Bokanmeldelse av Tvangstanker og tvangshandlinger hos barn og unge – Psykologiske og medisinske perspektiver på forståelse og behandling, av Robert Valderhaug og Tord Ivarsson.

Skrevet av Marielle Bjørkheim     

Foto: Gyldendal

Foto: Gyldendal

Forfatterne, Valderhaug og Ivarsson, har lang erfaring fra feltet og har begge jobbet både som klinikere og forskere. De er en del av gruppen bak Nordic Long-term OCD treatment study (NordLOTS). I boken har de som mål å se på tvangslidelse fra et barneperspektiv, og den skal gi en oppdatert og utfyllende gjennomgang av både medisinsk og psykologisk kunnskap på feltet. Målgruppen er hovedsakelig fagpersoner, men forfatterne håper at boken kan ha verdi også for foreldre og andre som er interessert.

Hovedtemaet i boken er tvangslidelse (OCD), en sykdom kjennetegnet av tvangstanker og/eller tvangshandlinger. Rapoport (1990), en av de fremste forskerne på lidelsen, beskriver den som et våkent mareritt. Mange barn med OCD skjemmes over tankene og atferden sin, noe som fører til at de forsøker å skjule de. Dette, sammen med høy komorbiditet med andre lidelser, bidrar til at den er vanskelig å diagnostisere, og derfor har OCD også blitt kalt den skjulte lidelsen. Noen forstyrrelser, som generalisert angst, tics/Tourettes syndrom, autismespekter forstyrrelser og ADHD, ligner på enkelte OCD-symptomer. Psykiatriens kameleon er derfor et annet kallenavn for OCD da den lett kan forveksles med andre tilstander. OCD har altså en rekke kallenavn, der den første peker på alvorlighetsgraden av lidelsen mens de to andre beskriver at den ofte opptrer sammen med andre lidelser og er vanskelig å diagnostisere.

Bokens oppbygging og struktur er veldig ryddig og oversiktlig, noe som gjør den lettlest. Den har en rød tråd og en naturlig progresjon i tema for kapitlene ved at den starter med generelle temaer som epidemiologi, kliniske trekk og familiefaktorer, før den går over til utredning og diagnostikk, nevrobiologi, behandling og avslutter med en diskusjon av behandlingsresistens og fremtidige utfordringer for feltet. På slutten av nesten hvert kapittel introduserer forfatterne kort temaet for neste kapittel og redegjør for hvorfor de vil se nærmere på temaet.

I kapittelet om nevrobiologi var det noen forklaringer og én figur som jeg måtte lese flere ganger for å forstå. Dette kan ha sammenheng med at biologi-kunnskapene til bokanmelderen er blitt litt glemt, men kan også skyldes at forklaringene ble for kortfattede. I tillegg bruker forfatterne en analogi om nevron som en elektrisk kabel. Denne analogien kunne de droppet, spesielt siden de selv sier at det er en dårlig analogi og hevder den er for mager og ikke fungerer i synapsen.

woman-2775271_640

Så, klarer Valderhaug og Ivarsson å nå den målsettingen de satte seg? Etter min mening gjør de det. Boken gir en god beskrivelse av lidelsen og dens kliniske trekk, og hvordan familiesamspillet påvirker og kan bli påvirket av et barn med tvangsproblematikk. Samtidig presenterer boken mye forskning, og en grundig gjennomgang av ulike hensyn man må ta under utredning og diagnosesetting. Psykologisk og medikamentell behandling blir utfyllende presentert, samt er det en diskusjon av ulike hensyn, som for eksempel komorbiditet, som man må ta under behandlingen. Boken passer nok best til fagpersoner, både forskere og klinikere, men deler av boken vil sannsynligvis også ha verdi for foreldre og andre.

Referanse:
Rapoport, J. L. (1990). The waking nightmare: An overview of obsessive compulsive
disorder. The Journal of Clinical Psychiatry, 51(11), 25-28.

Valderhaug, R., & Ivarsson, T. (2014). Tvangstanker og tvangshandlinger hos barn og unge.
Oslo: Gyldendal.