Boken Lev godt med din alder av Gunnar Asbjørnsen har som formål å ufarliggjøre de fysiologiske endringene som følger av det å være gammel. Selv sier Asbjørnsen, som er utdannet lege med spesialisering i geriatri, at ”boken er skrevet for vanlige lesere uten spesielle medisinske forkunnskaper”. Formatet er derfor enkelt og lettfattelig, med tidvis humoristisk undertone.
Som mange bøker om alderdom, kan det fort bli litt ”hallelujastemning” av det hele. Visstnok skal det å bli gammel være morsomt. Forsidebildet av to glade eldre men
nesker som holder hender er med på å illustrere dette, og selv om man egentlig ikke skal bedømme en bok basert på dens utseende, fremstår det som litt i overkant.
Heldigvis har Asbjørnsen fagkunnskapen på plass. Det råder heller ingen tvil om at han er genuint opptatt av gruppen han adresserer boken til. Det samme kan vel sies om meg som leser. Jeg er også opptatt av eldre, og blir varm om hjertet når noen kommer med fakta om aldring, heller enn fordommer og forutinntattheter. Det har seg imidlertid slik at jeg også besitter psykologiske briller som er vanskelig å ta av. Jeg blar meg nysgjerrig gjennom side etter side på jakt etter hva som skjer med oss når vi blir gamle. Som forventet av en bok skrevet av en medisiner, savnes det mer helhetlig preg. Det er et voldsomt kroppsfokus.
Psykiske lidelser blant de eldste av oss er kraftig underrapportert og ser ut til å ha høy forekomst. Hvis Asbjørnsen er opptatt av å bryte ned tabuer, burde også dette vært nevnt. Dette kunne med fordel blitt normalisert og sett i sammenheng med fysiologiske og sosiale endringer i den eldres liv.
Man finner kanskje et snev av psykologi i kapittelet ”Utfordringer knyttet til sosiale forhold”, men dessverre handler dette mest om hvordan pensjonisttilværelsen kan være en tilvenningsprosess og tips til hvordan denne kan overkommes på en mest mulig smidig måte.
Asbjørnsen kan likevel sies å være en proaktiv mann. Han er opptatt av å formidle hva som skjer og hvorfor, samtidig som han gir råd for hvordan man kan forebygge og behandle eventuelle plager. Konkrete tips står markert i tydelige, grønne bokser. For den usikre eldre kan dette være et fint oppslagsverk.
Asbjørnsen treffer kanskje tydeligst når han skriver ”Siden egentlige aldersforandringer er beskjedne, vil funksjonsforandringer eller symptomer som dukker opp, ikke sjelden være uttrykk for sykdom eller unormal tilstand som bør utredes. I høy alder øker forekomsten av slik.” Dette er ufarliggjøring og opplysning på sitt beste.
Lettlest skrivestil og Asbjørnsens humørfylte skildringer av erfaringer med eldre gjør den verdt å lese. For de som ikke kan særlig mye om aldersforandringer og hva man bør forvente, er boken god som en innføring. For en dypere forståelse må man nok gå mer omfattende til verks. Til tross for at boken kom ut for tre år siden, er den fortsatt aktuell og gjeldende.
