Mange har kanskje lest vår faste spalte «hva skjer på instituttet?», men har du noen gang lurt på hva som egentlig skjer på instituttet? Her hører du fra seks bachelorstudenter om sine forskningsprosjekter i psykologi våren 2020. 

Fibromyalgi: Kan man behandle smerter og utmattelse ved å trene hjernebølge aktivitet? 

Marthe Bendiksvoll Grønlie

  • Hva har du forsket på? 

Jeg, Andreas og 8 andre studenter har gjennomført en dobbelt-blind placebo-kontrollert klinisk studie av en behandlingsform, som kalles for infra-low frekvens nevrofeedback trening (heretter nevrofeedback), i forsøket på å behandle pasienter med den omdiskuterte og diffuse diagnosen fibromyalgi. Fibromyalgi rammer flere kvinner enn menn. Diagnosen karakteriseres av kronisk smerte, kronisk utmattelse og fibrotåke, som erkognitive utfordringer som ligner noe på symptomer på tidlig demens.  Det ble samlet inn mye data i løpet av våren som skal inngå i ett av instituttets større forskningsprosjekt. Alle bachelorstudentene hadde ansvar for hver sin pasient ved gjennomføring av pre-test EEG og selve treningstimene. Pasientene har også besvart en rekke spørreskjema for å vurdere og beskrive symptomene sine. Jeg valgte å se på effekten av nevrofeedback på utmattelse og frontal theta-aktivitet. Det finnes mye forskning på smerte hos denne pasientgruppen, så jeg ville heller se på utmattelse. Dette var det symptomet som preget min pasient mest. Jeg ønsker også å bidra til å endre synet på utmattelse som latskap og generell uvillighet (slik som dagens mediebilde ofte omtaler ME, som er en nærliggende diagnose til fibromyalgi). 

  • Hva har du funnet ut, og hva mener du andre burde få vite mer om? 

Tidligere forskning har vist en sammenheng mellom fibromyalgi og avvikende frontal hjerneaktivitet. Jeg fant en signifikant, moderat effekt av nevrofeedback på både theta-frekvens og utmattelse! Det mest interessante var at analysene ikke viste til noen signifikant forskjell mellom den eksperimentelle gruppen og kontrollgruppen på noen av tidspunktene, selv om endringen i hjerneaktivitet er tilstede. Ved tre måneders oppfølging rapporterte den eksperimentelle gruppen fem poeng reduksjonsforskjell (0-100 skala). Først ble jeg helt overveldet av funnene. Poenget med studien er å få mer evidens for behandlingsformen slik at den også kan godkjennes og brukes her i Norge. Eventuelt å finne noen biologiske markører for fibromyalgi. Dermed var det litt krise å finne en placeboeffekt. På en annen side, kom jeg frem til at dette kan være håndfaste bevis på at mestringstro, meta-kognisjon og mental restrukturering (såkalt «tankenes kraft» på folkemunne) kan endre hjernebølgeaktivitet. Det er jo et velkjent «faktum» innen østlig psykologi at for eks. meditasjon påvirker hjernens aktivitet, men nå kan vi håndfast bevis for dette er noe vestlig psykologi burde ta på alvor! Min diskusjon går dermed ut på at behandlingen har medført en mental fremfor en direkte fysiologisk endring. Selv om jeg ikke kan si noe om de nøyaktige mekanismene som gjør at behandlingen fungerer, og det ikke finnes noen etablert behandlingsform for utmattelse så bør fibromyalgipasienter få et bedre behandlingstilbud enn de gjør per i dag. Nevrofeedback brukes av fastleger i en rekke andre land, og jeg som student fikk opplæring nok til å administrere det uten egentlig å ha forutsetninger for det. Jeg er overbevist om at dette må være en bedre behandlingsform enn alle pillene i verden! 

Andreas H. Jenssen

  • Hva har du forsket på? 

I likhet med Marthe har jeg forsket på den litt diffuse og omdiskuterte diagnosen fibromyalgi. Jeg ønsket å se nærmere på smertedimensjonen i sykdommen. Jeg synes dette er det mest interessante aspektet, og kanskje det som er mest funksjonsnedsettende ved diagnosen. Dette er generelt en ganske fæl sykdom. Noen tror de viser tidlige tegn på Alzheimers, mens andre tror de har ME. Jeg ville forsøke å gjøre fibromyalgi mer håndgripelig ved å se på det sensoriske aspektet ved smerte og smerteprosessering. Ved å undersøke smerteskårer og hjernebølgeaktivitet i somatosensorisk korteks (som jobber tett med oppmerksomhetsfunksjoner) har jeg prøvd å gjøre aspekter ved diagnosen mer håndfast. 

  • Hva har du funnet ut, og hva mener du andre burde få vite mer om? 

Jeg fant ganske mye og ganske lite på samme tid. Analysene viste en tydelig langtidseffekt av treningen hos den eksperimentelle gruppen, da disse rapporterte vesentlig lavere smerteskårer sammenlignet med  kontrollgruppen. Dette kan skyldes nedgang i høyfrekvent hjerneaktivitet fordi nevrofeedback har trent opp de lavere frekvensene i default mode-nettverket. De lavere hjernebølgefrekvensene modulerer da ned de høyfrekvente bølgene slik at det blir en bedre balanse mellom de ulike frekvensene. Dette tyder på at teorien om «Dynamic Pain Connectome», som vi har gått ut ifra, ser ut til å stemme. Samtidig er det vanskelig å si for sikkert siden det ikke ble gjennomført noen oppfølgingsmålinger med EEG. Vi undersøkte heller ikke synaptiske endringer slik at det er vanskelig å si hvorvidt nevrofeedback også medførte strukturelle endringer i somatosensorisk korteks. Dette er selvfølgelig en mulighet, men ikke noe jeg kunne konkludere med. 

  • Hva sitter du igjen med? 

Begge gruppene rapporterer en jo reduksjon i smerter etter endt behandlingsløp. Det som er veldig interessant er hvorfor? Kan behandlingen ha noen likhetstrekk med meditasjon eller mindfulness? Vil det si at konsentrasjonstrening og avslappningsteknikker også kan stå bak endringer til en viss grad? Samtidig viser undersøkelsene hvor komplisert og sammensatt hjernen egentlig er. For eksempel var oscillasjoner på ulike frekvenser og hvordan disse fungerer ganske nytt for meg. Det er utrolig interessant hvordan avvikende aktivitet i ulike hjernefrekvenser kan få så store konsekvenser. 

Jeg sitter også igjen med en litt uggen følelse etter å ha hørt hvordan pasientene våre har blitt behandlet i helsevesenet. Jeg visste jo ikke så mye fra før, men jeg har definitivt fått mange nye synspunkter på diagnosen. Jeg skjønner at det er vanskelig å diagnostisere fibromyalgi når man ikke ser det, men når det er såpass mange som sliter og har det vondt, så må det jo være noe her! Det er selvfølgelig lett for meg å si, men vi trenger helt klart mer forskning på dette. Dette har i tillegg vært veldig givende å aktivt få jobbe med mennesker i labben denne våren. Vi har alle fått mye ansvar tidlig, og ble kastet ut i dette. Det har vært veldig lærerikt. Innenfor psykologi er det å arbeide med mennesker det viktigste vi gjør, enten som kommende klinikere og forskere, så dette prosjektet har vært utrolig god læring! 

 

Viktigheten av motivasjonelle faktorer for utviklingen av ekspertise og prestasjonsoppnåelse 

Benjamin Dybendal 

  • Hva har du forsket på? 

Jeg har sett nærmere på lidenskap og grit, med formålet om å se på korrelasjonene mellom de på et utvalg av bachelorstudenter fra både Norge og Island. Jeg brukte et standardisert spørreskjema som kun har blitt brukt 3 gang tidligere (lidenskapsmålet av vår egen Hermundur Sigmundsson) sammen med kortversjonen av Duckworths grit S (2009). Jeg bestemte meg for å ta fatt på et bredt og stort forskningsspørsmål: hva er sammenhengen mellom lidenskap og grit? Deretter vinklet jeg dette inn mot forskning på prestasjon og ekspertise. Med andre ord, spørsmålet er hvorvidt og hvordan lidenskap og grit, som blir ansett som veldig motivasjonelle faktorer, bidrar til å utvikle ekspertise over tid? 

  • Hvorfor har du forsket på det? 

Jeg har jobbet som studentassistent med denne tematikken i godt over ett års tid, og syntes dette er spennende og morsomt å lese om. Det er mye som er litt uklart rundt motivasjonelle begreper, noe som gjør de åpne for kritikk, samtidig så blir man nysgjerrig på hvorfor noen er mer motivert enn andre på visse områder. Eksempelvis syntes jeg det er veldig fascinerende at noen kan bruke flere hundre timer på skolearbeid, imens noen kan bruke de samme antall timene på dataspill. Det har ikke vært enkelt å definere motivasjonsbegrepet, men i forhold til lidenskap anser jeg det som en sterk mot noe spesifikt som en kan identifisere seg med eller gjøre noe med gjennom å utvise en spesifikk type atferd. 

  • Hva har du funnet ut, og hva mener du andre burde få vite mer om? 

Jeg kom frem til at samspillet mellom lidenskap og grit er viktige motivasjonsfaktorer for prestasjon og ekspertise. De er med på å muliggjøre det som Erikson omtaler som de 10 000 timene som trengs for å oppnå ekspertise. Jeg fant at det mest problematiske med funnene er at de ikke gir et klart bilde av hvordan dette samspillet fungerer. Derfor burde andre få vite mer om viktigheten av å finne noe man virkelig er interessert i og brenner for. Ved å finne en slik aktivitet eller interesseområde kan man føle seg bedre, få variasjon i hverdagen og noe å lene seg på. Dette er ikke nødvendigvis en enkel oppgave, for eksempel i skolesammenheng. Samtidig er det et utydelig skille mellom domenespesifisitet og globalitet og avhengighet. Lidenskap kan være veldig likt grit, men likevel er de ganske distinkte da lidenskap er spesifikt og grit er mer generelt.  Spesifisitet er gunstig i ferdighetsutvikling for å rette fokus til riktig sted over tid, få tilbakemeldinger og kanalisere energien sin riktig. Jeg syntes det er spennende å se på dette i forhold til klassiske eksempler som Magnus Carlsen. Hvordan har hans trening medført kontinuerlige prestasjoner, og hvordan har han orket å sitte så mange timer med sjakk? Lidenskap og grit kan også sies å bidra til enten et avhengighetsskapende, eller positivt og produktivt forhold til ens interesser.  Det som er vanskelig med surveymetodikk og korrelasjonsanalyse slik jeg har benyttet meg av er at de kun gir en indikasjon på individuelle forskjeller og gruppeforskjeller. 

Det er ikke lett å si hva som har vært mest interessant ved prosjektet, men jeg har erkjent at jo mer man leser om et område, desto mer finner man ut at man ikke vet.  Gjennom en slik skriveprosess, som bacheloroppgaven er, må man foreta en rekke valg for å gjøre det som er altomfattende og bredt til noe konkret og spesifikt. Jeg erfarte viktigheten av å ta pauser underveis for å tenke seg om. Og det kun for å si noe om en enkelt korrelasjonsanalyse. Det som er gøy med en slik oppgave er å kunne finne ut at det er noe der og bidra til mer arbeid innen et forskningsområde slik at teori kan settes ut i praksis. 

Kjønnet språk: Hva er det, og hvordan påvirker det sosial persepsjon?  

Sonja Mellberg 

  • Hva har du forsket på? 

Jeg har forsket på «gendered language», også kalt kjønnet språk, og hvordan dette påvirker sosial persepsjon. Kjønnet språk forstås som måten vi tilskriver en maskulin eller feminint merkelapp på substantiv. I motsetning til tysk, fransk og spansk er norsk er et semi-kjønnet språk, som vil si at vi vårt grammatiske kjønn ikke farger språket i like stor grad. Disse merkelappene er derfor enten en essensiell eller mindre essensiell del av hele språket og hvordan vi oppfatter omverdenen rundt oss. De faktorene vi har brukt i prosjektet er «role-noun-stereotypicality», som egentlig er stillingstitler som frisør, sykepleier o.l. Disse ble paret med ulike mannlige og kvinnelige fornavn. Disse er basert på en tidligere studie som prøvde å bruke disse som mål på stereotypi, for å finne ut om ulike stillingstitler er mer stereotypisk feminine eller maskuline. Vi har testet disse ved å få deltagerne til å vurdere hvorvidt par med navn og stillingstitler, presentert på en skjerm i 300-5000 millisekunder, hører sammen. Dette ga oss mål på responstid. Videre brukte vi også en versjon av IAT (implicit association test) som måler implisitte «beliefs» eller oppfatninger på trekk som kan tilskrives enten menn eller kvinner.  Det siste målet var «ambivalent sexism inventory» (ASI), et spørreskjema for å måle deltagernes eksplisitte stereotypier om kjønn. Basert på disse faktorene valgte jeg å undersøke hvorvidt deltagernes responstid ble påvirket av stereotypiske kvinnelige eller mannlige navn. Jeg valgte også å se på noe det er veldig lite forskning på: sammenhengen mellom eksplisitte mål på «hostile» seksuelle holdninger og implisitte mål på «benevolent» seksuelle holdninger. Med «hostile» seksuelle holdninger er det som er den klassiske definisjonen til Allport på fordommer imens «benevolent» seksuelle holdninger referer til mindre diskriminerende holdninger. 

  • Hvorfor har du forsket på det? 

I starten av semesteret ble jeg veldig interessert i ASI og tenkte at jeg måtte undersøke denne nærmere. Da ble det naturlig å ha et fokus på kjønnsdiskriminering. Jeg mente også det var mer å gå på ved bruk av ASI enn IAT som mål på denne formen for sosial persepsjon. 

  • Hva har du funnet ut? 

Jeg fant ingen korrelasjon mellom eksplisitt-hostile og implisitt-benevolent holdninger. Analysen min viste at maskuline navn er lettere assosiert med stereotypt maskuline rollenavn (role nouns) , og feminine navn er lettere assosiert med stereotypt feminine role nouns. Dette stemte i forhold til både respons (ja/nei) og responstid. Vi fant noen små, statistisk signifikante effekter. Samtidig så er det vanskelig tema å forske på, og konkludere med noe fordi det er så mange faktorer som bidrar til kjønnsdiskriminering. Konklusjonen min går derfor ut på at det finnes et mannlig bias (male bias) som vil si at male bias eksisterer i kjønnede og semi-kjønnede språk. Dette er fordi kjønnet språk gir informasjon om kjønn gjennom grammatikk. Dermed tolker vi språket som maskulint, fordi maskulin ordform brukes som den generiske formen (dvs. den formen vi refererer til en gruppe hvor kjønn ikke er relevant eller uvisst). Derfor oppstår et mannlig bias, hvilket innebærer at vi automatisk får en mannlig representasjon. Maskulinitet anses derfor som normen i språkbruk og gir kvinner manglende språkmessige fordeler. Dette kan være et resultat av patriarkat i samfunnet generelt, men kan også være relatert til at norsk språkbruk forholder seg mer til stereotypi enn grammatisk kjønn. Selv om man vet at persepsjon og språk påvirker hverandre, er et godt argument mot kjønnet språk er at det er ganske farlig å trekke direkte paralleller eller konklusjoner mellom kjønnsdiskriminering og språk. 

  • Hva føler du at du sitter igjen med etter denne skriveprosessen? 

Etter å ha jobbet med en bacheloroppgave sitter jeg igjen med en bedre forståelse av viktigheten av å skrive, og det er en prosess som er langt ifra perfekt! Som veilederen min har fortalt meg, så handler det også om å finne sin «akademiske røst». Det handler ikke bare om å skulle gjengi forskning, men å formidle den. 

Seksuell trakassering hos seksuelle minoriteter 

Ingrid Kvaale Skibsrud 

  • Hva har du forsket på? 

Jeg har vært en del av et større forskningsprosjekt som drives av blant annet Mons Bendixen, Andrea Kessler, og Leif Edward Ottesen Kennair ved instituttet. Prosjektet handler om hvilke handlinger som oppfattes som seksuell trakassering. Min oppgave går ut på å prøve å forklare noen av de individuelle forskjellene, som kan bidra til å forklare hvorfor noen grupper er spesielt utsatt. Vi har revidert og brukt et spørreskjema de har utviklet til å samle inn data fra et relativt bredt utvalg. Det som er spesielt med prosjektet er at vi prøver å favne om en større gruppe mennesker enn som er blitt gjort tidligere. Mesteparten av litteraturen fra det evolusjonspsykologiske perspektivet på seksuell trakassering er basert på relativt unge respondenter, 16-20 år i Norge og USA. Vi har prøvd å samle inn data fra et bredere aldersspenn (18-60 år). I tillegg har vi prøvd å få med et representativt antall skeive i utvalget.  Vi vet at denne gruppen blir mer utsatt for trakassering enn heterofile, til tross for at det er lite forskning på hvilken type seksuell trakassering de blir utsatt for. Min problemstilling er om det finnes en sammenheng mellom det å ha opplevd seksuell trakassering og sosioseksualitet (en indeks som sier noe om ens tilbøyelighet til korttids- eller langstidsseksuelle preferanser) og hvorvidt denne sammenhengen påvirkes av kjønn og seksuell orientering. 

  • Hvorfor har du forsket på det? 

Fenomenet i seg selv er jo godt omtalt, spesielt med tanke på #metoo kampanjen og «me-too-høsten». Dette gjorde at jeg ble interessert i fenomenet i utgangspunktet. Dette datasettet en unik mulighet til å studere grupper som er lite representert i forskning generelt. Dette gjør at vi har sjansen til å forstå fenomenet bedre. Og, ved å forstå fenomenet bedre er vi et steg nærmere å kunne gjøre noe med det. For meg føltes det rett å kunne bidra til å produsere kunnskap om seksuell trakassering fordi mange blir utsatt for det, og det kan medføre alvorlige konsekvenser for den som opplever det. 

  • Hva har du funnet ut? 

Jeg fant en sammenheng mellom skårer på sosioseksualitet og opplevd seksuell trakassering. Hovedfokuset i min bacheloroppgave har vært å vektlegge evolusjonspsykologiske teorier, for eksempel seksuell seleksjon, intra- og interseksuell konkurranse, individuelle forskjeller og teori om sosioseksualitet. Jeg har funnet at hva som oppleves som seksuell trakassering kan predikeres av sosioseksuelle holdninger. I tillegg har jeg funnet at menn også opplever seksuell trakassering, og da spesielt homofile menn. Etter metoo-kampanjen har mye av fokuset vært mannlig utøver med makt og kvinnelig offer. Derfor har det vært ekstra viktig å vise at mennesker kanskje på grunn av eller på tross av kjønn og seksuell orientering kan bli utsatt for seksuell trakassering. 

Jeg syntes det har vært vanskelig å konkludere med noe, og føler jeg trår i skummelt farvann ved å påstå at trakassering oppstår grunnet en bestemt årsak. Også fordi når det først er lite forskning på en minoritet, så kan evt. konklusjoner oppfattes som at de understreker gruppen som en minoritet. Noe som ikke er formålet! Jeg har derfor konkludert med at seksuell trakassering skjer, og at jeg kan forklare det med bruk av dataene mine, eksisterende forskning og anvende noe teori. 

Hva burde andre få vite om? Først og fremst: seksuell trakassering skjer! Noe forskning er blitt gjort på hvorvidt #metoo kampanjen har farget folks oppfatninger av seksuell trakassering, og det har den. For meg er det viktig å formidle at det finnes flere former for trakassering enn den prototypiske. Seksuell trakassering skjer i alle sosioøkonomiske lag, på skolen, på jobben, i privat liv. Det skjer på grunn av og uavhengig av kjønn, seksuell orientering og makt, og du kan forklare fenomenet med veldig mange forskjellige teorier. En stor del av trakasseringen kan også forklares med utprøving særlig i ung alder. Det betyr ikke at det ikke kan oppleves som svært ubehagelig å bli utsatt for seksuell trakassering.

For meg har det vært en unik erfaring å skrive en bacheloroppgave, og en sorg å ikke kunne drikke kaffe på Café Sito i prosessen de siste månedene. Jeg har fått blitt god på en liten ting, blitt tryggere på min egen kunnskap, og ikke minst fått en sterkere følelse at tilhørighet til instituttet gjennom direkte kontakt med forskere og arbeidsgrupper. Alt i alt, en positiv erfaring. 

Amanda Tverrli Bonesmo 

  • Hva har du forsket på? 

I likhet med Ingrid, har jeg forsket på seksuell trakassering på arbeidsplassen. Spesifikt har dette prosjektet fokusert på hvordan seksuelle minoriteter bedømmer atferd med seksuelt innhold. Tidligere forskning har hatt et stort fokus på heterofile, så det har vært veldig stas å kunne forske på noe som ikke er blitt forsket på tidligere. Vi har revidert et spørreskjema som presenterer 5 ulike scenarioer med atferd med seksuelt innhold og etterspør hvor seksuelt trakasserende atferden blir bedømt. I tillegg spør undersøkelsen om deltakernes egalitære holdninger, sosioseksuell orientering, holdninger til #MeToo-kampanjen med mer. Jeg har forsket på hvordan seksuelle minoriteter og heterofile bedømmer en homonegativ kommentar mellom to kvinner, to menn, fra en mann til en kvinne eller fra en kvinne til en mann, og hvorvidt denne bedømmelsen endrer seg avhengig av ulike faktorer. Med andre ord, jeg har sett på hvilke faktorer, for eksempel deltakerens, aktørens og mottakers kjønn og legning som påvirker bedømmelse.  Det har vært spennende å se på fordi tidligere forskning baserer seg i stor grad på heterofile, og fordi seksuelle minoriteter kan ha ulikt referansepunkt for sine bedømmelser enn heterofile. Eksempelvis kan man tenke seg at de seksuelle minoritetene antar at andre er like dem og derfor også en del av minoriteten, mens heterofile antar muligens at andre også er heterofile. 

  • Hvorfor har du forsket på det? 

Jeg syntes det var veldig spennende å studere seksuelle minoriteter da dette bidrar til nyskapende forskning. Siden man tenker at man har kommet langt med homofobi i Norge, så var det interessant å undersøke hvor mye underliggende homonegativitet folk oppfatter i små kommentarer som: «Du er så homo, altså». Jeg ønsket derfor å finne ut mer om hvor seksuelt trakasserende folk synes dette er. Funnene tyder på at det er lave skårer av kommentaren som seksuelt trakasserende, så det blir ikke vurdert som gjennomgående trakasserende. Flere slike scenarier må fortsatt forskes på slik at man kan finne ut hvor grensene går for folk flest og redusere slik atferd på arbeidsplassen. 

  • Hva har du funnet ut/hva mener du andre burde vite mer om? 

Analysene mine viste mange forskjellige ting, hvorav de fleste har små effekter. Blant annet tyder funnene mine på kjønnsforskjeller, hvor kvinner finner atferd med seksuelt innhold mer trakasserende enn det menn gjør. Dette støttes av tidligere forskning. Videre viste funnene at seksuelle minoriteter skårer høyere enn heterofile, men at den forskjellen ikke er tilstede når mottakeren er åpent homofil eller lesbisk. Både seksuelle minoriteter synes kommentaren var mindre trakasserende om den utsatte var åpent “skeiv”. Det finnes ingen tidligere forskning på dette, og kan skyldes flere årsaker. Det kan tenkes at dette er på grunn av ulike referansepunkt mellom legningene. Dersom aktøren er en mann, så vurderes homonegative kommentarer mer trakasserende enn om aktøren er en kvinne, men kun når den utsatte er åpent homofil eller lesbisk. Jeg fant også at seksuelle minoriteter synes det var mest trakasserende om en kvinne sa kommentaren til en mann, mens heterofile synes det var verre om det var en mann mot en kvinne. Dette er et overraskende funn og kunne vært interessant å finne ut mer om. Kjønnsrolleteori tilsier at de som bryter med kjønnsroller blir rakket ned på fordi de skiller seg ut fra kjønnsstereotypiene og kan dermed bli mer utsatt for homonegative kommentarer. 

En ting jeg sitter igjen med er den oppsiktsvekkende mangelen på slik forskning på minoritetsgrupper. Jeg anbefaler derfor andre interesserte å lese bacheloroppgavene til de andre på prosjektet og den kommende artikkelen til Mons Bendixen, Andrea Kessler og kollegaer på samme tema! Dette for å bidra til å øke forståelsen av hva som oppfattes som trakasserende og for å utvikle programmer for å redusere trakassering på arbeidsplassen.