Kategori: Spalter (Side 3 av 5)

Tissen din er stor nok (Del 1)

En gang for lenge siden, da jeg var ung psykolog, hjalp jeg barn i den virtuelle verdenen habbo.no. Habbo finnes ikke lenger, men i dag tenker jeg på Habbo som en slags online Helsestasjon for ungdom (HFU). Jeg var psykolog på helsestasjon for ungdom i Skien i mange år. Det var kanskje det mest givende arbeidet jeg noen gang har hatt. Når jeg åpnet døren til kontoret mitt, satt ungdommen og ventet. Som sykepleierne snakket jeg om sex, samliv og psykologi.… Les mer!

Den viktige grunnforskningen; ny studie finner nevral sammenheng mellom frykt og angst

Hjernen styrer og regulerer vår atferd basert på aktiviteten til milliarder av hjerneceller koblet sammen i nettverk gjennom tusenvis av mikroskopiske kontaktpunkter, eller synapser. Hvordan aktiviteten i nevrale nettverk bidrar til atferd har interessert og engasjert forskere i lang tid. Frem til nå har slike spørsmål vært vanskelig å besvare på grunn av manglende teknologisk utstyr, men med stadig mer avanserte teknikker og metoder kan vi nå gjøre forsøk man tidligere bare kunne drømme om.

Et nylig publisert forskningsstudie gir en pekepinn på hvordan endret aktivitet i nervecellers kontaktpunkter er nært knyttet til frykt og angst.… Les mer!

Hvor går vi nå, de Beauvoir?

Snart 70 år etter at Simone de Beauvoir skrev «Det annet kjønn» er feminismen fortsatt i rampelyset. For et drøyt år siden lanserte Emma Watson «HeForShe»-kampanjen med sin berømte tale i FN. I Norge har vi fått et nytt parti med feminismen som sin fanesak – Feministisk Initiativ. Og tidligere i høst ble det arrangert Samfundsmøte i Trondheim med den smått tabloide tittelen «Kvinner som hater menn». Et Samfundsmøte der paneldeltakerne slet med å finne en konkret definisjon på hva feminismen er og hvilken vei den skal gå videre.Les mer!

Mental styrke – om å ikke klare seg selv

“Hvordan tenkte Petter Northug i spurten på femmila i VM i Holmenkollen i 2011? Hva motiverte Liv Grete Skjelbreid Poirèe aller mest? Hva er Magnus Carlsens viktigste mentale styrke, og hvorfor har Cecilia Brækhus en mental sperre for å slå ut motstanderen på knock-out?” 

Dette er salgspitchen til boken ”Norske vinnerskaller” hvor blant annet psykolog Arne Jørstad Riise og professor i idrettspsykologi Anne Marte Pensgaard skriver. Det er sikkert en fin bok, jeg har aldri lest den. I stedet ønsker jeg å utfordre hvordan vi tenker om mental styrke.… Les mer!

Kjære fremtidige pseudo-kollegaer

Denne teksten er skrevet av Stine Nygård, som har en bachelorgrad i psykologi fra Universitetet i Tromsø.

Jørgen Flor har de siste ukene skapt store reaksjoner blant norske psykologistudenter med snakk om A- og B-psykologer og et mulig fremtidig klasseskille i fagmiljøet. Førstnevnte er i følge Flor de hjemmekjære og elite-opphengte profesjonsstudentene, og sistnevnte er de vel så prestisjejagende, dog mer eventyrlystne, studentene som tar omveien til den etterlengtede “tittelen” i utlandet.

Mine kjære fremtidige pseudo-kollegaer. Hva mer skal til for at dere skjønner at vi må ta en skikkelig vårrengjøring av psykologimiljøet i Norge?… Les mer!

A-psykolog eller B-psykolog? Samma det vel.

Denne teksten er skrevet av Geir Hustavnes, som er psykologistudent ved Høgskolen i Lillehammer. Han har tidligere studert psykologi ved NTNU.

Jørgen Flor diskuterer og ytrer sin bekymring for kvalitetssikringen av psykologistudenter med utenlandsk kliniskutdanning, i sitt innlegg fra 30. oktober. Dette skapte reaksjoner og han fikk svar den 4. november Jens Ruud og Simen Holm, to kandidatstudenter i Danmark. Man ser her tendenser til en opphetet debatt om et tydeligvis sårt tema.

Som den engasjerte psykologistudenten jeg er, klarer jeg ikke å holde meg på sidelinjen og ønsker å ta opp noen egne meninger og bekymringer.… Les mer!

Når viktige spørsmål drukner i personfokus

30.oktober skrev jeg om et mulig klasseskille blant norske psykologer. Jeg var, og er fremdeles, bekymret for den manglende debatten om dette. Nyheten for meg er omfanget av studentmassen som er utenlands, uten lovnader om forhåndsgodkjenning fra SAK (Statens Autorisasjonskontor for Helsepersonell). Studieløpene bør derfor være en naturlig del av diskusjonen om norsk psykologutdanning.

Reaksjonene har ikke latt vente på seg, og det er i utgangspunktet bra. Formålet med debatt er jo nettopp meningsutveksling. Samtidig er det alltid en viss risiko forbundet med å berøre kontroversielle tema som dette.… Les mer!

B-psykologene kommer – heldigvis!

Denne teksten er skrevet av Jens Ruud og Simen Holm, som begge er studenter ved profesjonsstudiet i psykologi ved Syddansk Universitet.

30. oktober skrev Jørgen Flor en artikkel om tilstrømning av svakere B-psykologer fra utlandet. Som to vordende psykologer fra utlandet følte vi et behov for å svare.

Kjære Jørgen Flor,

Se for deg to psykologer. Psykolog A har tatt samme fag om og om igjen i fem år for til slutt å komme inn på et seksårig studie. Psykolog B innså at mulighetene var få uten 56 poeng fra videregående, flytter til utlandet, får toppkarakter på bachelorgraden, kommer inn på en prestisjefylt, klinisk master – og er ferdig utdannet på fem år.… Les mer!

Generasjon prestasjon – på medisin

Tall fra reseptregisteret viser at rekordmange barn og unge får utskrevet resept på antidepressiva og sovemedisin. Profilerte psykologer og leger begrunner økningen i at langt flere unge i dag sliter psykisk, enn hva man kunne se for bare få år siden. Særlig prestasjonssamfunnet og det enorme presset som legges på den yngre generasjonen trekkes frem som utløsende faktorer til psykiske plager. Trass den store økningen i plager blant unge rapporterer rådet for psykisk helse at kun en av fem henvender seg til profesjonell hjelp.Les mer!

B-psykologene kommer

Se for deg to psykologer. Psykolog A er utdannet på et av Norges mest prestisjetunge studier, med ekstremt høye karakterkrav. Han har gjennomgått tre-fire semester med pasientarbeid under kyndig veiledning. Psykolog B er utdannet ved Bjørknes Høyskole, fått karakteren C i snitt på bachelorgraden og gått videre til en forhåndreservert plass på en to-årig mastergrad i Budapest. Hva tenker du nå?

10551796_10153243281591586_841560587_nEt økende antall unge håpefulle psykologstudenter vender hjem til Norge. Nærmere to hundre norske studerer psykologi bare i Ungarn. Mange går en kronglete omvei for å nå drømmen så mange av oss deler; psykologtittel og en givende hverdag i helsevesenet.… Les mer!

Hvor? Hvordan? Dorsalstrømsårbarhet hos premature spedbarn

Skrevet av: Ekaterina Zotcheva

Når vi navigerer gjennom omgivelsene våre, samler vi kontinuerlig opp perseptuell informasjon om verden rundt oss, slik at vi kan beregne og tilpasse vår neste bevegelse. Vår neste bevegelse vil i sin tur være med på å styre hva vi ser, hører og kjenner, og på denne måten kan en si at det vi sanser og det vi gjør er gjensidig avhengig av hverandre. Selv de mest automatiserte bevegelsene, slik som gange, må tilpasses de konstante endringene som skjer i våre omgivelser.… Les mer!

Kosmetisk frigjøring

Skrevet av: Johanna Dahlberg, psykologistudent 

Her kommer en svært ærlig og kvalitativ beskrivelse av min opplevelse av å føle et behov for en kosmetisk behandling jeg fysisk ikke trengte, men som samtidig var veldig nødvendig for mitt selvbilde og min livskvalitet.

Johanna_DahlbergDet finnes ingen kul måte å fortelle omverden at man er misfornøyd med eget utseende. I hvert fall ikke hvis man ikke kan gjøre noe med det på egenhånd. I et samfunn der normen er å være “naturlig vakker”, føltes det veldig tabu å skulle jukse seg til et bedre selvbilde.Les mer!

Føkk følelsene

Prestasjonssamfunnet. Et ustoppelig monster som knuser selvbilder på sin vei mot ragnarok, som forgifter oss med psykdom og gjør oss til apatiske produksjonsroboter i et evig jag etter klikk og likes. Kun yoga, meditasjon og mindfulness kan bidra til midlertidig symptomlette og gi oss de små pustehullene vi sjeldent unner oss. Aldri har det vært viktigere å kjenne etter og forstå seg selv. Bekymringsindustrien står klar med apps, kurs, bøker og ikke minst terapeuter.

Et lite utvalg forfattere forsøker å se på denne utviklingen med psykologbrillene av, eller i alle fall hvilende i håret.… Les mer!

Søt kunnskap

Kunnskap er makt til å ta egne, gjennomtenkte valg basert på informasjonen tilgjengelig. Kunnskap bør være grunnlaget for våre valg og avgjørelser, som resulterer i potensielle fremtidige konsekvenser. Som et illustrativt eksempel tar jeg for meg sukker og hvordan sukker påvirker oss. Vi vet at sukker er ikke er spesielt bra for oss, men hvorfor er det egentlig så farlig? Fordi man kan bli tykk av å drikke for mye brus? Ja, men også fordi det påvirker kroppens viktigste organ, hjernen vår, i større og mer skremmende grad enn hva man tidligere har antatt.Les mer!

Metodeløse psykologer

Skrevet av: Jørgen Flor og Sigbjørn Henning, psykologstudenter ved NTNU

Evidensbasert praksis. Begrepet kan få det til å gå kaldt nedover ryggen på mang en psykolog. For noen vekker det assosiasjoner til strømlinjeformet samtaleterapi, New Public Management og diktatorisk styring av arbeidshverdagen. Andre opplever seg ikke like truet. For mange psykologstudenter derimot, er det et fremmed begrep.

I Norsk Psykologforening sin prinsipperklæring om evidensbasert praksis slås det fast at tre komponenter er sentrale. Klinisk ekspertise, skreddersøm til pasienten og best tilgjengelig forskning.… Les mer!

« Eldre innlegg Nyere innlegg »