestilling! Delta i kampanjen du også ved å gå i toget på 8. mars og spre budskapet ved å bruke emneknaggen #GenerationEquality på sosiale medier.
Legg igjen en kommentar